Vil dere se litt på dette? er jeg urimlig??

[vi blir 4 :o)]

Vår sønn på 15 mnd har vært mye syk etter barnehagestart, og da har jeg vært hjemme fra jobb hver gang. Mannen min har så langt ikke vært oppe med han på natten når han er syk, eller på noeon annen måte merket dette.Til daglig ordner jeg alt som har med lillegutt å gjøre!

 

I dag tidlig toppet det seg for meg, etter en natt med max 3 timers søvn, hvor lillegutt kastet opp ca 10 ganger. mannen min lå på gjesterommet, mens vi to lå i sengen. Jeg ordnet alt, og vekket han kun en gang for å høre om han kunne blande litt saft til lillegutt.

På morgenen vekket jeg mannen min 3 kvarter før han skulle stå opp ( kl7 ) og spurte om jeg kunne få sove litt ettersom jeg skulle være hjemme med sykt barn hele dagen. Det var uaktuelt, og det hele endte med at mannen min avlyste et møte, sov videre og dro på jobb klokka 10. Det skal sies at han aldri har avlyst et møte for å passe junior.. Jeg spurte om han kunne dra innom bensinstasjonen og kjøpe cola og loff til oss, men det synes han ble noe pes.. i stede måtte jeg og lillegutt dra ut.. Flaks at ingen av oss kastet opp i bilen..

 

Mannen min jobber mye, og jeg er alene med lillegutt 3-4 kvelder i uka. Jeg jobber bare 80 % noe han kontinuerlig skylder på når jeg ber han gjøre noe.. men sånn situasjonen er i dag kan jeg ikke jobbe mer, da jeg har mere nok med hus, alt som hører til der, barn, sykdom mm.. jeg skjønner jo at mannen min blir sliten av å jobbe mye, men jeg blir sliten av å måtte gjøre absolutt alt annet, ettersom jeg jobber så "lite".. Jeg ofrer i tillegg min egen karriere, da det ikke funker for oss å fokusere på karriere begge to, når vi har barn.. det er en selvfølge for meg, men jeg kjenner jo at jeg blir sur når det ikke verdsettes!

jeg har ikke overskudd til noe, og da sier han bare, hvorfor legger du deg ikke klokka syv da.. jeg ber han ta lillegutt mer, men han sier han ikke orker.. blir gal jeg!

 

ooohhhh... blir så sinna. men er jeg urimlig? begynner å lure når jeg hører argumentene til mannen min..

[temi & keli]

Jeg hadde pakka sakene mine og dratt! Uten tvil..

Da hadde du i alle fall fått en "unge" mindre å rydde opp etter, lage mat til og ta hensyn til..

 

*provosert*

[mammamamut]

Nei du er ikke urimelig! Hadde sambo oppført seg slik hadde han ikke vært min sambo lengre! Dere er foreldre begge to og den rollen kommer foran ALT!!

Synes din samboer er utrolig egoistisk som bare tenker på seg selv.

[___]

Jeg synes ikke du er urimlig, men jeg tror dette er noe vi til en viss grad må forvente der far ikke har vært mye på banen i forhold til permisjon ol. Vet ikke hvordan det ble løst hos dere men tror slike holdninger er å forvente intil det blir vanlig at mannen tar sin del av permisjonen og ansvaret for barna helt fra de er små.

[Guttemamman:-)]

Du er IKKE urimelig nei!!!! Selv jobber jeg 50% og sambo mere enn 100% men allikevel står han oftere opp om nettene enn meg. Og han skjønner at det er minst like slitsomt å gå hjemme, noe han ser når jeg har arb.helg og han og junior er mest hjemme alene. Tving mannen din til å ta noen sykt barn dager så skal du få se en kar som blir sliten he he. Å si at du skal legge deg syv er også dustete...hvis jeg legger meg syv når skal jeg da rekke over alt husarbeidet??

[Mamma Mirabell]

jeg jobber 100 prosent ( ikke akk nå for nå er jeg hjemme med en på 8 mnd) men jobber ellers 100 prosent og har en barn ved siden av. En på fem nå.

 

Det er jeg som tar meg av det meste i huset og det er jeg som er hjemme med barna når de er syke. Det er jeg som er oppe om natten og det er jeg som sover miniiiimalt

 

Det er går fint for meg å jobbe fult og samtidig ta seg av alt annet. Trenger ikke jobbe 80 prosent for det.

 

Mannen min jobber en del på kvelden han oxo så vi er mye alene.

 

Alt dette går fint og jeg syns du klager mye på akk det ( men det er meg)

 

At mannen din ikke kunne stå opp litt før wr helt på trynet. Mannen min hadde stått opp med en gang.

AT han ikke kunne kjøre innom å handle litt for dere; det er en selvfølge at han skal tilby seg mener jeg.

 

Men ingen er like og det er opp til deg og mannen din hvordan deres familie skal fungere

[Gjest]

Kjenner det ruller rundt for meg når jeg leser innlegget ditt!!

Hadde samme Problemet når vi fikk guttungen. Etter et år hvor gubben ikke stilte opp en eneste gang fikk han ganske enkelt beskjed om at enten var vi to om dette eller så kunne han belage seg på å bli helgepappa.!!!

Da kan du si det hadde "toppa" seg for meg;)

Etter dette skjerpet han seg betraktelig....

Er hjemme annenhvergang hvis guttungen er syk,og nattevåken bytter vi på...Han har prøvd seg et par ganger men da gir jeg han "blikket".

Han har nemlig "lært" seg å ta et hint nå serru:))

Dere får sette dere ned og lage nye kjøreregler...man var to om å lage barnet så da...

 

Håper det ordner seg! Du er iallefall på ingen måte urimelig!!Her må gubben skjerpe seg ja!!

 

100% støtteklem fra meg:)

[vi blir 4 :o)]

lillegutt var planlagt og mannen min snakket ustoppelig om hvordan vi skulle dele alt, og gjøre alt sammen.. han skulle være superpappa. de har et flott forhold, men det er jo ikke rart, når han alltid gjør de morsomme tingene med lillegutt, og aldri stell og mas.. pappan hadde bare 4 ukers permisjon, og da var jeg hjemme smatidig, noe jeg angrer dypt på!! jeg mener jeg aldri har vært noen hønemor heller, og jeg har alltid latt pappan prøve seg frem på sin måte..

 

[___]

Du må nok stille ganske klare krav nå og så er det sikkert smart å tvinge ham til minst 3 mnd permisjon alene om dere skulle få fler. Tror han vil få en annen ansvarsfølelse da. Lykke til og god bedring.

[skorpionfruen]

*åhhh provosert* men dersom du godtar det kan det jo bare fortsette. Du må fa han til ¨skjønne at barn er mye arbeid og KREVE at han skjerper deg ellers (som ei skrev her) blir han helgepappa. Vet det ikke er lett, men dere er jo to om dette.

[miapia]

Uff, føler med deg. En tanke slår meg... har mannen din det bra psykisk? Virker ikke som om han klarer å være rettferdig/ rettferdigjør sin anvarsløshet med at han er sliten og trøtt. Kjenner igjen en del av de tingene han gjør. Har sett det før i forbindelse med en som var så langt nede at personen ble forferdelig egoistisk og ikke klarte å sette andre sine behov for hvile før sine egne.

 

Kanskje jobbhverdagen blir for tøff, at det er han som skulle vært hjemme?

 

Kankje dere må ha hjelp utenfra?

[vi blir 4 :o)]

takk for svar ) jeg er nok en person som biter ting i meg og gjør det selv.. helt til bobla sprekker.. i starten gjorde jeg alt med lillegutt for å være "snill".. så jo etterhvert at det var ekstremt dumt.. man lærer jo, og jeg har sagt fra at det blir ikke flere barn når situasjonen er som den er.. da endre det hele med skilsmisse også vil jeg tro.. synes det er litt voldsomt å skulle pakke og dra som flere foreslår, det er nok lenge til. Det gjelder bare å få mannen min til å sperre opp øynene.. kanksje jeg skal vise ahn disse innleggene i kveld )