en 1/3 del av permisjonen forbeholdt far

[sydilla]

Det virker som om fleste her inne er imot. Jeg er under visse forutsetninger altså for (se den andre tråden). Hvorfor? Fordi jeg har bøttevis med kompiser som IKKE FÅR LOV av dama si å være hjemme mer enn de 6 ukene fordi det er "hennes permisjon" når hun har "slitt seg gjennom et svangerskap"...

 

Får noe ganger en følelse av at "familiens valg" ikke alltid er hele familiens...

 

se forrøvrig : http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/article583941.ece

 

litt typisk? mor i mot, far for?

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg kan forstå at venninner av deg,som ønsker å ha mest mulig tid hjemme.Det er som de sier at de har slitt seg igjenom et svangerskap og ofte er det slik at far får siste del,fordi mor ammer-

 

Hadde jeg vært i den situajonen at far var nødt for å ta 1/3,så tror jeg faktisk at jeg hadde sagt,jeg tar de første måndene,så tar du et par og så tar jeg de siste måndene.Ikke knø om jeg hadde først hatt svangerskapet og så bare nattevåk,så skulle far overta når barnet begynte å krype rundt og sove hele natten,nei det hadde jeg aldri godtatt.Heldigvis slipper jeg det dilemma der.

[~sjiraff~]

Skal stortinget lovregulere alle samlivsproblemer da?

[fullrulleihuset]

Her i huset blir det tradisjonell løsning, dvs. at far kun tar ut sine 6 forbeholdte uker. Han er blitt tilbudt mere fra "min" permisjon, men pga hans jobbsituasjon, økonomisk tap osv. valgte vi å ha den tradisjonelle løsningen.

 

Synes det bør være opp til hver enkelt familie hvordan de velger å fordele permisjonen. Alt etter hva som passer best for dem.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

greit de kan få mer. Men da oppå den permisjonen som allerede er.

Jeg skal ikke slite meg igjennom et 9 mnd langt helvetes svangerskap, og 6-9 mnd med amming nattevåk ol. så gubben min skal få 3 mnd , når ungen begynner sove igjennom natta. fast føde. Lettere å ha med å gjøre.

Skal far få all kosen...

Ikke faen..

[mamma tiL 1stor+2små]

en annen ting er at jeg er redd for at dette vil gå utover ammingen.

 

Greit mener ikke at far skal bli overkjørt i denne sammenheng,så en bør jo diskutere dette grunding når en tenker på barn,men 1/3 pålagt synes jeg er i drøyeste laget

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Skal jeg si hva som skjer om mannfolka får 1/3?? de kommer til å sitte igjen å si." Er da ferie å være hjemme.. sove lenge og leke hele dagen. Supert.. skjønner ikke hva dere kvinnfolk har syti for"

For som sagt de kommer når rutiner er i gang og ting er lettere...

Bare vent

[sydilla]

Jeg begynte i jobb etter 4,5 mnd forrige gang. Det var fortidlig - og jeg syns 6 mnd også er tidlig å tvinges ut, sånn at det er sagt. Jeg mener f.eks. at de 9 første ukene (de tre uken før og de 6 ukene som er en slags "sykemelding", disse kan ikke far ha nå heller) skal holdes utenfor. I så fall vil mor kunne være hjemme i ca 8, 5 mnd hvis en legger til ferien.

 

Men:

 

ang. amming - jeg amma i 11 mnd, like lenge som med nr. 1. Pumpa meg i lunchen og kom/gikk litt seinere. Lovfestet, lønna, ammefri må følge et slikt påbud. Ser at det er et problem ang. offshore - men alle regler må da kunne ha unntak - slik er det jo nå og!

 

ang. menn som vil si at "å være hjemme er ferie". Det er ikke erfaringen her. Han ser mer hva som må gjøres og GJØR det. Dessuten er det faktisk forskningsresultater som viser at forhold der far tar sine 6 uker eller mer kommer bedre ut mtp. samlivsproblemer og brudd (sto om det i F&B for en tid tilbake)

 

ang. lønn over 6 g. Mange bedrifter dekker dette "mellomlegget" for kvinner og menn som har foreldreperm allerede. Men her må en selvsagt se på regelverket. En kan ikke pålegge folk å tape penger...

 

Som sagt, er egentlig ikke for tvang, men noen ganger kan det faktisk hende at målet helliger middelet. Store deler av lønnsgapet mellom menn og kvinner skyldes våre lange permisjoner. På Island har dette gapet minsket etter at regelen ble innført...

 

[Supertea]

Det er mange problemstillinger som dukker opp dersom far skal få 1/3 ja. I tillegg til det som allerede er nevnt her, har man problemet med den andelen av den mannlige befolkning som ikke er i stand til å drive et hjem. Det fins faktisk, dessverre ja, men uten tvil, menn som ikke klarer å ta seg av husarbeide, matlaging og handling av dagligvarer. Etter min mening bør den som er hjemme klare i allefall mesteparten av dette, og det er det mange menn som ikke kommer til å gjøre. Blir vel heller leke med ungen og ligge på sofaen hele dagen. Dermed må mor, som er sliten etter svangerskap og de første (tunge?) 6 mnd med baby, i tillegg til ut i jobb også ta seg av husarbeid o.l.

 

Altså i tillegg til alle problemer med lønn, amming etc. Nei, staten, her går dere for langt. Dette blir innvadering av folks privatliv. Er vi den nye sovjetstaten?

[sydilla]

Når menn ikke "klarer" å ta seg av husarbeide. Hva er det som er årsaken til det?

 

Sikkert komplekst - mMYE handler om oppdragelse, noe vi ikke kan gjøre så mye med dessverre.

 

På den andre siden forundrer det meg ikke om det handler endel om at vi jenter er himla dårlig på å la dem få lov til å ta ansvaret og gjøre ting på sin måte. Fordi vi skal ha kontrollen og vet best.

 

Som mannen min (han er førskolelærer) sier "De vil ha flere menn i barnehagen, men vi får jo ikke lov til å være menn der!" tror det er en viss overføringsverdi til hjemmebanen der.

 

Utfordringen blir jo da - hvis vi ikke vil oppdra VÅRE barn til det samme miserable kjønnsrollemønsteret - hvordan få menn på banen? kanskje tvang er løsningen ;-)

 

Jeg nekter forrøvrig å tro at jenter genetisk er bedre til å ta seg av heimen enn menn, i så fall har jeg feil kjønn ;-)

 

[Gjest]

Jeg kunne tenkt meg at foreldrene selv kunne bestemme hvordan fordelingen skal være. Kan forstå at det ville blitt diskusjoner i hjemmet, men at vi da sier at mamman skulle ha minst 6 mnd.

Jeg synes pappan godt kunne få lenger permisjon. 6 uker er latterlig lite. Vi er hjemme i mange mnd, mens de får 6 uker... Likestillling? Neppe...

 

"vi har slitt oss gjennom svangerskap, amming, nattevåk, bla bla...". Som om vi ikke har gjort dette frivillig? Her sitter ubeskrivelig mange mødre på cafe mye av dagen og koser seg dønn ihjel, men når denne debatten dukker opp, så fortjener vi tiden mer enn pappa fordi vi har slitt så fælt? Så når pappa går ut i permisjon så har vi lagt ut den røde løperen, og barnet er ingen sak å ta seg av? Vel, bare for å nevne en ting, så har vi gjort babyen meget avhengig av mamman sin, så jeg tipper far vil treffe på et problem eller to alikevel ja...

 

Føler hele debatten er meget provoserende og synes det avslører hvor utspekulert mammaene kan være i forhold til at de har førssterett på babyen... Pappa har da like mye rett på å være sammen med babyen som du selv!

 

 

[Mammahjertet]

Uenigheten rundt dette forslaget ligger jo ikke først og fremst i premissene, men i løsningen. At det er for store lønnsforskjeller og for mye diskriminering i forhold til hvem som blir ansatt i hvilke stillinger, at mor og far begge skal ta ansvar hjemme, begge skal kjenne sine barn, at det å få barn for de fleste ender med at mor taper på arbeidsmarkedet osv, er ikke det vi er uenig i. Det vi, eller jeg skal snakke for meg selv, jeg er dypt uenig i, er at det er vi, altså mor, far og barn, den skjøre lille småbarnsfamilien, som skal ta ansvaret for at det er blitt sånn. Det man ønsker å oppnå, tror jeg faktisk de fleste er enig i, men hvordan vi skal komme dit, er vi dypt uenig i. Det er politkernes oppgave å finne løsninger på dette problemet som legger ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos arbeidsgiverne. At par ikke klarer å bli enige seg imellom er virkelig ikke en sak for staten å ordne opp i!

 

Å legge enda mer press på småbarnsfamiler mener jeg er så feil som det kan bli. Vi lever i et samfunn som desperat trenger flere fødsler, som sliter med at foreldre stadig blir eldre og infertiliteten øker. Det er jammen vanskelig nok å planlegge svangerskap som skal passe slik at en forelder kan ta permisjon. MÅ det passe for begge, blir det nesten umulig.

 

Denne løsningen passer bare for de få parene der begge er i stabile jobber, er ferdig med studietiden, ferdig med hyppige jobbskifter, ferdig med å opparbeide seg en karriere, der begge har interesse av å ofre for jobb og for familie, der alt arbeid på jobb og i familien blir delt likt, som får et friskt barn, som ikke har noen ammeproblemer (ikke alle kan pumpe seg), som har barn som sover om natten, og har forståelsesfulle arbeidsgivere. Og ja jeg glemte, der mor har en jobb i umiddelbar nærhet til babyen (veldig karrierefremmende å legge den slags begrensninger på mors arbeid...)

 

For meg er dette ikke likestilling. Det er å legge enda mer press på kvinnen om å være alt på en gang! Noen kalte dette kvinnefrigjøring i praksis. Hvordan i alle dager kan tvang være frigjørende????????

 

Jeg hater uttrykket, men det er fristende å si det likevel: JEG KLIKKER I VINKEL!!! La folk få bestemme over sin egen hverdag, og takk gud for at flertallet er mot dette regimet!