Frittalende småbarn

[Anonym bruker]

Min niese er et særdeles frittalende barn, hun sier det hun mener, og det høyt og tydelig.

 

I køen på butikken en gang peker hun på en eldre dame rett foran i køen og sier høyt; Se mamma, der er heksa i eventyrboka mi!!

 

Hun holder på å slutte med smokken, moren har argumentert med at hun må slutte med smokken ellers får hun "tenna på tørk". Dette ble naturligvis også kommentert når hun peker på en voksen mann og sier; Mamma, han der har HVERTFALL brukt smokk lenge, for HAN har tenna på tørk han!

 

Som dere sikkert forstår oppstår det noen småpinlige situasjoner for mor når barnet sier slike ting. Før de skulle på besøk til storbyen (altså; Oslo), satte hun seg derfor ned med jenta og lagde en avtale om at dersom hun så noe eller noen hun synes var rare eller spesielle, skulle hun ikke si det da, men de kunne heller snakke om det når de kom hjem. Jenta var hjertens enig i dette. De satte seg på t-banen og barnet begynte på sin sedvanlige måte å pirke borti moren... "Du mamma..." "Ja..." sier moren nølende, lettere nervøs for kommentaren hun VET vil komme... "Han mannen DER," sier jenta høyt og peker på en mann som sitter rett ved siden av dem, "HAN skal vi prate om når vi kommer hjem!"

 

De barna de barna...

[Anonym bruker]

Hahahaha... de er så morsomme disse barna:) Jeg kan ikke annet enn å le, men utrolig flaut å være voksen å være med disse barna ut på tur! Hehe...

 

Har et søskenbarn som også sier rett frem hva hun mener. Vi var i et kjøpesenter, der hun spaserte bort til en mann i rullestol og spurte hvorfor han satt i rullestol, og lurte på om det var fordi han hadde drukket for lite melk? (Det var på den tiden, hun ikke ville drikke så mye melk, og vi fortalte henne at det måtte hun gjøre for å få sterke ben) Heldigvis tok mannen det fint, og forklarte henne at det ikke var derfor han satt i rullestol osv... Da hadde vi lyst til å synke i jorden alle sammen, det var skikkelig pinlig.