Hva med religion da?

[ana baroma]

Vet om en ung gutt som møtte en ung jente - og de fulgte de instinktene de hadde... Resultatet ble en flott gutt:) Foreldrene er ikke sammen og har aldri gjort det. Gutten bor (selvfølgelig) med moren. De var 17 år da de ble foreldre. Mor er Jehovas vitne, og gutten vokser opp med denne troen. Faren har lite og ingenting han skulle ha sagt...

Hvem har egentlig rett til å "bestemme" hvilken tro eller ikke tro barnet skal oppdras i? Og hvordan gjør man dette i praksis?

[Attpåklatten :-)™]

Jeg vet ikke hvem som har retten, eller om det finnes noen regler for det. Men i praksis så er det nok naturlig at barnet blir oppdratt i den samme troen som den som har den daglige omsorgen.

 

Hva man synes om det er jo en helt annen sak, men den synsingen blir jo utifra ens personlige ståsted/tro:-)

 

Jeg hadde jo ikke personlig vært begeistret om den andre foreldreparten hadde startet med "hjernevasking" av mitt/mine barn, i en tro jeg selv ikke kunne stå inne for. Vanskelig å si hvordan man skulle gått frem da.

 

Kjenner et tilfelle, hvor far gikk inn i en trosretning som ikke er helt A4. Her gikk mor til presten i kommunen og ba om samtaler (hun selv har aldri hatt noen spesiell tro). Her fikk hun veiledning om hvordan hun skulle takle det. Det ble vel egentlig ikke noe spesielt resultat av dette tilfellet, annet enn at felles sønn ikke ble tatt med på møter i menigheten etc. Hører med at gutten er blitt 19 og er en knakande kjekk fyr:-)

 

I det tilfelle du nevner, så visste vel kanskje barnefar hvem han gikk til sengs med?

 

 

[ana baroma]

Det var vel akkurat det han ikke gjorde... og planen var vel ikke at det skulle bli barn av det uansett:/

Nå er ikke moren så veldig aktiv, ikke mer enn hun må iallefall. For går hun ut, så mister hun familien sin. Men gutten er med på alle møtene, og besteforeldrene er jo aktive på forkynnelsesfronten. Han må også være med ut og forkynne sammen med mor.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg mener at ingen foreldre kan eller burde bli tvunget til og oppdra barna sine i en annen tro en den de selv har.

 

men det er jo ganske vesentlig at man forklarer barna at far tro på ditt og mor tror på datt, og at det ene nødvenigvis ikke er bedre en det andre. og at barnet selv står fritt til og velge hva han/hun tror.

 

jeg lærer barnet mitt etter mine verdier. men prøver jo og ta hensyn til far. han får jo lov og lære småen sine verdier. også får småen selv finne ut hva han syns er best av de to familiene han vokser opp i.

 

men jeg ser jo at det blir vansklig om en er kristen og en er muslim...

 

det blir jo den som har barnet mest som har størst inflydelse på barnet. det er jo ganske naturlig.

 

jeg syns ikke at det kan kreves av et mennesker og fornekte sin tro oven for sitt barn av hensyn til far eller mor.

[Maud]

Jeg er enig med mortilgunnar. Det er helt urimelig hvis en far (i dette tilfellet) skulle kunne nekte mor å utøve sin tro og at barnet får del i dette. Mor må ha rett til å dele troen sin med barnet mens barnet er hos henne, men far må også ha rett til å si til barnet at han ikke tror eller at han tror noe annet.

 

For min egen del har det med tro vært viktig når jeg har valgt varige partnere . Jeg er ateist og ville hatt problemer med å oppdra et barn sammen med en kristen eller en muslim. Det ville vært vanskelig for meg å se på at mannen formidlet noe til barnet som jeg selv ikke tror på. Det er vel bare i forkant man kan "bestemme" hvilken tro barnet skal oppdras i.

[ana baroma]

Hva om far til ditt barn ble Jehovas viten da, og tok med seg barnet ut og misjonerte? Ville du synes det var ok? Tro er ikke noe man nødvendigvis har i det øyeblikket barnet blir laget, men som kan komme etterhvert. Og da kan jo alle gode intensjoner falle bort;)

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er mye jeg ikke jubler over. men som man må finne seg i forde. har man barn som har to familier så må man inse at disse to familiene gjør ting forjsellig.

 

jeg tror ikke det blir noe lettere for barna om man gir sterkt utrykk for at man ikke liker fars/mors tro/verdier.

[Hannemor]

Hmmm....jeg står vel midt i det problemet nå. Jeg er kristen og far ikke. Elste jenta skal stå til konfirmasjon i år, og jeg mener bestemt at det skjer i kirken, far mener ho skal stå borgelig.

Ellers så prater vi ikke religion her i huset. Annet enn som diskusjon rundt religionshistorie og når de har temaer på skolen.

Hun har valgt å stå i kirken av hensyn til familien. Dette er kanskje ikke riktig, siden ho ikke selv er kristen. Men jeg forklarte henne hvordan jeg følte det og faren hvordan han følte det, så tok hun valg utfra dette. Jeg sto nok sterkest fordi hun bor her. Dessverre så er det gjerne slik.

[ana baroma]

Jeg ville aldri lagt press på en ungdom om denne skal konfirmeres sånn eller sånn. Jeg og mannen er selv kristene, mens mor til stesønnen min ikke er det. Gutten er med i kirken dersom han selv vil, det skjer helst dersom det er noe spesielt som skjer. Vi legger aldri noe press på han hva han skal føle og mene om disse tingene. Og det gjør vi i respekt for han selv, men også for mor.

Dersom han velger å konfirmere seg borgerlig når den tid kommer fordi mamma helst vil det, og det er der han er mest - så vil jeg synes det er trist.