Miss Misantrop Skrevet 23. januar 2008 #1 Skrevet 23. januar 2008 Her er det jo mange innlegg om menn som forandrer frister I hytt og pine. Har noen av dere satt en dato der det er absolutt siste frist for dere. Enten at dere pakker kofforten aa gaar eller slaar dere tilro som barnelose uten mere mas? I usa er det fortiden veldig pop't aa faa barn alene uten mann. Hva tenker dere om dette. Jeg skjonner hvor inderlig fustrerende dette maa vaere. Paa forhaand takk.
Shauri Skrevet 23. januar 2008 #2 Skrevet 23. januar 2008 Jeg kunne aldri satt en frist til min sambo. Elsker han for mye til å gå fra han bare fordi han ikke er klar til å få barn enda. Jeg vil nemlig ikke ha barn bare for å ha barn, men derimot vil jeg ha barn sammen med han fordi jeg elsker han! Og til ditt andre spørsmål, om det å få barn alene uten mann... det går vel nesten på det samme som over for min del. Jeg ønsker å skape et barn sammen med mannen jeg elsker, ikke bare for å få et barn..
Miss Misantrop Skrevet 23. januar 2008 Forfatter #3 Skrevet 23. januar 2008 Det var veldig romantisk. Han var heldig som fant deg. Lykketil, haaper han vil ha barn med deg snart.
Mamma til rakkerunge Skrevet 24. januar 2008 #4 Skrevet 24. januar 2008 Ingen konkret deadline.. Men har sagt at jeg ønsker barn i løpet av mitt 25år. Og helst før neste sommer av både praktiske og økonomisk årsaker. Hvis ikke må jeg utsette det minst ett år pga jobb. Og da blir det vel gjerne 2 år også.. og plutselig er jeg 30. og det er helt uaktuelt, vil være en relativt ung mor. og helst ferdig med fødsler og barselsperiodene når jeg er 30. Og det har jeg sagt han bare må innfinne seg i. For det er ikke sånn at han kan bestemme alt. Han har jo et barn fra før, så synes det er ego å forvente at jeg skal "leke" mor for dette barnet, men ikke få muligheten til egne barn. Han sa han kunne få barn når han var 27 og det er 1 1/2 år til (litt mindre).. så passer fint å bli gravid til sommeren Får se.. mulig jeg setter en deadline. Og at når den deadlinen er passert, vel da kjører vi på uansett. Så får han stå for alt som har med beskyttelse og sånt å gjøre. og hvis han ikke gjøre noe med det, så tar eg det som en aksept. Ingen luring ingenting, men da må han selv ta ansvar for sine handlinger.. dumpe han, det gjør jeg ikke.
Miss Misantrop Skrevet 24. januar 2008 Forfatter #5 Skrevet 24. januar 2008 Det du skriver der toydokke syntes jeg hores veldig fornuftig ut. Selv om jeg ser at damer her inne som slutter med prevansjon etter aa ha informert om dette til sine partnere blir beskyllt for aa lure partnerne sine. Dette er etter mitt syn aa se ned paa mannen... Det er ogsaa sagt at kvinnelig prevensjon er det eneste hensikts messige I lange forhold. Jeg er naa ikke sikker paa om det er saa lurt aa stappe alle damer proppfulle av hormoner I aarevis, men dem om det.... Hvis jeg var mann og min dame enten ville ha barn eller latt meg ta ansvar for prevensjon ville jeg enten ha latt henne gaa fordi vi opplagt ville saa forskjellige ting med livene vaare, brukt kondom eller kuttet strengen (noe som antagelig hadde fort til at hun gikk) men jeg hadde tatt ansvar og valg ikke vaert en dott aa pekt fingeren min paa henne hvis det gikk galt. Hadde jeg latt det skure hadde jeg villet ha barn, men ikke villet prove aa lage barn- om du forstaar, uansett lykketil toydokke anna. Med vennlig hilsen den svarte katten.
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2008 #6 Skrevet 27. januar 2008 Setter stor pris på dine innlegg miss misantrop. Du virker mer som en FILantrop på meg ..... Jeg synes menn som ikke vil ha barn må ta ansvar for sitt eget liv, og bruke prevensjon. Enkelt og greit.
Gjest Skrevet 28. januar 2008 #7 Skrevet 28. januar 2008 Jeg har vansker med å se meg selv sette en deadline... jeg håper fortsatt han skal si at han ønsker seg barn med meg, men innerst inne tror jeg nok at den dagen jeg sier at jeg vil ha det, så får jeg det sånn... selv om han ikke akkurat lengter etter å bli pappa akkurat nå. Jeg har dessuten en venninne som bor i USA og vurderer å få barn alene. Ikke fordi det er poppis, men fordi hun flyttet over for å satse på utdanning da et langvarig forhold tok slutt, og nå er hun fortsatt singel og nærmer seg 40. Vi kvinner må kanskje ofte respektere at den biologiske klokka tikker selv om vi ikke har funnet drømmemannen. Jeg hadde aldri sagt det samme i 20-åra selv, men nå som jeg føler at tiden går fra meg, så kan jeg si at jeg muligens kunne ha vurdert det samme (men heldigvis er jeg ikke singel, og er glad jeg forhåpentligvis kan planlegge dette med min mann etterhvert). Synes det er mer fair enn å lure en tilfeldig fyr på byen og la han betale for det i ettertid (og ja, jeg kjenner opptil flere tilfeller av det også).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå