er jeg urimelig? langt innlegg..

[Anonym bruker]

jeg å sambo har snakket litt om det med barn....men han vil ikke ha barn før han i allefall er 25år....helst 30år....

å nå er han snart 23år.......

jeg vil gjerne ha barn nå! men er greit å vente ltt...men jeg har fådt beskjed fra legen og av gynekologen at jeg burde tenke på å prøve snart viss jeg bli mamma.......da jeg har 3mageopperasjoner bak meg og har endometriose....så jeg må prøve en stund å må høyst sannsynelig ha hjelp for å kunne bli gravid!

 

er jeg veldig egoistisk som synes han skal se min side av saken??

han synes det er greit om vi blir barnløse!!!!!:'(

 

vi har nå vært i lag i over 1år å kjøpt oss hus i lag! å vi har ett stabilt forhold

 

jeg vil ikke gå bak ryggen på typen,men synes han er urimelig som ikke skjønner mini side av saken.

 

han vet at jeg ikke bruker noe prevensjon,å han vet at jeg ikke tar abort under noen omstendigheter!!!!!!

 

hilsen frustrert

[Anonym bruker]

hva skal jeg gjøre?????

noen som har forslag???

 

hilsen frustrert

[Mamma til rakkerunge]

Kan egentlig ikke uttale meg så veldig. Er selv 23..og har lyst på barn. Situasjonen her er litt annerledes, siden vil allerede har et barn som vi må planlegge livet rundt (hans barn). Og da får man jo automatisk lyst på et til nesten.

 

Men personlig synes jeg det er kjapt å begynne med barn allerede etter ett år. Vi har vært sammen i snart 5 år, og det er jeg glad for. Men lysten hos meg har vært variende, og så økt gradvis. Og det føles utrolig urettferdig at vi skal ta hensyn til deres ønsker, men ikke vice versa.. dessverre.

 

Ville nok ventet litt til før jeg tok opp emnet igjen. Ting kan forandre seg når man bor sammen, hus, regninger osv. Kanskje innser du at du også vil vente og kanskje innser han at timingen faktisk er ganske bra likevel. Min samboer er snart 26 og ikke klar overhode tror jeg. Og kjenner nesten ingen gutter under 25 som med åpne øyne har valgt å bli far.

 

Så er noe som skjer mellom 25-30 føler jeg. Selvom noen her inne har menn som er godt over 30..

 

Ingen oppmuntrende ord. Kun kompromiss og tiden som hjelper dessverre

[Tøydukka]

Jeg vet ikke om det jeg kan komme med er til oppmuntring eller hjelp, men jeg skjønner at du har det vanskelig. Men jeg ville foreslå at du kanskje kunne ta med deg samboeren din til legen eller gynekologen for en samtale. Det blir kanskje litt mer håndfast for ham hvis det er noen andre fagkyndige som snakker om det.

 

Ellers går det jo også an å adoptere barn, dere trenger jo ikke å bli barnløse selv om du ikke kan bli gravid. Det kan du tenke over som alternativ, hvis du ikke allerede har gjort det.

 

Men uansett må dere jo bli enige om noe, å bruke prevansjon eller å ikke bruke. Han bør jo sette seg inn i din side av saken, men det er jo også viktig at du tar hensyn til og ser hans side. Har han forresten begrunnet hvorfor han ikke er klar for barn?

 

Krysser fingrene for at dere finner en løsning, ihvertfall:)

[Anonym bruker]

takker for svar.

vi har bodd i lag siden vi vart i lag,men har nettopp kjøpt hus i lag.

 

han sier at han ikke er klar for å gi opp ungdoms livet,jeg prøver å fortelle han at han får fortsatt dra på snøscooter tur m gutta,feste osv.....han fester ikke mye så han har ikke mye å være redd for å miste noe....

 

jeg tar hensyn til at han ikke vil ha barn,men han syns det er greit at jeg ikke bruker prevensjon.

grunn til at jeg sluttet på p-pillene er at jeg fikk så sterke kramper i livmoren under menstruasjon....å legen og gynekolgen sa at jeg måtte slutte på p-pillene.

jeg er og veldig plaget med vann cyster på eggstokkene...å di sier det kan bli ett problem når vi bestemmer oss for å prøve på å få barn.

 

skal prøve å snakke med han nå i helgen å få han til å se min side av saken i det minste.......forventer ikke at vi skal hoppe i det med en gang,men at vi kan bli enige om at vi kan begynne å prøve om 1års tid eller 2.......

men sist det emne kom på bordet så sa han at han skal i alle fall være 25,men heldst 30år......å da var det ingenting jeg hadde jeg skulle ha sagt engang:(

 

håper bare han kan se hvordan ting er for meg....

 

jeg var gravid for 3 år siden....men mistet i uke 10....det var med xn min.

 

jeg spurte sambo om han hadde blit i lag med meg om jeg hadde hadt ett barn fra før av å da sa han ja.......

[Miss Misantrop]

At du har blitt gravid en gang er jo supre nyheter, men det er jo tre aar siden og tid er jo en faktor her. Det er helt menneskelig aa ville produsere egene barn. Din situasjon er jo litt som aa gaa barnelos inn I et forhold naar man er 39.. Det haster. Aa ikke bruke prevensjon er kanskje ikke nok. Ivf tar tolmodighet og krever utholdenhet fra beggeparter.. Her maa det nok en saerios samtale til sporenstreks. Men jeg ville ikke ha tatt denne samtalen for du mener at naa eller aldri. Aa sette datoer frem I tid har ikke vist seg aa vaere veldig effektivt inne paa disse sidene- hvis ikke det har vaert noe helt spesiellt man har ventet paa som ny jobb eller ferdig med studier. Ser ikke ut til at en mann kan forholde seg til en dato I 2010 liksom.

[Anonym bruker]

takker for alle svar!:-)

skal sette meg ned å snakke med han i helgen......å få han til å forstå min side av saken!!

å denne gangen skal han ikke få lure seg unna med teite svar eller unnskyldninger!

 

håper han kan se min side av saken.....skal gi han tilbudet å bli med meg til gynekologen eller legen....så kan han jo får høre det fra fagkyndige....karnsje han ser alvoret i det da......

krysser fingrene;)

[gladilivet]

Skjønner deg godt, men 23 år er jo litt tidlig da..... Foreslår at du holder de eggstokkene litt i ro og bringer det på banene når han er 25-26år. Så frem til du starter i en alder nærmere 25 enn 30 går det sikkert bra. Slapp av, stress ødelegger også...