Har dere mange gode venninner?

[Anonym bruker]

Jeg har mange bekjente , i den måte at man stopper å snakker med dem når man møter dem på gata eller butikken. Men har bare 3 som jeg noen gang har regnet som en nær venninne. Hun ene bor på andre siden av verden så henne ser jeg jo ikke akkurat ofte men vi prater mye sammen på msn da.

 

Så har jeg en jeg har mistet kontakten med etter at ho fikk type. Jeg kommer desverre ikke overens med han. Mye fordi han fortsatt bodde sammen exen sin når de ble sammen.Altså han var utro, ikke bare bodde sammen somvenner når forhold var over.

Har selv hatt en kjæreste som har gjort det mot meg så takler ikke helt det.

Jeg sa til henne når de ble sammen at jeg ikke ville møte han eller høre om han før han hadde gjort det slutt.

Vi snakket masse sammen om allt mulig annet bare ikke han. men etter at de flyttet sammen (exen kasta han ut.) så hører jeg lite derfra og samme hva vi planlegger så må ho ha han med. Noe som gjør at det aldri passer for han skal ditt eller datt.

Jeg har aldri sagt noe stygt om han eller sagt at de ikke burde være sammen. Det er hennes liv. Ho er Ikke sur på meg ho har bare blitt hundre prosent avhengig av han.

Ho kom ikke engang i bryllupet mitt fordi han måtte jobbe. Ho hadde fri selv men ho kan da ikke reise på noe hvis han ikke kan være med.(joda han var invitert.)

Nå tror jeg ikke det er han som styrer ho, for ho er sånn hver gang ho har kjæreste.

 

Min tredje "venninne" er av typen som alltid sier ho skal komme innom etter jobben en dag snart. Sier det hver gang ho snakker med meg men har ikke sett ho siden bryllupet mitt i juni. Jeg skjønner at ho ofte er travelt opptatt. for ho er singel og dater endel i jakten på den perfekte mann.

Jeg skjønner godt at ho ikke kommer i helgene, men blir jo lei meg når ho hele tiden sier at ho skal komme en dag snart. Ikke maser jeg på ho om det heller. Det kommer helt uten at jeg spør. Jeg får ikke reist til ho fordi det er langt dit ho bor, og veldig dyrt å reise. Men ho jobber jo 10 minutter unna her da.

 

Jeg har foreslått at jeg kan ta med meg jentungen og møte ho på jobben hennes så kan vi gå på kafe i nærheten der eller noe. Ja det vil ho gjerne. men hver gang jeg spør om passer det denne uka så går det ikke.

 

Jeg syntes det er så trist å miste kontakten sånn helt har jo kjent dem siden vi gikk på barneskolen.

Og så har jeg vanskelig for å få nye venninner. Jeg er sjenert noe som gjør det vanskelig. og så har jeg en tidens til å sitte å lure på hva folk tenker om meg.

Hvis jeg er med mennesker som jeg ikke gjenner så godt og prater mye er jeg redd de syntes jeg prater for mye. Sier jeg lite så er jeg redd de syntes jeg er teit for at jeg ikke snakker. Og hva om de syntes det jeg sier er helt bort i natta....

Klarer ikke å bli kvitt de tankene og da er det mer eller mindre umulig å få venninner. For jeg er jo ikke meg selv og oppførselen min blir nok veldig unaturlig.

Noe som ender md at når jeg kommer hjem føler jeg meg fryktelig dum. Og ganske ensom.

Jeg har en fantastisk mann og ei nydlig lita jente så har det jo bra men savner noen gode venninner da.

 

Når jeg ser på andre så virker det som om de alltid har så store venneflokker, er det sånn?

Eller er det sånn at man bare legger merke til de som har det og ikke andre som meg selv?

 

[Anonym bruker]

jeg har 3 jeg kan kalle venner. hun ene har jeg ikke sett på over 1år. hun andre har jeg ikke sett på 3mnd og hun tredje har jeg ikke sett på 3mnd. så vi blir ikke rennt ned av folk kan man si. jeg kjenner ingen her jeg bor, utenom familien min.

[Anonym bruker]

Har det omtrent som deg, jeg. Har 4 veldig gode venninner, i 2 forskjellige "flokker" om man kan kalle det det. I flokk en jobber hun ene ganske mye, pluss at hun har en type som jeg ikke kommer overens med (som hos deg). Hun andre har alltid 10 prosjekter gående på hjemmebane, så hun har sjeldent tid til noe som helst annet. Nå f.eks. skal de gifte seg om 2 uker, holder på å pusse opp hus, har nettopp kjøpt hund og har en liten en, pluss at de prøver på nr 2. I tillegg til at hun jobber.

I flokk 2 har hun ene nettopp fått barn, som meg, og hun andre er rimelig høygravid nå. Så man kan si at vi alle er opptatt med vårt.

Har også mange bekjente, men de prater jeg ikke med med mindre jeg treffer på dem tilfeldig. Så blir endel tid alene med minsten her ja. Pappan er borte annenhver mnd.

 

[Anonym bruker]

Hvor i landet er det dere bor da? kanskje dere kan bli kjent med noen herfra (meg inkludert Jeg holder til et sted i Akershus.

[Anonym bruker]

Jeg bor i Oslo

[Anonym bruker]

jeg(anonym 20.25) bor på hadeland

[Anonym bruker]

 

*Jeg bor i Oslo.*

 

Gikk litt fort der skulle signere med HI