ang dårlig samvittighet

[moder3]

Jeg har sett at det er flere slitne mødre her, som også har dårlig samvittighet når det gjelder aktivitet og barn.. Selv er jeg alenemor for to (1 og 4 år),student i tillegg til noe jobbing innimellom, barna er i barnehagen på dagtid men uten mulighet for avlastning på ettermiddager og i helg. Det er jo så mye man skal rekke; gjøre ferdig jobber og skoleoppgaver, vaske hus, vaske klær (selv om det går en maskin hver dag i snitt blir liksom kurva aldri tom..), lage mat, stelle barn, leke med barna..

 

I ukedagene er vi stort sett ikke hjemme før etter 4 fra barnehage og skole, og da er det full fart med middag, så rydde/vaske, og plutselig er det kveld og kveldsmat, etterfulgt av bading og lesing/legging. Ikke en natt uavbrutt søvn på natta pga aktiv ettåring som er glad i å sove med mamma..

 

I helgene er jeg ofte så slapp at jeg nesten ikke orker gå ut slik jeg alltid gjorde med førstemann, de lange trilleturene uteblir.. Føler at det er i helgene jeg virkelig skulle trådd til, tatt med minsta i pulken og dra til fjells på ski, dyrke ski-interessen til størstemann osv..men.. Ungene er jo blide og fornøyde de, men det er akkurat som jeg synes jeg ikke får gitt dem alt pga mitt eget begrensede aktivitetsnivå, og det er kjipt..

 

men det blir vel bedre når dem blir litt større tenker jeg, når de krever litt mindre og mor får mer energi til overs.. Hvordan er det med dere andre? Er dere mye ute i skog og fjell eller hva bruker dere helgene til sammen med barna?