Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei! Jeg kvinna meg opp i går og sendte en sms om at kom til å reise den fredagen, og at vi ikke kunne passe ungene. Som jeg hadde regna med så ringte hun meg rett etterpå og lurte på hvorfor jeg hadde ombestemt meg! Jeg var veldig rolig og saklig og forklarte at jeg ikke hadde ombestemt meg, men at jeg bare fastholdt at jeg hadde sagt nei.

 

Hun spilte veldig på min dårlige samvittighet " å, nå blir ungene så lei seg /skuffa" osv, men etter en stund så fikk vi faktisk en ganske god samtale (synes jeg ihvertfall). Hun er jo egentlig en smart og dyktig dame, men bare litt vel selvsentrert til tider. Jeg fikk sagt fra at vi ikke liker det når hun skal mase seg til barnevakt, men at vi sier ja om det passer, og at hun må godta et nei. Sa også fra om at de er veldig raske til å si nei til å hjelpe oss, og at det føles som om de utnytter det at vi ikke er så travle på fritida og at vi er veldig snille.

 

Jeg følte meg veldig ok etterpå, og synes virkelig at jeg hadde fått sagt det jeg ville. Er vel litt usikker på hva hun valgte å høre, og om hun er sur, men det får i tilfelle bli hennes problem! Så gjenstår det bare å se om det blir noe varig endring på dette...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...