Opplevd barseltårer?

[Ildfluå]

Jeg tenker på tiden etter fødsel. Har lest at man lett kan bli litt nedstemt og ha lett for å gråte, enda så lykkelig man er.

 

Noen som har historier? Hvordan det startet, hvor lenge det varte osv?

[Niem og Patrick]

Gråt en skvett da jeg slet litt med ammingen i begynnelsen.. Gikk fort over, var på samme måte som hormonturene i sv.skapet

[Lofotjenta og gull nr.5 på tur]

Jupp, hatt det stort sett hver gang...

Men går jo fort over da...mye hormoner som løper løpsk.

 

Nå i sommer (lillemann ble født i juli) satt jeg et par kvelder og gråt, og så var det over....

Ler av det hele nå i ettertid..he he

 

[mammantilverdensbestebarn]

to-tre dager etter vi kom hjem fra sykehuset begynte tårene å komme her... var kjempelykkelig, men likevel følte jeg meg ubrukelig. Begynte plutselig å stor-tute, klarte ikke engang å holde igjen om vi hadde besøk.

Det kom og gikk i et par dager, så var det helt over:)

[Gemini7]

Oh yes!! Men jeg er kanskje ikke representativ for begrepet barseltårer- her utviklet det seg mer til depresjon!! Litt ustabil var jeg jo de første døgnene etter en fødsel som varte 2.5 døgn, og i praksis ca 3 døgn utn søvn.. Og var i tillegg hormonell og tok lett til tårene før fødsel også. Men jeg fortsatte dessverre å gråte de neste månedene etter hun var født, selv om jeg selvsagt var glad for å ha fått en frisk datter- og burde være det. Det som er ekstra tungt, at man ikke har noen grunn til å være trist. Men hormoner og søvnmangel var ihvertfall nok for meg, og den store omveltningen det var i livet generelt. Savnet mamma og familen min veldig husker jeg, når jeg var alene hjemme med den nye bylten jeg måtte bli kjent med.. Men det er selvsagt det største som har hendt meg uansett reaksjon den første tiden. Er vel mer vanlig å være nedstemt de første døgnene etterpå pga stor svigninger i hormonnivået når amminga kommer i gang..

[LilleStjerne]

Jeg gråt vel de 3-4 første ukene. Hadde store problemer med ammingen og snakket vel med alle eksperter det var mulig å oppdrive. Følte meg mislykket og det gjorde ikke saken noe bedre at alle jordmødrene på sykehuset ikke hadde noe forståelse, her var det bare å få det til.

Både jeg og vesla hadde det ikke noe bra i den perioden der. Bestemte meg til slutt for å slutte med ammingen og det var et vendepunkt for både meg og vesla. Både hun og jeg sluttet å gråte så mye.

Veldig spent på hvordan det går denne gangen...

[Tirilill]

hehe....jaaaaaa...gråt og gråt over den minste lille ting som gikk galt eller bare ikke helt som forventet!

Følte at alle nervene satt uten på huden. Men det er jo ikke så rat da, alt er nytt...ammingen er ingen enkel sak, du sover jo nesten ikke, og du har akkurat pressa en diger unge ut!! Kanskje blør man mye og føler seg møkkete. Og vondt har man også etter sying og pressing!

Bare grin!!!!!

Det er godt å få det ut!!!

 

[Nora 82]

ja var litt deppa.fikk litt klaustrofobi liksom! tenkte"skal jeg sitte her i stua resten av livet!!" men det gikk over etter en stund. da skjønte jeg at livet absolutt ikke er slutt,bare litt annerledes og mye bedre. tror det er viktig å godta at man føler som man gjør. at det er helt naturlig. er jo en kjempe overgang. må jo venne seg til det nye livet. det måtte jeg,og er så glad jeg fikk lille jenta mi!

lykke til!

[GuriMalla - ♀♂♂]

Ble hardt angrepet av barseltårer ja. Fikk det med en gang etterpå. Helt snålt for jeg har aldri vært lettrørt eller hatt lett for å gråte, men det var helt jævlig etter fødselen altså. Tålte ingenting. Men det verste ga seg etter noen uker. Men jeg er fremdeles veldig lettrørt så et eller annet skjer når man får barn altså!

[Kakebakesøte]

Ja, så absolutt - tårene spratt 3. dag etter fødsel (barseltårer er ikke tull ) og var ganske så lettpåvirkelig i dagene som fulgte. Og tårene satt lett i grunn en god stund etter også. Det var rare følelser, for jeg var utrolig lykkelig og glad over det vidunderet som lå i armene mine, og av og til klarte jeg ikke se på henne uten at jeg begynte å gråte. Huff - jeg gruer meg til disse hormonene denne gangen også, om de er så kraftige - noe jeg tror de er. Hjelp.

[nove]

Helt klart. Husker første kvelden på sykehuset når alle hadde dratt hjem og jeg satt alene og så på lille nurket. Husker jeg ble veldig lei meg fordi nå satt de sikkert hjemme og koste seg med TV2 nyhetene ( av alle ting ). :-))) Vi har måttet le noen ganger av det etterpå. Dessuten så skulle det ikke så mye motgang til de første dagene etterpå før tårene kom nei...

[Gjest]

Jeg følte meg overlykkelig, men gråt til at mulig. Jeg var totalt utslitt etter sykehusoppholdet, da jeg ikke hadde sovet skikkelig fra mandag til lørdag. Søvn ble det lite av etter at jeg kom hjem også, desverre.

 

Fikk beskjed om at det var helt normalt med barseltårer, men ble mer og mer nedstemt. det var kun babyen som holdt meg gående.

Til slutt hadde det gått to år. Kroppen min kolapset og jeg havnet på sykehus...

 

Man skal lytte til sin egen kropp. Litt barseltårer er normalt, men det får være grenser... Hvis du er i tvil, så ville jeg snakket med lege...ikke helsestasjon. De er vant med mødre som klager og gråter litt, så der kan ting fort bli bagatelisert...

 

For de fleste går dette kjempebra når man har kommet seg etter fødsel. Ønsker deg og alle lykke til )