HAR VI FØKKET OPP SAKER OG TING?

[BlokkPappa]

Hei,

 

Vi trenger litt hjelp og råd!

 

Sønnen vår, nå litt over fem måneder gammel, sov mest hos oss de første månedene, men det ble ettervert til at han sovnet i egen seng og så kom over til oss etterhvert.

 

Gradvis, til for ca ti dager siden, gikk dette stadig lettere. Han var stadig enklere og legge, og sov en større "prosent" av natten i sin egen seng. Det var i alle fall hovedmønsteret.

 

Nå har imidlertid noe skjedd: Han er blitt mye tyngre og legge, skriker på en slags "protestmåte" (trøtt, har smokken i munnen, men skriker). Dessuten har han begynt å bli sånn at skrikingen øker på når han får smokken i senga. Som om han visste hva det betyr, nesten :-)

 

De siste dagene har vi mest hatt to teorier; at han har hatt vondt i tennene, eller at det skyldes at vi har begynt såvidt med grøt og fruktmos. Men, nei, han skriker uansett om han klør seg i munnen eller ikke... Og straks han kommer opp er han glad, nesten mer sjarmerende enn vanlig....

 

Begynner å føle at vi har satt oss i saksa.

 

Men er det riktig? Hva tror dere har skjedd?

 

Og: Hva skal vi finne på nå, hva gjør vi?

 

 

[camillah 2 små]

Høres litt ut som jenta vår for ei lita stund siden.. Det at han smiler og er fornøyd når dere tar han opp, betyr nok at han vil koses og klemmes og slett ikke vil sove!

 

Vi tok en runde med å lære jenta vår å sovne av seg selv. Trøsta henne og holdt hånda hennes, men løfta henne ikke opp. Ja, bortsett fra de gangene hun ble helt hysterisk. Da fikk hun kos, men måtte ned i senga igjen til slutt. Så fikk hun heller sutre litt en stund. Dette hjalp masse. Og så tror jeg det hjalp at vi begynte å legge henne litt tidligere, så hun ikke ble så overtrøtt. Nå sovner hun av seg selv i senga, både dag og natt.

[BlokkPappa]

Fantastisk å høre! Lettelse.

 

Men hva besto "runden i". Skal jeg forstå det du skriver omtrent sånn?:

 

Dere tok henne opp hvis hun ble helt fortvilet,

 

men ga dere likevel ikke,

 

og så vendte hun seg gradvis til at "slik er livet"

 

Eller misforsto jeg?

 

 

[camillah 2 små]

Ja, du kan si det sånn. Hun lærte at vi var der, og kunne trøste henne om ting ble for ille, men at det var tid for å sove. Basta.

 

 

[camillah 2 små]

- Som regel kunne vi etter hvert se at hun selv merka at hun var trøtt, hun begynte å gni seg i øynene og snu hodet til siden, med et fast grep om mammas eller pappas finger (det er det hun gjør når hun vil sove).

[Anonym bruker]

Vår gutt på 8 mnder har vært vanskelig å legge siden han var nyfødt. Di siste to månedene har han ligget i vår seng hver natt. Har den siste uken begynt å legge ham i egen seng, fant fort ut at det ikke nyttet å la ham "skrike" seg i søvn. Så vi har sittet ved siden av sengen hans og holdt ham i hånden. Dette har fungert veldig godt, og han roer seg fort ned. Ligger da å klemmer på hånden vår til han sovner. Våkner noen ganger utover kvelden, så da må vi sette oss ved sengen hans til han sovner igjen. Ser nesten fremskritt for hver kveld, fra han hylskrek bare vi la han ned i senga og til nå at han sovner nesten med en gang vi legger han ned:).

[Anonym bruker]

gje han en bamse som han kan ha i senga.. eller en klut.. så føler dei seg tryggere. vi var på hs og fikk hjelp. slet med det samme..