jeg er så trist og ensom

[Anonym bruker]

Jeg er alene med min lille jente på 3 mnd.Faren gikk den dagen jeg kom hjem fra sykehuset med henne.Han orket ikke mer av meg sa han.Jeg forstår ingenting.Vi har ikke kranglet på lenge og bare noen dager før dette sa han at han savnet meg da han reise på jobb.Jeg er fortvilet.Sitter her og alt ble så annerledes enn jeg trodde det skulle bli.Jeg er alene om alt hele tiden og på toppen av det har jeg sorg over at han gikk.Jeg kan jo ikke tvinge ham tilbake ogikke har jeg tenkt å ligge på kne å be om at han skal komme tilbake heller.Jeg føler meg utslitt av en grinete unge og av å gråte meg i søvn om kvelden.Stakkars lille jenta mi. Hun hadde fortjent ei glad og opplagt mor.

[Anonym bruker]

Uff, dette hørtes ikke så gøy ut nei... Skjønner godt at det er tøft nå. Men litt etter litt vil dagene gå lettere og du og vesla vil få det så fint samme!! Ta tiden til hjelp og ikke steng følsene inne!

Lykke til videre!

[Lillegutt og jeg]

Det er tøft..., skjønner du føler deg ensom og trist. Håper du klarer å glede deg over jenta di til tross!

Jeg har også vært alene siden fødselen, men "heldigvis" gikk barnefar tidliger i svangerskapet (sitat: "beholder du så går jeg...") - så jeg var innstilt på å klare det alene og å kose meg med barnet mitt når det kom. Vi har det fint idag, jeg storkoser meg og opplever så masse hver dag selv om det er ensomt i perioder.

Bruk nettverket ditt, inviter gode venner til deg, få positive opplevelser! Kanskje har du en god venn du kan snakke med, det er alltid deilig å få tømt seg, grine litt!

Og kanskje komme i kontakt med andre som er i samme situasjon som deg, det kan du lære masse av! (det hjalp meg!)

 

Lykke til, håper det ordner seg for deg.

At du klarer å se fremover:)

[Matja]

Men i all verden! Bare forlot han deg da dere kom hjem fra klinikken? Hentet deg og så reiste han sin vei? Snakk om å være hjerteløs!

 

Det er jo ikke noen trøst, men en sånn mann klarer du deg helt fint uten! Han er en stor tulling, rett og slett, og han fortjener ikke tårene dine i det hele tatt!

 

Jeg er også utrolig ensom! Og jeg skulle gitt mye for å hatt et nettverk. Nå begynner jeg i jobb om en mnd, og tiden har gått så utrooolig fort! Jeg har også grått mine tårer, og jeg kommer ikke til å klare å se tilbake på dette året hjemme med 100% glede og det er så uendelig trist. Det er jo liksom dette året som skal være så fint!

 

Jeg håper virkelig at du klarer å finne noe positivt i hverdagen sånn at du kan kose deg med din lille baby! Denne tiden får du aldri tilbake. Jeg kan bare angre på at jeg ikke gjorde mer for å komme meg ovenpå. Jeg har bare begravd meg i alt det triste, og nå er det liksom for sent. Nå begynner hverdagen igjen. Heldigvis tror jeg at det kommer til å bli bedre etterhvert! Det gjør det for deg også

 

Stor klem på deg!!!

[Anonym bruker]

Hei, de ovenfor sier masse flott, så jeg skal ikke gjenta det, men jeg vil legge til en ting. Prat med helsesøsteren på helsestajonen, gjerne med en gang, fortell henne hvordan situasjonen er, og hvordan du føler deg. Hun kan henvise deg til psykolog på helsestasjonen som har erfaring med situasjoner som din. Det er viktig at dette du føler nå ikke går over og blir en stor/liten fødsels depresjon. det er ingen skam å erkjenne at det blir litt mye alene, og det er et hjelpeapparat rundt deg, for å hjelpe kvinner som havner i situasjoner som din. Ønsker deg lykke til og håper du tar kontakt med noen profesjonelle, en fødsels depresjon kan utvikle seg til å bli en skikkelig depresjon. Så mitt råd er å ta kontakt allerede i morgen. Ønsker deg alt godt, og kos deg masse med jenta di. Stor klem.

[Anonym bruker]

huff, skjønner deg utrolig godt!!!

 

her dro far 3 mnd før fødselen av mitt femte barn..