forvirret :(

[Anonym bruker]

vet ikke om jeg skal gå fra sambo eller ikke

 

vi har vært av og på 2 ganger de 2 siste årene.. jenta vår er snart 3 år.. vært sammen i 4-5 år. jeg har alltid visst at dette er drømmemannen min.. er han som har gått begge gangene.. vi har det egentlig kjempegodt sammen.. ihvertfall på utsiden.. jeg har lenge visst at han snakker med andre jenter på nettby, biip, msn og facebook... men hver gang jeg sier noe så sier han nei det har jeg sluttet med for lenge siden..

 

så dilemmaet mitt er: skal jeg fortsette og godta og overse dette eller bør vi gjøre det slutt igjen.. Litla har endelig begynt å få sterke bånd til pappen sin, han har endelig begynt å vise litt ansvar... når det passer han selvfølgelig.. han jobber å styrer på hver kveld. ser hverandre lite... pga mye tull fra de forrige bruddene så har vi liksom en regel om å gå ut sammen, men det gjelder visst ikke han,, han kan gå ut alene akkurat når det passer han alene, mens jeg får så vidt gå til venniner på kveldsbesøk før han tror jeg er utro.. å det må jeg få sagt.. han har vært utro mot meg 4 ganger, 2 av dem forårsaket brudd og denne siste gangen vi har vært sammen så har han prøvd å lure seg bort til jenter han har møtt nettet 2 ganger... å vi har kun vært isammen ett par mnd..

 

jeg klarer ikke å stole på ham... elsker han over alt på jord.. er derfor jeg godtar så mye men det ser ikke ut som om han slutter...

 

men vil ikke ta fra jenta mi ett stabilt hjem.. å er så mye som skal ordnes... kan jeg i det hele tatt få ny overgangsstønad når jeg har hatt det 2 ganger før.. er student også. å går jeg ut av dette forholdet må jeg utsette utdanningen 1 år eller noe. ikke at det bekymrer meg mest...

 

håper på noen gode råd..

 

hilsen ei forvirra småbarnsmamma...

[Anonym bruker]

Hvordan kan denne mannen være drømmemannen din?

Han virker ikke som en drømmemann utifra det du skriver her...

[Anonym bruker]

Hei

 

Eg veit korleis du har da.. Eg har vert gjennom det samme, men eg og ex-sambo var ikkje sammen så lenge før eg vart gravid høsten 2006.. Eg fant rundt juletid i 2006 at han flørta og hadde nettsex med andre jenter over msn.. Eg elska han og derfor lot eg da passere og håpa på at han slutta med da etter kvart... Men når han fortsatte med da, konfronterte eg han med det eg visste.. Han fortalde meg at han angrer og at han skulle gjera da meir.. For å gjere ein lang historie kort, han slutta ikkje med da... Mars 2007 flytta eg heim igjen til heimbygda mi.. Me har prøvd opp te fleire gong å vere kjærester, me var sammen når eg fødte datteren vår juni 2007. Men så fikk eg vite at han var sammen med ei anna jente samtidig og at da var ikkje den første heller.. Ettter da har eg aldri høyrt på unnskyldningene hans og da har vert mangen og dei har komt ofte.. Eg vart lei av løgnene, utroskapet og unnskyldningene hans...

 

No e eg heilt over han og da føler kjempe godt.. Eg angrer ikkje littt på at da vart slutt mellom oss.. Eg kan ikkje vere sammen med ein fyr som eg ikkje kan stole på.. Å stole på noken e ganske viktig..

 

Ex`en har ikkje vore ein sentral part i livet til jenta mi, det har heller ikkje familien hans.. Men da e deiras valg.. Eg har prøvd å få dei involvert..

 

Ta i mot dei rådene du får og følg magen. hodet og hjertet ditt, so kjem du nok fram til noke.. Snakk med noken i familien din eller venneflokken din...

[Anonym bruker]

off føler om jeg snakker med venner og familie så får han vite det

eller jeg får slengt i trynet kommentarer som: hva sa jeg?, skal dere flytte igjen? osv...

 

men må ta det opp med noen snart for eg blir gal...

[Anonym bruker]

Eg skjønner.. Foreldrene mine fortalte meg at følte på seg at han ikkje vart heilt ved sine fulle fem... Hadde eg berre snakka med dei før...

[Gjest anouschka with Love]

Du sier at dette er drømmemannen din:

1. en som chatter med andre damer på Nettby, Msn, Facebook etc..

2. En som tar "ansvar" når det passer han...

3. Han er utro...

4. Prøver å være utro igjen ved å lure seg bort til damer han prater med på nettet

 

 

Helt ærlig så tror jeg du trenger noen å snakke med for er dette din drømmemann så har du et problem...Og dette er ikke et stabilt hjem!

 

Unnskyld at jeg var litt hard mot deg, men det var dine ord og du svarte på dem selv.

Ønsker deg lykke til i valget ditt! Det er aldri lett, men du kommer gjennom dette!

 

[Anonym bruker]

han er ikke drømmemannen min nå, men var liksom det når vi ble isammen.. hadde fortsatt følelser når han kom krypenes tilbake og klarte ikke å si nei.. selvom jeg innerst inne visste at han ikke kom til å forandre seg, men så har man liksom alltid ett lite håp men tanke på barna...

 

men er så vanskelig for føler det blir bare rot hvis jeg flytter igjen. er jeg som har sittet med leiligheten hver gang å alle tingene men om det blir en denne gang så kommer jeg til å flytte.. å da blir det så vanskelig med deling igjen.. mesteparten er jo mitt men off.. orker nesten ikke tanken.. men har tenkt å vente til en eventuell neste gang jeg oppdager noe.. har liksom "tilgitt" alt fram til nå, men neste gang kommer jeg ikke til å tilgi.. det får være måte på..

 

trist med tanke på jentungen, men hun merker det vel hun også... men vi har det jo godt ellers...

 

huff...

 

HI

[Anonym bruker]

Hmm....kaller du det der et satbilt hjem? Er det ditt ønske at jenten deres skal lære seg til å akseptere at hennes typer vil være utro mot henne? Selv sliter jeg enormt med forhold i dag og godt mulig det er p.g.a. at mine foreldre var utro mot hverandre, jeg var bare 6-7 år på den tiden, men jeg husker.

 

Mest sannsynlig så ser du på han som drømmemannen fordi du aldri får han. Det er rart med det men vi mennesker blir ofte bestatt av det vi ikke kan få. Tenk gjennom dette: Hvordan vil du at drømmemannen til datteren din skal være?

 

Beklager om jeg var litt hard, men jeg er også dønn ærlig. Og oki, om du må gjennom en runde med: "hva var det jeg sa" så er det strengt tatt mye bedre enn å ende opp med klamydia.

 

Sønnen min har et stabilt hjem som inneholder han og meg. Han er en aktiv men harmonisk gutt med utrolig stor selvtillit, godt humør, han vet hvor han har meg, han er selvstendig osv. det kaller jeg et harmonisk hjem.

[Anonym bruker]

jeg godtar det ikke, men føler at jeg nesten ikke fortjener noe mer.. vet jo at jeg gjør det.. og vil jo ikke at jenta mi skal vokse opp å tro at det er slik mannfolk er.. vet jo det finnes så mange gode mannfolk der ute.. men alt dette i så mange år har fått meg til å miste tiliten til mannfolk. derfor tror jeg jeg har holdt meg til sambo fordi jeg vet hvor jeg har han på en måte. vet hvordan jeg finner ut ting hos han. å han har jo ikke vært fysisk utro denne gangen.. jeg har "oppdaget" planene før det skjer pga jeg er så mistenksom hele tiden.. skal jo ikke være sånn men nå er det jo slik desverre..

 

huff... føler meg så nedfor hele tiden for jeg tenker på det konstant...

skal jeg eller skal jeg ikke? ikke lett dette her.. vet jo hva hjertet vil, å det er jo å flytte, men er redd for det at han klarer å tvinne meg rundt lillefingeren igjen.. han klarer alltid å få meg til å tilgi han og få meg til å føle som om alt er min feil....

 

men har aldri gjort noe galt mot han.. jeg tar meg av jenta vår, middag lager jeg, husarbeid tar jeg meg av, våkenetter er det jeg som tar, legging av gullet har han gjort litt av denne perioden vi har vært sammen igjen... føler liksom jeg må spørre om å få gå på besøk på kveldstid.. for å sjekke om det passer inn i hans planer... nei dette ble langt å "sytete".. men tror kanskje han har det for godt kanskje..

 

får vente til neste utbrudd kommer så får jeg nesten ta det derfra.

har allerede søkt på bhg i en annen kommune slik at jeg har det viss det skulle skjære seg.. eneste er å finne ny leilighet... er ikke akkurat så billig å leie for tiden.. å har ikke jobb pga skole, men det er jo egentlig ikke det verste av ordninger å slike ting...

 

takk for mange gode svar.. hjelper litt når andre sier det med andre ord.

så bare kjekt dere svarer mer..

 

men hva er best med samvær for litla så er så avhengig av pappaen sin? hun forstår jo veldig mye og å gå 2 uker uten pappaen sin blir for lenge... er 60/40 en god ordning for ei jente som snart er 3 år?

 

HI