Gudforeldre...

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som så absolutt vil være gudmor til babyen i magen. Er bare 12 uker på vei, og hun har allerede sagt at hun MÅ få være det. Eneste problemet er at jeg ikke kunne tenke meg å ha henne som gudmor, i og med at jeg synes hun er litt vel plagsom til tider, og da blir jeg liksom nødt å ha enda mer kontakt med henne... Kan jo heller ikke ha så mange gudforeldre, og har mange andre jeg heller vil skal være det enn henne. Noen andre som har det på samme måte? Hva ville dere sagt til henne?

 

Hadde forresten ventet meg at hun kom til å mase om dette fordi det er slik hun bruker å være.

 

Men er det virkelig greit å spørre om det? Hvis noen jeg kjenner hadde fått barn ville jeg jo ikke spurt om å få være gudmor, det ville jeg jo latt foreldrene bestemme, uten at de skulle følt seg tvunget. Ville heller blitt glad for det hvis de hadde spurt uten at jeg hadde mast på de...

[Anonym bruker]

må bare få med at jeg ikke har så mye kontakt med henne heller til vanlig, men etter jeg ble gravid ringer hun plutselig masse, og vil at vi skal finne på ting,..

[>>>>>>m<<<<<<]

Hehehe, syntes vel hun "venninnen" din tar seg vel mye friheter her, ja! Det får da være måte på. Dette er jo et valg dere må ta og til slutt få gleden av å spørre de dere har lyst til selv.

Jeg ville bare sagt til henne at dette er altfor tidlig å si noe om, men at dere har bestemt dere sånn nogelunde og at desverre er ikke hun med på den "listen". Enkelt og greit. Hun kan ikke være vel bevart om hun blir støtt eller fornærmet for dette ;-). Lykke til!

[Anonym bruker]

var noe sånt jeg sa til henne, men tror hun ble skuffa... og så kom det opp at hun måtte jo få være det siden hun ikke fikk være forlover i bryllupet vårt

 

Forlover var også noe hun ville, og spurte ofte om frem mot bryllupet, selv om jeg hadde en annen forlover...

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Fy søren så frekt menneske!!! Vet ikke om jeg ville kalt det en venninde en gang jeg som kun tar kontakt i det man er gravid og så tidlig forlanger å være gudmor???? HALLOO????? Hadde vel bare sagt at det er uaktuelt å snakke om og det er deres beslutning ikke hennes. Æsj for en oppførsel!

[>>>>>>m<<<<<<]

Hahahahaha, huff , beklager at jeg ler, men det tenkte jeg faktisk på.... Det med forlover altså :-). Hun høres ut som en skikkelig klegg som ikke helt vet hvor hun har gjort av de sosiale antenne sine, hihi... Hadde ei sånn ei engang jeg og -og det endte opp med at jeg måtte "slå opp" med henne. Hun visste overhode ikke hvor grensene gikk og det var utrolig slitsomt.

Nei, huff a meg!

[Anonym bruker]

hmmm... Ja mine grenser kjenner hun i allefall ikke.. Her om dagen tok hun meg på magen (klarer ikke at andre tar meg på magen, såvidt BF får lov), og jeg ba henne la være og tok vekk hånda hennes. Tror du ikke den kom tilbake igjen? og senere på dagen også... blir helt gaaaal!

 

Huff mye klaging. Vet jo at folk kan synes det er artig å ta gravide folk på magen, men når man er 11 uker på vei? Det er jo ingenting å kjenne da liksom...

 

Blir sliten av tanken på at jeg må ha kontakt med henne resten av livet hvis jeg lar henne være gudmor...

[A og G]

Seriøst? Jeg synes ikke det er greit å spørre om sånt, for det er det foreldrene som bestemmer. Kanskje greit hvis noen i familien hadde spurt (søster eller noe), eller KANSKJE det hadde vært greit hvis bestevenninna hadde spurt, men når noen man ikke har god kontakt med spør om slikt så synes jeg det blir litt vel påtrengende.

[>>>>>>m<<<<<<]

Nei, HI -Jeg tror nok du skal ta en opprydding i venneboka di, for hvis denne jenta er noe i nærheten av den jenten jeg var utsatt for, så blir hun nok bare verre ;-). Å ta noen gravide på magen i uke 11 er IKKE akseptabelt -er ingen som tør det med meg enda jeg er stoooor og er 24 uker på vei, hehe.

"Dump" henne først som sist -når babyen kommer er det jo ikke godt å vite hva hun insisterer på!!

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Jeg har en venninne som har forlangt det samme.. men har høfelig sagt ifra om at det er ikke noe vi har tatt stilling til enda.. (var i uke10) Og at det uansett var en del å velge mellom.

Og skulle nå den personen bli sur osv pga at du velger noen andre, er hun kanskje ikke verd det?

 

Når en av mine beste venninner fikk gutten sin, så håpa jeg jo, men sa aldri noe høyt til henne, før etter hun hadde spurt.. da fortalte jeg jo at jeg hadde håpet. Men er jo litt langt å gå, når man faktisk spør selv/forlanger