Uff, jeg er verdens dårligste mamma:o(

[*Rutletutt*]

En tre-åring i verste trassalder tester virkelig grensene mine...er så utslitt og lei av å kjefte hele tiden:o( Jeg prøver å snakke med ham, la ham få valg osv osv - alt "etter boken", men det hjelper jo f.... ikke! Til slutt spekker jeg og bare kjefter og smeller - jeg klarer ikke gjøre noenting riktig og det føles som om han ikke har respekt for meg i det hele tatt. Pappaen hører han stort sett på - men ikke meg. Jeg blir så sliten av å "klangle" hele tiden. Lite søvn gjør heller ikke tålmodigheten bedre....Hvordan takler dere trassen? Jeg hadde aldri trodd at denne alderen skulle bli SÅ ille - han som alltid har vært så grei å ha med å gjøre...nå slår, sparker og skriker han stort sett uansett hva det er:o( Please si at det går fort over....*dagens utblåsning fra en sliten og fæl mamma*

[Gjest Jawhol]

det e bare å holde ut, det gir seg vel ettrhvert.

vi r også midt oppi dette nå og jeg må ærlig innrømme at det har vært j... frustrerenes når det har stått på.

tror kanskje det verste har lagt seg nå, etter ca 10 mnd med daglig krangling:)

OG DU ER IKKE DÅRLIG MOR:)

[Gjest]

DET GÅR OVER først og fremst.

Ja, iallefall de verste toppene som man holder på å bli gal av.. :S

 

Hadde også en sånn periode med min da han rundet tre år. Vi krangla, sloss, gråt og lo om hverandre de ukene det pågikk som verst.

 

Følte meg som verdens fæleste mamma når jeg mista besinnelsen og kjeftet og ropte. Men så lenge man kan snakke etterpå og si at "mamma ble sånn -og sånn- pga bla- bla- bla..." osv så tror jeg faktisk det går helt fint.

 

I tillegg bodde vi alene på den tia, så vi slet i støytene. Men det gikk over like fort som det kom. Vi hadde noen runder hvor jeg bar ham til barnehagen, hylende, eller som han satt hylende på en stol på timeout.

 

Prøv å vær konsekvent, og gi samme "straffen" hver gang. Først advarsel,om det ikke hjelper så sett ham på en stol i tre minutter.

 

Og ikke minst; tell til ti - kanskje tjue.

Gå i et annet rom, pust dypt med magen og gå ut igjen og fortsett der du slapp.

 

Så skal du se det roer seg om ikke så altfor lenge.

 

[Gjest]

Uff stakkers deg! Men ja, det går over! Ror en stund, så kommer det tilbake igjen, går over igjen, kommer tilbake igjen osv helt til de er vel flyttet ut ;-)

 

Tror nok mange, inkludert meg selv, blir veldig tatt på sengen over hvor ille trassen faktisk er når eldste barnet kommer i den alderen. Man tror vel på et vis at ens eget barn ikke blir så ille som venninners eller naboens, at man skal klare å håndtere det bedre, ha bedre teknikker, man har jo lest om det, fått gode tips osv, men når alt kommer til alt så funker det jo ikke og ens eget barn blir akkurat like "monter" i perioder som alle andres barn. Og jeg tror faktisk at det i seg selv er en vond kamel og svelge og gjør oss ekstra frustert og i dårligere stand til å takle trassen. Min erfaring fra meg selv og venninner med flere barn er at det faktisk er vesentlig enklere å takle trassen på neste/resten av barn(a) fordi man da forventer det på en annen måte og ikke stresser sånn med det. 3 åringen min er minst like trassig som det eldste var på samme alder, men jeg synes det er mye, mye enklere å takle ham enn eldste. Vi tar mindre kamper nå, ignorer litt mer og lar ham få blåse ut i fred uten å bli overpedagoiske og da går det faktisk fortere over også + at vi har mer selvtillit som foreldre siden vi ser at vi tross alt har overled dette før og det gikk så bra at, 5 åringen er blitt en flott gutt som stort sett hører på oss selv om han har hatt sine voldsomme trassbyger før han også ;-)

 

Ikke tenk for mye på dette Rutletutt, ro ned, la tingene gå litt på halv åtte en tid, vit at det er normalt, det går over, ja det er til og med en stor tillitserklæring mot deg at han trasser ekstra mot deg (veldig trygg på at du elsker ham uansett, derfor tør han å teste deg maksimalt) og velg deg dine kamper med omhu. Gi ham tid, forbered ham i god tid på at noe skal skje, hjelp ham å avslutte leken og fortell han athan har lov å bli sint og lei seg og at du hører hva han sier/mener, men at noen ganger må du likevle bare bestemme.

[*Rutletutt*]

Takk for svar alle sammen.

 

Ja, man blir virkelig tatt på sengen i forhold til hvor ille denne trassen kan være. Det kom så over natten hos oss - frem til han var 2 år og 9 mnd var han e "engel" å ha med å gjøre - så snudde det bare totalt!

 

Prøver å velge ut noen kamper å ta, og la andre ligge - men det er slitsomt nok å ta de kampene som MÅ tas. Time-out funker ikke, jeg får ham ikke til å sitte i ro på et sted lenge nok. Er ikke så lett å bruke mange-mange forsøk på det da jeg må ta meg av lillesøster også. Hele tiden kan ikke gå med på å "kjempe" med storebror...

 

Stort sett er han heldigvis grei å få med hjem fra bhg, men noen ganger har jeg måtte fått hjelp av de ansatte til å kle på ham og få ham i bilen for han "klikker" helt...da sitter jeg bare å gråter hele veien hjem....det tar sånn på. Gruer meg virkelig til lillesøster når samme alder...har alltid hørt at jenter er verre enn gutter i trassalderen...håper det ikke stemmer;o/

[La Perla]

Du er såklart ikke noen dårlig mamma bare fordi barnet ditt er i trassalder! Og det skal myyye viljestyrke til for å klare å holde seg rolig og behersket i alle situasjoner - ikke rart at man av og til sprekker litt!

 

Og som de andre sier: ja, det går over...men ikke nødvendigvis så veldig snart, og som A. sier, det kan komme tilbake i perioder.

 

Men du sier du gruer deg til lillsøsteren også begynner å trasse. Men det er faktisk ikke sikkert hun blir like trassig som ham. Mine barn har vært ganske forskjellige i så måte, men nummer 1 og tre som ganske måtelig trassige og med trassperioder som gikk veldig fort over, mens hun i midten var virkelig en utfordring, og det varte leeeenge.

Jeg ser nå at det kommer av parsonlighet opg medfødt temperament - den eldste er rolig og sindig selv om hun er fjortis, og hun i midten (er nå 10) er også veldig grei, men blir mye mer rasende når det først er noe. Han lille, som også er tre, kan være trassig hvis han er trøtt, men er ellers lett å ha med å gjøre - så han er mest som sin eldste søster.

Nummer 1 og 3 var til gjengjeld mye mer krevende som babyer, mens da var hun i midten elskverdigheten selv.

[*Rutletutt*]

Ja, får håpe hun blir lettere å ha med å gjøre...eller at jeg klarer å takle det bedre - for dette er virkelig ingen koselig tid:o( Troode det var slitsomt med kolikkbaby som hylte hele natten, med hadde tatt det når som helst over en trassig tre-åring, ja;o/

[vinterkyss *gutt+jente+gutt*]

Er så lettet over å høre at det ikke bare er her hjemme vi har det sånn =)

Poden blir 3år i mars, og her er det bare kjefting for tida :s

[*Rutletutt*]

Ja, det hjelper faktisk litt at andre også har det sånn...uff...men da føler man seg i allefall ikke alene om å kjefte og smelle;o/