selektiv mutisme

[Mrs M]

Er det noen her som har erfaring med dette? Jeg tror kanskje min 2.5 år gammle datter har dette!

 

Hun har gått i barnehage i 9 måneder og snakken bare i små grupper med utvalgte barn! I samling og matsitvasjon hender det hun visker til de voksne hva hun vil si.

 

Hun har alltid snakket hjemme. Det tokk lang tid før hun snakket til resten av famillien.

 

Hvis hun snakker når vi er ute blir hun veldig flau og gjemmer seg bak meg.

 

Det hender hun snakker når vi er på besøk hos venner o.l, men da bare igjenntar hun det storesøstere sier, eller sier "jeg også".

 

hun har et godt utviklet språk og har hatt en normal språkutvikling.

[71variant]

vil nok bare tro hun er veldig sjenert

 

hun er liten enda

 

ved selektiv mutisme snakker de ikke i det hele tatt i visse situasjoner - jenta deres hvisker eller gjentar

 

lykke til

 

[Mockanin]

Jeg har ikke peil på selektiv mutisme. Men ville bare fortelle deg om noen barn jeg kjenner.

Eldstesønnen min var ekstremt sjenert når han var liten. Han snakket ikke med andre, bare oss i familien. Tok mange år før han "krøyp ut av rompa mi" som enkelte bekjendte sa.

 

Niesen min er vel egentlig ikke sjenert, bare litt "nøye" med hvem hun snakker med. Hun blir nå 4 år snart og det er ikke mange gangene hun har henvendt seg til meg, og når jeg snakker til henne så svarer hun meg svært skjelden. For et par dager siden var første gangen hun kom til meg og ville sitte på fanget mitt. Det har hun ikke gjort siden hun var baby og ikke kunne bestemme selv, så jeg ble jo svært overrasket og glad.

Sånn er hun mot alle.

 

Synes det høres ut som om datteren din "bare" er ekstremt sjenert.

[to+en til!]

Syns det høres ut som jenta di er mest sjenert. Men det kan jo være en begynnelse på noe også.

Jeg har en gutt på 3,5 år som ikke snakker i det hele tatt i barnehagen, på besøk osv. Han kan snakke til meg i butikken og ute, men hvis han ser noen andre hører på han stopper han opp. I bhg bare nikker og rister han på hodet, så vidt. Han har gått der i 2,5 år nå, og han snakka første året, men så ble det stopp.

Han her snakker MASSE hjemme!! Skravla går i ett. Før snakka han til slekt og venner, men nå er det også slutt.

Han begynte litt på samme måte som jenta di, ble litt stillere og slutta snakke med andre enn oss og familie. Nå har det altså gått veldig langt her, og vi prøver å finne ut av om han har selektiv mutisme.

Et råd er ihvertfall å IKKE tvinge henne, la henne styre selv hvem hun vil snakke med og ikke.

[to+en til!]

Kan egentlig nevne at jeg syns ikke gutten min er så kjempesjenert. Han tar kontakt med andre barn og voksne, men uten å bruke språk.

[MissAntrop]

Jeg har lest en del om selektiv mutisme og vært såvidt borti det i jobbsammenheng. Selektiv mutisme blir ofte forvekslet med det å være sjenert og sky, og ofte dreier det seg faktisk om en form for sosial angst. Du sier at jenta di har hatt en god språkutvikling. De tilfellene jeg har møtt så har de hatt en avvikende språk og/eller motorik utvikling. Jeg ville ha sett det litt an, og hvis ting ikke endret seg ville jeg kanskje tatt kontakt med BUP event spesialpedagog i barnehagen.

 

Lykke til!

[Mrs M]

Takk for svar!

 

Det som beskymrer meg er at det kan se ut som det utvikler seg. Hun har tidligere hatt et veldig godt forhold til min best venninne, men de siste gangene vi har vært har hun ikke snakket til henne i det hele tatt. hun går og setter seg på fange hennes og koser, men hun sier ingen ting!

 

Det har jo hent at folk rundt omkring har presse henne litt og da hvisker hun til meg eller pappaen sin at "jeg vil ikke!"

 

Hun tar kontakt med andre barn og ler når hun leker, men det kommer ikke et eneste ord!

 

 

[to+en til!]

Dere kan jo nevne bekymringen deres i barnehagen. Kanskje de har vært borti noe sånt før.

Her har gutten min blitt veldig bevisst på problemet sitt, og det gjør ikke ting noe bedre. Og barn i barnehagen lurer på om han ikke kan snakke, så han kommer ofte hjem og sier til meg at han kan jo snakke.. Vi har ihvertfall fått beskjed om at når han sier han ikke vil snakke så kan vi oppmuntre ved å si f eks Men hadde det ikke vært gøy å snakke med...

Og ikke mase på han, eller tvinge han til å snakke.

[Mrs M]

Jeg har snakket med de i barnehagen, de hadde allerede bestemmt å ha henne i litten gruppe med 1 jente til og 1 av de ansatte. Og vi har blitt enige om¨å kontakte PPT.

[to+en til!]

Det er sikkert lurt! Her også tar de han ut i små grupper i bhg, med 1 eller 2 barn. PPT er inne i bildet her også, og nå venter vi på svar fra BUP om de kan hjelpe oss.

[Mrs M]

Tusen takk for gode svar! Du får ha masse lykke til med gutten din.

[to+en til!]

Lykke til med jenta di også! Håper hun ikke utvikler seg til å bli like stille som gutten min.

[Blondini]

Hei

Selv om du allerede har fått gode svar og at barnehagen tar affere vil jeg fortelle litt om min sønn på 11 som har Selektiv mutisme og angst. Han også begynte i det små og ble betrektet som eksremt sjenert og at han ville vokse det av seg. Frem til 1. klasse snakket han kun med guttevenner og aldri til andre voksne enn familie. I forbindelse med flyttin midt i 1. kl stoppet det helt opp og han ble ertet og plaget på skolen. Vi og skole fikk tatt tak i det tidlig og det hele roet seg, men snakkingen var helt borte utenom hjemme og familie. Han har kuttet ut bestefedrene som han har sett litt for skjelden også. Alt gikk fint til midt i 4. kl hvor han plutselig får vondt i magen og klarer ikke å formidle dette til noen. Da kom agsten og skolevegringen. Jeg var da alene med han og to yngre brødre for faren var i utlandet. Vi klarte ikke å få han på skolen igjen før i høst, da de skifter skole i 5. kl. Jeg er med på skolen hver dag ellers klarer han ikke, men alikevel går alt mye bedre og han fungerer mye bedre. Han er sosiel og har venner. Mitt råd er å få hjelp tidlig hvis man har mistanke om selektiv mutisme, for det er vanskligere å ta tak i jo eldre barnet er. Vår gutt har hatt veldig god hjelp, gode lærere, men likevel vanskelig å hjelpe. Det er en del kunnskap om det på høyt plan, men lite hos lokale BUP og PPT. Men det er likevel et godt sted å begynne. Råder til å se De tause barna tv2 (vår sønn er med der) og Hjelp meg å snakke tvNorge. Lykke til:)

[selma07 og engel]

Jenta de er 2,5 år, og jeg synes det høres ut som om hun er veldig beskjeden jeg. De jeg har møtt gjennom jobben min, snakker kun med mor og ev en venninne... Dette er jo en alvorlig psykiatrisk diagnose, og jeg tror (men vet ikke) og det kan avdekkes på et så tidlig stadium i livet. Du sier at hun prøver å snakke når dere er ute, men at hun blir flau. Dette er også noe som gjør at jeg tolker at hun "bare" er beskjeden. Men jeg syns du skal få ppt til åse på henne, så slipper du gå rundt å bekymre deg! Da får du svar!! Lykke til!

[Mammasin]

Noe du kan gjøre i forkant av et møte med spesialpedagog/PPT er å filme henne når hun snakker hjemme. På den måten vil de raskt få et bilde av henne i en annen setting. Event ta opp lyd på mobilen din som du kan spille av.

Veldig fint at dere får opppfølging i barnehagen. Altfor mange barn som må få "vente og se" før man gjør noe. Det skader ikke å få litt hjelp. Om man ikke trenger det så er det jo ingenting som er bedre enn det. Lykke til.