For en kveld/natt/dag/kveld..grusomt

[Gravidsmurf :)]

jeg på desverre forlate dere her... noe jeg ikke har så veldig lyst til..men må..jeg har hatt en spontan abort i uke 15.. noe som var mitt verste mareritt hittil i livet..

må bare få lettet hjertet mitt med å fortelle det..

 

startet med at jeg hadde hatt en kjempekoselig kveld på babyshower til ei venninne som snart skal ha...så kommer jeg hjem i 20 tiden, føler meg litt rar i magen, vondt, så går tidlig å legger meg.

Kjenner noe slags rie lignende smerter, men tenker ikke noe mer over det så prøver å sove, plutselig får jeg kjempevondt, og ringer legevakten kl.21. kommer ikke igjennom på 1 forsøk, så prøver igjen, da må jeg legge på og løper på badet, der renner det plutselig blod ut som en foss av meg.

jeg steller meg i dusjen i skrekk og roper på samboeren. jeg kjenner jeg blir iskald og kaldsvetter. vi ringer til legevakten igjen, og får svar om å ringe til sentralsykehuset og til gynekologisk avdeling, kommer igjennom der etter 5 desperate forsøk.

gynekologen er opptatt,så de skal ringe meg opp igjen, de ringer etter 5 min og ber meg komme, det er 30 min kjøring for oss. Jeg prøvde å pakke meg inn så godt jeg kunne, det rant jo så mye og hele tiden ut av meg.

når vi endelig kom på sykehuset kl22,. kom jeg inn til undersøkelse og der var det ikke noe liv fant de ut. veldig trist beskjed, vi ble veldig lei oss, mest meg kanskje.

jeg fikk 2 stikkpiller for å fremskynne aborten, blødde masse og følte meg rar. måtte "tisse" på bekken, og hadde store bleier på meg.Besvimte på toalettet når jeg ble etterlatt der alene når hun skulle ut for å kaste en søppelpose, heldigvis fikk jeg ropt på samboeren før jeg fant ned fra doen. veldig traumatisk for oss begge. fikk intravenøs og fikk beskjed om å faste til dagen etter. natten gikk med at de var inne og sjekket meg hver time, fikk jo ikke sovet noe.

legevisitten kl.11 dagen etter og fikk beskjed om at jeg måtte på utskrapning, for alt hadde ikke kommet ut av seg selv.

kl12 fikk vi vite at operasjonstuen var klar,måtte bare vente på tlf om når jeg skulle bli trillet ned.

kl.14 fikk vi beskjed om at det var mange som stod i kø og at jeg ikke var den første, men ble nok tatt snart

kl.15 fikk jeg beskjed om at kl.16 ble jeg tatt

kl.16 fikk jeg beskje om at de kunne ikke gi meg noe eksakt beskjed om når noe skjedde...

tolmodigheten vår og min begynte å bli ganske tynn nå, var lei og trøtt av å være der, ville bare hjem

kl.19 sa vi at innen kl.21 måtte jeg bli tatt ellers dro vi hjem og måtte få en eksakt klokkeslett dagen etter

kl.21 kom det ei utrolig hyggelig dame inn og sa at jeg skulle ned på operasjonstuen, ble veldig glad for at det skulle gjøres, men alikevel var jeg veldig lei meg..

kl.23.30 var alt unnagjort og jeg hadde spist 4 brødskiver og spist frukt og drukket masse, så spurte jeg om jeg kunne dra hjem, da sa de at de ikke ville sende meg hjem, men jeg orket ikke være der, var veldig sliten, så knakk sammen og ville bare hjem. og da kom legen, og jeg fikk lov til å dra hjem.

tiden etterpå(gått 1 uke nå) har vært veldig tøff og lei..unner ingen dette..

men vi må ikke gi opp håpet nå, så vi får prøve igjen..

godt å få lettet hjertet litt

 

[Tante Bassa]

Uff, dette var kjempetrist lesing. Er ikke ofte jeg gråter, men det gjør jeg nå. For en forferdelig traumatisk opplevelse for dere.

Men som du sier selv: Ikke gi opp håpet, det er kjempeviktig. Ønsker dere all lykke. Stooor klem

[Anonym bruker]

Så forferdelig! Har også spontanabortert, ikke noe gøy. Antagelig var du ikke så langt på vei som 15 uker. 15 uker var jo etter din menstermin, ultralydterminen kan bli annerledes. Man vet jo ikke eksakt når befruktningen er skjedd.

 

Men vet du hva? Det som er positivt er at de fleste blir gravide igjen og føder helt fine friske barn.1/4 av kvinner mister 1.gang.

[Gravidsmurf :)]

ja nei dette var ikke noe moro..

tanken har jo selvfølgelig vært på om jeg noen gang kan få barn..men jeg kan ikke tenke sånn, det kan jo forverre at jeg ikke blir så lett gravid..

 

men samboeren sa jo på sykehuset på det verste: vi prøver igjen vi, vi gir ikke opp nå kjære.. og det var veldig gode ord å høre da:)

 

Håper vi kommer snart tilbake:)

Takk takk:)

[AccidentalMum]

Kjente det i hjertet da jeg leste. Min mamma sa til meg da jeg spontanaborterte (riktignok ikke så sent som deg), at det ofte er sånn første gang man er gravid. At det ikke hadde noe betydning for en neste gang.

[Gravidsmurf :)]

hadde vært på ultralyd 3 uker før, og var trolig 15 uker på vei, det er det som er litt spesielt..

 

ja er heldigvis det:)

[Gravidsmurf :)]

ja heldigvis for det..

 

vi vil så gjerne komme tilbake fort...

[Anonym bruker]

Rart hvis det var uke 15 og du så et levende foster. Men jeg ble flyttet tilbake når jeg hadde ultralyd uke 19 i forhold til når jeg hadde ultralyd uke 13.

 

Men husk 1/4 spontanaborterer første gang. Jeg var og en av den, men nå har jeg en levende jentebaby i magen min. Så det gikk 2.gang! Det går sikkert for deg også 2.gang:)

[Gravidsmurf :)]

ja det er klart det gjør det( er jo ikke noe annet vi ønsker)

gleder meg

[lip smacker]

Stakkars deg! Ønsker deg det aller beste i fremtiden!

[*En rosa og en blå*]

Uff, det var kjempetrist å lese, håper det går bra med deg!! Jeg er selv nå i 14. uke og er kjemperedd for å skulle oppleve noe sånt. Man tenker jo at man er ganske "trygg" når man er over 3 mnd'er, men man vet jo aldri.

 

Man får bare tenke positivt på det - mest sannsynlig så var ikke barnet friskt og at derfor "ordner kroppen opp i det" selv. Tenk som så at neste gang så vil du få en frisk og rask spire som skal vokse til en frisk baby! Det var bare ikke meningen denne gangen.

 

Lykke til videre, jeg håper det blir en sunn og sterk baby på dere vinteren 2008/2009!

[Lille Luna]

Uff, så utrolig trist! Jeg måtte gråte en skvett...føler virkelig med deg! Håper du kommer deg gjennom dette, og snart blir gravid på nytt, hvis det er det du ønsker.

 

Lykke til videre!

[Cosette]

Ikke lett å finne ord for hva en skal si til slikt, men sender deg i hvert fall masse varme tanker. Lykke til videre.

[ormeynglet]

Uffameg, for en trist opplevelse for dere. Føler virkelig med dere.

Lykke til videre, og ta vare på hverandre.

[ballblom]

Uff, så trist å lese! Syns så utrolig synd på dere :-( Livet er urettferdig noen ganger!

[*Super*Mamman*]

Uff, så utrolig trist. Slikt er så urettferdig.Kondolerer så masse...og lykke til med neste spire:)

 

Trøsteklem i fra meg:)

[tayni]

uff, høres ut som en fæl opplevelse. masse lykke til videre med ny graviditet.....

[*LilleTroll + spira]

Huff, dette var ikke hyggelig lesning... Det er kanskje en mager trøst, men etter en spontanabort blir man ofte fort gravid igjen. Krysser fingrene for deg!

 

Masse lykke til videre!

[Gravidsmurf :)]

takk takk alle sammen..

godt å fortelle noen andre enn kjente

 

vi prøver igjen vi, er ikke noe annet vi ønsker enn å få en ny spire i magen

[2 fine små]

Hei Lenemor,

 

For en gripende historie og saa utrolig trist for dere.... Haaper du klarer aa jobbe deg gjennom det, og saann hoeres det jammen meg ut. Det er saa meningsloest og det verste er jo de sekundene, minuttene og timene man er paa sykehuset og skal haandtere en saann situasjon, man faar en annen vinkel av det aa jobbe paa et sykehus (i hvert fall fikk jeg det, har ogsaa vaert til utskrapning, om enn noe tidligere), man ser dette med tiden og synes selvsagt at det er helt umenneskelig at ikke alle bare kommer til det og ordner opp paa en halv time, naar man en gang maa ordne noe saa tragisk. Og saa blir alle inntrykkene forsterket og man ligger og venter og venter og - som du selv sier - en del oeyeblikk blir veldig traumatiske og noen ganger ogsaa ydmykende, husker jeg selv da. Og saa trist og leit at man liksom skal haandtere dette paa toppen av tragedien det jo er at det skjer.

 

En gang ble jeg lagt paa oppvaakning sammen med alle nybakte moedre, alle som hadde tatt keisersnitt, der laa de og der laa jammen meg jeg ogsaa. Dette beklaget de fryktelig, men likevel, det er mye rart som skjer fordi man faktisk er et tall i rekken av alt de skal gjoere denne dagen. Skal vaere toeff for aa baere bare det.

 

Synes du hoeres ut som om du baade haandterer dette veldig bra og at du tar deg til til aa soerge, samtidig som du tenker framover, veeeeldig bra! =o) Midt oppi det hele.

 

Jeg har erfaring med aa baade faa barn og miste, og jeg vet at det kan saa lett gaa veldig fint ogsaa! Haaper inderlig det gjoer det for deg neste gang, klart det gjoer det!

 

Lykke til med bearbeidingen av dette, datteren min ble jeg gravid med 6 uker etter en utskrapning, say no more... =o) Saa blir dere klare, er det fullt mulig aa snu dette til glede etterhvert. Men foerst maa man bearbeide litt.

 

Klem og lykke til fra meg

 

[Gravidsmurf :)]

tusen takk for mange fine ord:)

 

ja jeg har hørt at i elverum der blir de som skal på utskapning eller på gynekologisk avdeling, kommer på samme sted som de som har født eller de som har tatt keisersnitt, det er helt tragisk..skulle ikke vært lov. der ligger det mange og gleder seg over sine små undre og så ligger det noen som ligger å venter på å få skrapet ut det som skulle blitt en nydelig under...

 

ja jeg må jo prøve å komme meg videre, men er noen dager som er helt grusomme, bare gråting og sipping, men er vel bare sånn det skal være..hehe

 

gikk på babyklubb(en gjeng med venner som har fått eller skal ha barn som samles) og de vil at jeg skal være med på det enda selv om jeg mistet. men har ikke hatt mot til å dra på det enda..men jeg skal dra en tur i morgen..blir spennende..gruer meg litt til alle spørsmålene... men men..

 

håper det ikke er så lenge til vi har en liten spire i magen igjen:)