Heaven har født::) Skrevet 23. januar 2008 #1 Skrevet 23. januar 2008 Faren deres stevnet meg for retten nå, og i morgen kommer det en sak kyndig (psykolog) å skal snakke med dem. Finne ut hvor de vil bo å sånn, og det er helt greit for meg. ( i følge stevninga, nekter far at det skal sakkyndige inn i bilde. merkelig det, i og med at det er han som går til sak) Men ungene er så fortvilet, de sier de ikke tør å si det de egentlig vil for de er så redd pappa skal få vite hva de har sagt, og at han blir så sint. Det skjærer i mammahjertet mitt:( Jenta nekter å komme hjem fra skolen i morgen, for hun vil ikke prate om dette. Hun kom senere med en uttalelse om at hvis stepappa var hjemme fra jobb, så kunne hun kanskje prate. Hun er veldig knyttet til han, og det er helst han som skal være med henne når det er noe tannlege,lege osv. Han skal prøve å få fri litt før da, slik at han kan være her. Vet det blir en tung dag i morgen, og vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det best mulig for ungene i morgen. Pratet litt med dem i ettermiddag, og forklarte dem at i morgen skal de kun si det de føler og vil innerst inne. Og at de ikke skal tenke på hva pappa eller mamma vil, for nå er det kun det de vil som er viktig. Huff noen som har noen erfariger rundt dette? Noen som har råd om hvordan vi skal gjøre morgendagen lettest mulig for dem?? Veldig takknemlig for svar....
balsam Skrevet 23. januar 2008 #2 Skrevet 23. januar 2008 jeg har desverre ikke noen råd å komme med, men vil bare sende deg en stor dose klem og støtte! ****
nickoline og supermann Skrevet 23. januar 2008 #3 Skrevet 23. januar 2008 Heller ingen særlig gode råd. Bare vis at dere er der for dem - som alltid. lykke til var det jeg ville si!
♥Dumle♥ har tre søte små♥ Skrevet 23. januar 2008 #4 Skrevet 23. januar 2008 Masse lykke til,og håper inderlig at barna vil si akkuratt det de føler,og ikke de de føler de "må" si... Stor klem:-)
Heaven har født::) Skrevet 24. januar 2008 Forfatter #5 Skrevet 24. januar 2008 Tusen takk for støtte,klemmer og lykkeønskninger:) Håper virkelig de tør å si det de innerst inne mener. Det er hvertfall det jeg og samboern har oppfordret dem til, og forklart dem at uansett hva de sier, så blir ikke vi sinte. Og at det har ikke pappa lov å bli heller, for det er deres meninger og ønsker som skal frem. ikke våres. Ja ja, skal nå prøve å gjøre morgendagen lysest mulig for dem oppi dette rotet. Ser de sliter veldig med dette, ikke noe godt å se ungene lider:( Håper det går fort til hele saken er over..... Takk igjen:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå