Blir lei meg jeg...

[Anonym bruker]

Vi har akkurat mistet mamma og er i gang med arveoppgjøret (hun var gift på nytt). Mamma hadde skrevet testament, hun ville at søstrene mine og jeg skulle arve det meste etter henne. Den nye mannen hennes vil ha offentlig skifte, greit nok det, da er det jo en objektiv advokat som styrer hele greia. Vi var litt nervøse på forhånd for han kan være temmelig gal og temperamentsfull, men alt så ut til å gå fint. Så fikk vi plutselig et brev i går som han hadde skrevet til advokaten som styrer hele greia hvor han krever masse ting og at mamma hadde vært så lei seg for at hun hadde gitt alt til oss og at hun hadde skrevet dette testamentet i sinne og egentlig burde han ha alt i huset etc.. Alt skal jo nå takseres, det er vanlig prosedyre, men i denne mailen sier han at det ville aldri mamma ha villet og det at vi vil det er uverdig, at vi skal snuse i hans saker etc. Vi sitter igjen som spørsmålstegn og blir jo lei oss - vi har aldri krevet noe som helst, venter bare på at denne takstmannen skal komme vi, det var jo avtalt allerede... Blir lei meg OG sint, men lurer på om vi bare skal la han ta disse tingene for å unngå bråk - eller om vi skal "klore fra oss" litt mer? Advokaten sier vi kan godkjenne at ting holdes utenfor hvis vi vil det, da går det rett til han. Vil jo bare at oppgjøret etter mamma skal bli mest mulig ukomplisert og gjort verdig, men han legger jo opp til krangel og vi vil ikke la oss utnytte helt heller siden vi vet at mamma ville vi, og ikke han, skulle arve (det var jo derfor hun skrev testament, og det ble slett ikke gjort i sinne..). Kanskje best at han bare får disse tingene selv om vi vet han bruker skremmeteknikk på oss? Man skal vel velge sine krangler med omhu eller noe sånt heter det vel.. Dette er vel ikke noe krangleinnlegg i grunn, men godt å lufte litt på en anonym side..

[Anonym bruker]

"Nylig" gift?

 

Nei vet du hva... Hadde han vært gift med mor leeeeenge og at han blir ansett som far så ville jeg kanskje ikke gjort noe, men hvis hun giftet seg med han nå når dere er voksne, så ville jeg nok tatt det som er mamma sitt... Eventuelt forhandlet oss i mellom om hva han kan beholde. Få takst på det hun eide...

 

Stå på deres... Dere som har første pri her. Sorry altså... Synes det var lumpen gjort av han...

 

Og kondolerer så mye... det er trist å miste mamman sin...

 

 

[Anonym bruker]

Takk.. ja, bare noen år siden de giftet seg - var jo godt voksne vi da. Har bare ikke lyst til å krangle, vet at mamma ikke hadde villet det... men det er jo grenser for hva noen skal kunne ta seg friheter til bare fordi de tenker på seg selv og hva de vil ha av materielle ting.

[en på vei *utklekket:)*]

Uff,jeg føler med deg.

Nå har jeg mistet begge mine og arvet endel aksjer i selskapet til min før.

De prøver nå min bror(av alle) og ta fra meg og har tilbudt meg en skampris for dette.

Så her og er det advokatmat om dagen.

Leit at det blir sånn men arvoppgjør er vel aldri det enkleste har jeg en følelse av.

Lykke til i allefall,og igjen,jeg er lei for ditt tap.

[Anonym bruker]

Hei, du. Jeg er advokat. Ikke la dere merke med hva han holder på med. La det offentlige skiftet ta seg av alt. Dere som er hennes livsarvinger skal uansett arve 2/3, og hvis hun i tilelgg har disponert over arven ved testamente er det min klare oppfatning at man skal forholde seg til det, og ikke begynne å "deale" med andre arvinger. Det blir det bare enda mere bråk og baluba av.

 

Hadde moren din skiftet mening, kunne hun enkelt ha endret testamentet. Ikke la ham utnytte din sorg til å karre til seg noe han ikke har rett på. Det er dessverre enkelte mennesker som blir sånn i arveoppgjør.

[Anonym bruker]

Takk skal du ha! Det er jo utrolig trist når han begynner å si at hun var rasende etc, men jeg regner med at han som er bostyrer ikke lar seg påvirke av dette usaklige tullet - har ikke lyst til å svare med samme mynt, det blir bare for dumt..

[Anonym bruker]

Bra at du klarer å unngå å "ta igjen" - ting blir ikke noe bedre av det. Bare ta den helt kalde, nøkterne holdningen at dere forholder dere til testamentet, som er uttrykk for deres mors ønsker, og som ikke ble endret til tross for hva han påstår. Det er nettopp derfor det er så strenge formkrav til testamenter - så man virkelig kan dokumentere at dette var avdødes mening, og at man ikke kan endre testamente i affekt, men må tenke ordentlig igjennom det.

 

Hvis bostyrer begynner å legge seg opp i det og starter med en annen fordeling (noe jeg ikke kan skjønne at han vil gjøre) får dere bare vise til testamentet som grunnlag for oppgjøret og at dere forholder dere til det som står der. Bostyrer skal ikke la seg påvirke. Gjør han det, får der klage på ham.

[Anonym bruker]

makan! dere kan da ikke la ham få viljen sin! stå på deres. dere trenger ikke krangle med ham eller nedverdige minnet av deres mor ved å gå i åpen konflikt med ham. la alt gå igjennom advokat. formidle ønskene dere til vedkommende og la ham\hun styre det. dere kommer nok til å angre bittert på det senere hvis dere lar en sånn snik lure til seg noe som helst. hvorfor skal dere behandle ham med silkehansker når han tydeligvis blåser i dere!