Hvorfor vil noen ha barn?

[Anonym bruker]

Dette er enten helt riktig eller helt feil forum å legge dette inn på, kanskje kan dere hjelpe meg. Min samboer har et barn fra før, og nå ønsker han at vi skal få barn sammen. Men det finnes ikke en eneste celle i kroppen min som ønsker barn! Jeg forguder mine tantebarn, det samme med barnet til kjæresten min! Vi har et stabilt forhold, god økonomi og mye omsorg og kjærlighet å gi.

 

 

Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde det brennende ønsket om barn som dere har! Så hvorfor har jeg ikke det?

 

 

 

[Gjest]

Noen av oss er ikke laget sånn:-)

 

Mange har det bra uten barn også.

Alle er forskjellig.

[Anonym bruker]

Jeg tror heller ikke alle ønsker barn. Vi ville ikke ha og tenkte ikke på barn før vi var rundt 25/26, da kastet vi prevansjonen og ble prøvere. Det tok 3 år før det klaffet for oss. På en måte er jeg nesten litt glad for at det tok så pass lang tid før første kom, vanskelig å forklare hvorfor jeg er "glad" for at det tok tid..

Har venner som har valgt bort barn og det respekterer jeg, sånn er det bare. Det kan hende du rett og slett ikke er klar og trenger mer tid på deg. Tror mange lever et fanastisk liv uten barn også. For meg ble det riktig å få barn

[Anonym bruker]

Tror det avhenger litt av alder også. Du skriver ikke hvor gammel du er, men er du fortsatt i 20 årene har du jo kjempegod tid. Jeg har nok alltid hatt lyst på barn men fant ikke mannen før jeg var over 30. så tok det noen år å overtale, så noen år med prøving og nå er jeg gravid på første IVF forsøk, 36 år.

Jeg jobber på barneskole i 1. 4. klasse og syns det er veldig gøy medbarn.

Er dere mye sammen med barnet hans?

[Anonym bruker]

Tror som de tidligere har svart her, at det er ikke alle som ønsker barn. Kanskje vil ønsket komme senere, håper bare du ikke får barn med ham bare fordi han ønsker det. En slektning av meg skulle aldri ha barn, var ikke for henne og hun har nå en gutt på snart 3 år, og hun er 33=)

Så det kan komme, men ikke stress med det.

 

[Anonym bruker]

Det er jo slik at folk er forskjellige og ikke alle vil det samme. Selv har jeg alltid hatt lyst på barn, men min søster bestemte seg i tidlig alder at det ikke var noe for henn. eHun ønsket et liv uten forpliktelser hvor hun kunne reise og leve livet på sin måte. Dette har hun gjort og hun har aldri sett seg tilbake. Hun har rett og slett ikke lyst på barn, og jeg mener at det ikke er noe mer unormalt enn det at jeg har lyst på barn.

 

Men for ditt forhold sin skyld er det nok viktig at du opplyser sambo om dine følelser rundt det å få barn, slik at han ikke går rundt men den idé om at han kan "omvende" deg. Tror ikke det er så lurt å få barn bare for å få barn, verken for deg eller ungen.