annen hver helg når hun er 6 måneder?

[Anonym bruker]

Lurer hva dere mener, faren har lyst til å begynne ha henne fast annen hver helg, itillegg til den ettermiddagen han har fast fra før... Han har hatt henne en gang i uka siden hun ble født, pluss han har hatt henne på ca 7-8 overnattinger til nå.... Jeg syns det er bra han vil, og vil gjerne ha en sånn ordning nå selv... Men er redd hun vil ta skade av det, at det blir for lenge vekke fra meg... Noen som har lignende erfaringer... Jeg har egentli kjempelyst å begynne en sånn ordning, for jeg tror det blir bra for hun og faren å få tettere kontakt, å jeg kjenner det hadde vært deilig med litt avlastning.... Hva tror dere? Er det for lenge med en helg?

[Anonym bruker]

IKKE bry deg om hva andre mener.

Du må lytte til ditt eget hjerte.

 

Hva er det du selv vil?

 

Men tror ikke hun tar skade av å være borte fra deg en helg.

 

 

Men du må være helt sikker på hva du vil ellers kommer det til og gnage på deg.

 

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

jeg hadde ikke gjort det med en sånn liten baby.

men vist du føler babyen din er moden for det så hvorfor ikke?

[Gjest]

Det skader ikkje å prøve det, og fungerer det bra så er jo det bra for alle parter.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror en mor er utstyrt med en dose instingtere ovenfor sitt barn og disse instingtene forteller hva som er rett og gjøre for akkurat dette barnet,

 

om du føler at dette er riktig så tror jeg at det er stor sansynlighet for at det er akkurat det.

 

 

[Anonym bruker]

dytter:)

[Anonym bruker]

Kanskje dere kan øke samværet litt til før det blir fast annenhver helg? Hva med lørdag til søndag en gang i måneden først, så evt 2 ganger i mnd og når det har stabilisert seg, så kanskje det kan økes videre til annenhver helg??

Synes det er fint pappa'n tar initiativ og kan. DU må finne ut hva du synes og hva du føler er riktig.

Min unge er også 6 måneder, men pappa'n er ikke på samme sted som pappa'n til barnet ditt. Han kan ikke være alene med barnet, hadde ikke visst hvordan han skulle få helgen til å bli en positiv opplevelse tror jeg... (hverken for han eller barnet)

Han er veldig usikker på barn...

 

Håper dere finner en løsning som fungerer for dere alle 3 !!

[Ane**]

Far til min eldste hadde annahver helg fra hun var 6 mnder. Og fra hun var 3 måneder og frem til 6 hadde han hun fast hver fredag-lørdag.. Og jeg tror nok ikke hun har tatt noen skade av det nei.. Jeg ser tvert imot en jente som har vokst opp og vært 100% trygg på faren sin fra første stund.

[Anonym bruker]

jenta mi var hos pappaen en dag i uka og annenhver helg fra hun var to mnd:) i dag er hu 7 år og ikke tatt noen skade:) hu er kjempe glad i pappaen sin.

det er jo hans barn og så. så lenge jeg ikke ammet henne så jeg ingen grunn til at han ikke skulle få lov:

[Anonym bruker]

dette må du finne ut av selv, du kjenner babyen din best

 

men man må tenke på at det er en grunn til at far ikke kan "kreve" overnattings samvær med en baby.

 

det er fordi en baby tror den er en del av mor til de er rundt ca 7-9 mnd, da starter også som regel separasjons angsten,de skjønner at de er et eget individ.

å det kan være smertefullt hos noen babyer.

 

det er ikke samværet med far som er problemet, men fraværet av mor.

 

men dere vil jo fort finne ut om dette er noe babyen din vil takle

[Anonym bruker]

sorry, men hvordan klarte du å være borte fra en nesten nyfødt baby??

hadde følt jeg totalt sviktet babyen min..

beklager men jeg kjøper ikke argumentet om at det er hans barn å, her er det bitte små mennesker man skal tenke på FØRST så får mor og far vente med sine behov.

 

husk!! evnt. senskader så dukker ikke opp før i tenårene/voksen alder..

 

jeg vokste opp med en far som var mye borte på jobb, men er helt trygg på han å elsker han for det:))

 

[Ane**]

"sorry, men hvordan klarte du å være borte fra en nesten nyfødt baby??

hadde følt jeg totalt sviktet babyen min..

beklager men jeg kjøper ikke argumentet om at det er hans barn å, her er det bitte små mennesker man skal tenke på FØRST så får mor og far vente med sine behov."

 

 

Dette syns jeg var slemt sagt! Der har jo ingenting med å ikke sette babyen først. Tvert imot! Faren til min eldste hadde henne 2 ettermidager i uka fra hun var 6 uker gammel. Ja. Og det har da nada med å ikke sette barna først å gjøre!!! Vi gjorde det av den enkle grunn at hun skulle bli like godt kjent med han som med meg. Mammaer & papper som bor sammen klarer da å gå på butikken mens pappaen er hjemme med babyen... Hvorfor er det da slemt av en alenemor å la pappaen være med babyen??

 

 

[Anonym bruker]

Er så innmari mange dumme folk her inne.... LES hva det står om tilknytning...Folk tenker først seg selv...så ungen... På tide å bli voksen?

[Anonym bruker]

Føler det slik med slike debatter jeg at det KUN er mor som er skikket til å ta vare på barnet.

 

DET ER DET DA OVERHODET IKKE.

 

Hva hvis mor døde??

Skal ikke far få ha barnet da heller?

 

 

FAR HAR LIKE MYE RETT SOM MOR TIL SAMVÆR!!!!!!!!!

 

[liten og lettmett]

Feil! Det er barnet som har rett på samvær med begge sine foreldre.

 

Når det er sagt er enkelte barn klare for overnatting borte når de er 2 måneder, andre 2 år.

 

Som en så fint sier her, hva gjør man i et parforhold? Jo da er jo den andre hjemme med barnet. Og det er da ingen som hyler om mor går i butikken, reiser på fest eller overnatter borte om det er far som er hjemme.

 

Til hovedinnlegger:

Om barnet og far har god kontakt og kjenner hverandre godt, ville jeg selv ikke vært i tvil. Og særlig da ikke om du føler barnet vil takle dette

 

Men; jeg hadde nok kanskje trappet opp over en periode. Ikke gått rett på 2 overnattinger annenhver helg. Men heller tatt en natt annenhver helg i et par måneder og så utvidet. Men det er min mening, du må selv føle på hvordan du, far og barnet vil takle en slik overgang.

[Anonym bruker]

Helt enig i at en opptrapping er lurt og at du er tilgjengelig og edru slik at hvis det ikke går kan du steppe inn og komme til ungen.Til dere vet at det fungerer. Synes du fortjener 2 fri helger i måneden jeg...

[Trebarnsmamma2010]

Vi har hatt det, og i dag har vi en trygg og selvsikker jente på 3 år som gleder seg både når hun skal til pappa og til meg igjen. Aldri grått ei tåre pga samvær med den ene eller andre av oss.