Hva er deres historie?

[Anonym bruker]

Hva skjedde for at det ble slutt mellom dere?

 

Er usikker på når vet man at forholdet er slutt?

Hvor langt skal man strekke seg?

 

Her er ingen utro eller slår, men kjærligheten er bare borte fra min side.

[Anonym bruker]

Her ble kjærligheten borte fra min side, men var også problemer med kommunikasjon, og en god del krangling.

Han snakket også en del negativt om meg i andres påhør ( fikk høre en del av det etter bruddet.. ) Men også direkte til meg, ingenting jeg sa var bra nok, Var bare dum, teit og ikke helt god oppi hodet...

Fikk nok til slutt, og da hev jeg han på hodet rett ut....

 

[¤ my precious ¤]

Her var det han som trodde at han ikke ville mer, så jeg tok avgjørelsen og flyttet. Ville ikke sitte på gjerdet og vente....Er usikker på om han var utro. Vil gjerne tro at han ikke var det, men sjansen for at han var det er veeldig stor.

[Anonym bruker]

dårlig kommunikasjon,lite følelser. far dro..

 

 

[Anonym bruker]

Var samboere og to om å planlegge graviditeten, alt var bra frem til far "ombestemte seg " da jeg var ca 15 uker på veg. Avviste meg totalt en periode før han i jula forsvant, tingene står her fortsatt. Vet ikke hvor han pt bor eller oppholder seg, men vet han er på jobb, hører fra ham innimellom over hvor skuffa han er over meg... er ikke den han trodde jeg var, gjør livet hans til et helvete osv... Tror han iallefall hadde noe annet på gang en stund før jul men vet ikke hvordan det er nå. Sitter her med mage, regninger og alt praktisk... sliten..men det skal nok gå.

[silhah og emilie]

mistet følelsene for han etter 4 år

de siste 2 årene kranglet vi mye, han sa mye stygt til meg og vi hadde det egentlig ikke bra..bare utad.

han hjalp meg alt for lite så jeg ble i tillegg skikkelig utmattet...

så da måtte jeg bare avslutte det hele selv om det gjorde vondt...er vondt enda, spesielt når jeg ser på forlovelsesringen osv:(

 

har fåt meg ny kjæreste nå da men bf kommer alltid til å være helt spesiell

[Anonym bruker]

Jeg fant drømmemannen mens jeg bodde sammen med en annen mann. Men drømmemannen min var altså gift. Jeg dro fra han andre, og flytta fra landet et års tid for på jobbe litt "ute i verden”. I mellomtida valgte han å skille seg for å få meg – og jeg flytta hjem til ham og sønnen hans som ville bo med oss. Vi fikk barn, og jeg var lykkelig. Han jobbet mye og var veldig ”synlig”, og sa han var glad for at jeg var så raus med å la ham reise litt mye, siden jeg hadde gjort mer av det enn han så langt i livet. Vi fikk et barn til. Jeg, dumme meg, så at han var mer fraværende mentalt nå. Men jeg elsket ham vanvittig mye. Ingen andre jeg hadde vært sammen med var sånn som ham. Sjarmerende og pen var han også, og jeg trodde den flørtende tonen hans mot alle kvinner var en del av utadvendt personlighet. Da barn nr to var et par mnd gammel, måtte jeg innse hvorfor han plutselig var en så populær deltaker i et program med kvinnelig programleder for å si det sånn. Jeg ba han dra etter en lang tid med ” om og men” der han liksom ikke kunne leve uten meg, men heller ikke kunne være ærlig med meg og avslutte forholdet til henne helt. Han er singel nå, jeg er i et nytt forhold som jeg håper varer. Men jeg merker at jeg har fått et snev av sjalusi som jeg aldri har hatt før, og det er en bitter arv å få med seg.