Noen som sliter med forholdet og har gått til par-samtale/terapi??

[Anonym bruker]

Vi har en datter på 4mnd og forholdet skranter skikkelig... Er så redd for at dette er slutten for oss.. Vi har vært gift i over to år nå, og vil ikke bli en del av "statistikken"...

 

Vårt forhold er enten himmel eller helvette.. Og når jeg er et veldig følelsesmenneske og han IKKE er det, får man problemer...

Har gått så langt nå at jeg begynner å distansere meg fra han kjenner jeg, gidder ikke mer liksom...

 

Noen som har det på samme måte som kan komme med noen gode råd? Hvordan kom DERE dere gjennom veldig tøffe perioder?

(skal til samtale nå de nærmeste dagene, så håper de kan gjøre en vidunder-kur på oss, for det må jo være det eneste som kan hjelpe på oss...)

 

Hjelp........?

 

(Velger å signere med "anonym" på dette jeg....)

[Anonym bruker]

HI her.... ingen??? Please......?

[Anonym bruker]

Hei..

 

har det akkurat likedan som du beskriver. jeg er kjempe-følsom mens han ALDRI viser noe som helst.

Vi går å venter på å få time til par-terapi men er så sinnsykt lang ventetis at kunne ikke vente å få noe før i mars. Så nå går vi sammen til pzykolog (har fått fødselsdepresjon etter fødselen) så det hjelper jo ikke akkurat på humøret. Ikke ideelt å bruke henne da hun mener hun er "partisk" , men hun velger å hjelpe oss begge to fram til vi får time ho familie-rådgivning.

Det vi fokuserer på er å ikke prøve å forandre hverandre , men å møtes på halvveien med tingene. Dette er ganske hardt da begge er knallsta og som sagt jeg er KJEMPE følelsesmenneske mens han er "iskald" som jeg velger å si. Vi skal prøve å si positive ting (selv om småting som en genser, middagen ++)

Ikke diskutere etter vi har lagt oss.

Og jeg har som oppgave å fortelle HVA jeg ønsker fra han akkurat der og da. Vil jeg ha en klem skal jeg ikke bare forvente at han skjønner det (for det gjør ikke menn)

Går litt bedre men laaaaaangt fra bra enda.

Vår er 3 mnd gammel og har slitt siden hun ble født....

[Anonym bruker]

Vil bare tipse om at flere kommuner arrangerer "Godt samliv", et samlivskurs for førstegangsfødende. Vi var veldig fornøyd med det. På et sånt kurs får du ikke tatt opp alt, men det kan være en god start til å snakke sammen og lytte til hverandre.

[Anonym bruker]

HI her.

Er helt sikkert ting de kan hjelpe oss med, venter på en time vi også, men jeg er så utrolig sliten av alt det her, føler det går ut over jenta vår, siden man bruker så mye energi på å krangle/diskutere ting å tenke på hva som skjer videre.

Er kjempevanskelig nå, og er så redd for hva vi kommer fram til..

Han har såret meg så mange ganger med å aldri "være der" for meg i tunge perioder, siden han hele tiden stenger seg ute på en måte, og da blir det jo til at jeg distanserer meg fra han for ikke å bli såret..

Følelsene er ikke til stedet lenger føler jeg, går bare rundt her og "er" på en måte....