mannen min går i fra meg

[Anonym bruker]

ja, nå er jeg anonym, jeg pleier aldri å være det ellers...

 

i går ville mannen min prate med meg, og jeg skjønte at det var noe alvorlig, og han har bestemt seg for å gå fra meg, han har ikke følelser for meg mer! og vi har 2 barn! og jeg er helt i sjokk! jeg har ikke sovet, jeg orker ikke å fortelle mamma det, brødrene mine, venner...jeg er alene, han har vært på jobb i hele dag. ikke kommet hjem etterpå, jeg har ikke sovet i natt, og det går helt rundt for meg, veit det er feil å søke hjelp her, men hva skal jeg gjøre? han vil ikke i terapi. han er helt bestemt, helt uventet. han sier det ikke er andre i bilde, men hvor er han nå? hvorfor kommer han ikke hjem? hva med barna? de er 1,5 år og 6 mnd, veldig tette altså. jeg skjønner ingenting. vi har hatt et vanlig småbarnsliv trodde jeg. travel hverdag, men vet at ting roer seg om noen år, vi har hatt sex frem til det siste, sjeldnere men ikke fraværende, jeg er så redd nå, jeg er redd for å være alene, redd for å sove alene, redd for å fortelle dette til de rundt meg, føler meg helt knust, føler meg mislykket, jeg har jo ikke forstått noen ting?

 

kan noen bare si no`?

[Kaja_07]

 

Uff, vet ikke hva jeg kan gi deg av råd. Men jeg ville nok tatt kontakt med en god venninne hvis jeg var deg. Evt. moren din hvis du har god kontakt med henne - godt å ha noen å snakke med.

 

Masse lykke til!

[selma07 og engel]

Huff!! Stakkars barna og deg!! Dårlig gjort å gå på jobb, og ihvertfall dårlig gjort å ikke komme hjem etterpå!!! Det er jo ikke bare å komme å si at nå går jeg, og det er det.... man må da være mer ansvarsbevisst enn som så.... Du er ikke mislykket!!!! Skjønner at du er knust og redd!! Prøv å ta godt vare på deg selv!! Trøsteklæm fra mæ tel dæ!

[Ginger-mor]

Jeg er så lei meg på dine vegne! Har ikke annet å si. Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg vært helt rådløs. Ikke føl deg mislykket og ikke vær redd for å fortelle det til de nærmeste.

[Anonym bruker]

Huff, dette var triste greier..Føler virkelig med deg, kan godt forstå hvordan du har det. Ble selv forlatt når jeg var gravid med meg og min ex sitt tredje barn jeg.. tøffe tak i starten men det løser seg nok etter hvert.Bare snakk med noen ikke gå med dette inni deg, det spiser deg opp. Sender mange varme tanker og en klem til deg.

[Ingenting Tingeling]

Blir så sint og oppgitt på dine vegne! Her har du født to barn på under to år, og så kan han komme hjem og fortelle at han ikke har "følelser mer" for deg??? Og attpåtil gjøre deg helt maktesløs ved å nekte terapi og unngå deg ved å bli borte etter jobben. Skjønner ingenting jeg heller, kan ikke fatte at det er mulig å bare gå når man har to små barn sammen! Du har ingen grunn til å være skamfull, det er det bare han som har!

[Mamma`n_til_snupperuska]

Stakkars deg!!! Jeg syns det var en utrolig ussel måte av han å gjøre det på - dere har jo tydeligvis vært sammen en god stund og har to barn sammen, og jeg syns at det minste han kan gjøre er å være tilstede så dere får snakket sammen! Det er jo ikke bare å gå, liksom. Jeg må bare henge meg på det de andre her sier - dra til noen/ring noen eller be noen komme til deg - det vil bli en lettelse å få sagt det til noen (enda bedre enn å skrive her ). Senere må du og han finne ut av tingene sammen - omsorg for barna, økonomi, bolig osv - alt sånt praktisk ordner seg etterhvert. Nå er det viktigste at du har noen hos deg (nest best pr tlf) som er glad i deg og som kan støtte deg - for det trenger du nå!

 

Stoooor klem til deg.

[Anonym bruker]

hei du!

må bare si at jeg føler med deg.

Du sier han ikke vil gå i terapi, men fra 1 januar ifjor kom det en ny lov om samlivsbrudd, at man må gå til megler om man har barn sammen. Det hjelper helt sikekrt at man har en 3 person inne i bilde som ikke tar parti med noen av dere og som ikke kjenner saken, og kan komme med konstruktiv "kritikk" hvis du kan kalle det for det.. Ta kontakt med familiekontoret i nærheten av der du bor.

lykke til uansett.

 

[Anonym bruker]

Dere må faktisk på familievernkontoret for obligatorisk rådgivning hvis dere er gift og har barn, håper de kan hjelpe dere. Så usselt av han å gjøre det på denne måten - stor klem til deg:-) Fortell oss hvordan det går videre, da.

[Marika:):)]

Han kan jo ikke mene alvor! Herregud. Dere har jo nettopp fått to barn jo! Er han helt idiot eller? Han er sikkert veldig ustabil og har fått noe rart for seg. Han kommer garantert til å komme til fornuft før eller siden. Men du må nok være forberedt på at han ikke har rent mel i posen når han, om en tid, ber om at ting skal ordne seg igjen. Brett opp armene og fortsett som før, for barna dine. De trenger moren sin fullt ut. Prøv å fokusere på det.

Jeg tror absolutt han vil at dere skal fortsette, men det kan ta litt tid før hodet hans finner ut av det. I mellomtiden får du bare tenke litt over om DU vil ha en mann som er så ustabil og utsetter deg for dette mens dere har så små barn. Går jo ikke an. Man kan ikke finne seg i alt heller liksom. Men det kommer nok til å ordne seg snart skal du se.

 

Lykke til, stakkars deg.

[selma07 og engel]

Obligatorisk så lenge man har barn sammen! enten man er gift el samboere!

[Anonym bruker]

Kjære deg.

 

Mange, både kvinner og menn, opplever ofte å "miste" følelser når plikter og hverdag begynner å overskygge. Man glemmer den opprinnelige grunnen til at man ble sammen, det blir liksom begravd. Mange par går fra hverandre i slike faser. Men de som står fasene ut, opplever ofte at følelsene etterhvert vender tilbake. Man har ikke mistet dem, man har bare ikke hatt kontakt med dem i alt stresset. Noen ganger må det også avstand til for å se dette.

Det er sykluser i alle forhold. Liv-død-liv-faser. De som holder ut, vet dette veldig godt. Jeg snakker ikke om å holde ut uutholdelige problemer, men holde ut de flate, til tider kjedelige og "døde" periodene.

Hvis jeg var deg, ville jeg satt meg ned og skrevet et brev til ham. Verken sint, bittert, martyraktig eller tryglende. Et brev der du får luftet tankene dine og stilt spørsmål på en klok og avbalansert måte. Dette vil hjelpe din egen healingprosess, tro meg. Og det gir ham kanskje også noe å tenke på.

Jeg føler med deg.

PS: Hvis det likevel ikke er meningen at dere skal være sammen, så er det noe annet og bedre som venter på deg rundt svingen. Det slår aldri feil. Da har skjebnen bare vært så lur at den gjorde det på denne måten, for den vet at du aldri ville tenkt på det selv.

 

All the best

[prins 07, prins 10]

Veldig bra skrevet av anonym 20.27 her.

Veldig trist å lese innlegget ditt HI, trøsteklem er herved sendt.

[Anonym bruker]

Spent på hvordan det går med deg??

[tuppen og lillemor]

stakkars deg, du har det felt nå, føler virkelig med deg, det burde ikke vært lov å gjøre slikt.. men som en over her skrev, så blir ofte følelsene begravd til tider, og ofte over lang tid, i en travel hverdag, det vet alle som har barn, jeg har 3, og det er travelt, og jeg kjenner at vi trenger litt alene tid innimellom, som vi ikke er flinke til. dette er bare det verste som kan skje, sitte alene med 2 små barn, håper virkelig det ordner seg for deg, og at han kommer krypende tilbake til deg, der det er trygt og godt. masse klemmer fra meg.

[Anonym bruker]

jeg er HI.

 

tusen takk for fine ord. jeg veit ikke. jeg er helt ute. barna sover. jeg er redd for å være alene. jeg er bare redd. jeg orker ikke dette.

 

mannen min har ikke ringt i kveld. vi prata lenge i natt. så vi har liksom prata. men jeg visste ikke at han ikke kom hjem etter jobb. virker som om dette er noe han ha tenkt på en stund, han sier det ikke er en spontan avgjørelse hverfall.

 

skal jeg ringe han? hadde vært greit å vite hvor han var. han har ikke familie i nærheten her. kanskje han er på jobben? han er så definitiv. greit at vi må gå til mekling pga barna, men tror ikke han tenker at han skal ha dem, og han er helt bestemt på at vi ikke skal fortsette. jeg forstår virkelig ikke dette. jeg er gått i sjokk tror jeg. tusen takk der.e skal komme tilbake i morgen, nå skal jeg prøve å sove litt.

[Anonym bruker]

Ikke godt å si hva dette handler om, men vær obs på at menn også kan utvikle fødselsdepresjon.

 

Litt suspekt at han ikke har familie i nærheten og ikke kommer hjem fra jobb.. Ville nok presset han litt på det..

 

Føler veldig med deg! Krysser fingra for deg. Vær sterk for deg selv og barna sin skyld.

[Legekjærringa]

Fødte du i august? Er du i min klubb?

Jeg kan bare si at jeg føler med deg og det er ikke i din skyld. Jeg har opplevd noe lignende. Jeg ble forlatt da jeg var 4 mnd. på vei etter 10 års forhold, planlagt svangerskap. Annen dame. Han angret og løp etter meg til 10 dager før jeg fødte. Da reiste han. Holdt ikke løfte om å være sammen med oss og være med på fødselen. Familien knust. Han giftet seg den mnd. jeg fødte. Nå er hun gravid, like mange mnd. som min sønn er. Jeg fikk et luftslott, og hun høster alt jeg har jobbet hardt for i 10 år. Og nå sitter jeg alene med sønnen min på snart 6 mnd. Vi eksisterer ikke mer for han. Nytt liv og snudd ryggen til alt. Det er dritt. Og jævlig vondt. Klump i halsen så man nesten ikke klarer å puste. Det er en stor sorg, som et dødsfall....værre!

 

Jeg vet hva du føler. Det finnes ingen ord som kan trøste deg nå, kun å vite at noen stiller opp for deg....familie, venner...og hvis du tenker at det vil kunne hjelpe deg så send meg privat melding.

[ninsoer]

føler me deg.. vet ikke hva annet jeg kan si.. veldig sårt og trist.. håper du klarer å stå oppreist å kjempe..

tror jeg ville ringt å hørt hvor han var..

 

[beniboy]

Stakkars deg!Så utrulig trist at du må opleve det nå! Vet ikke hva kan jeg si for å trøste deg... Ikke skam deg,han burde skamme seg som går fra deg og to små barn!Snak med dine narmeste,du får det litt bedre etterpå!

Masse lykke til! Tenker på deg!

[Anonym bruker]

Uff, hørtes forferdelig ut ja. Ble alene med min førstemann da han var rundt 6 mnd, måtte gjøre det slutt med gubben da han var helt gal. Men må si at du kommer deg opp igjen, du har bare ikke møtt din rette enda og når du gjør det vil du være overlykkelig for at det ble slutt mellom deg og din eks. Barna klarer seg og det er viktig å prøve å være sterk for dems skyld, vet det er vanskelig. Mannfolk er ett mere ego folkeslag, sånn er det bare, vi kvinnfolk har mere følelser.

Du fortjener garantert bedre og det gjør jaggu barna dine og når han bare vil kaste alt avgårde, tenk deg hvor mye han kommer til å gå glipp av, men som du og din framtidige kommende vil få oppleve istedenfor.

Lykke til, du og barna får det bra tilslutt skal du se, du har iallefall de og de betyr jo mere enn ett mannfolk

[ninsoer]

hvoedan går d? kom han hjem ?