ragna Skrevet 22. januar 2008 #1 Skrevet 22. januar 2008 oppmerksomhet får du i alle fall en ting jeg lurer på; du som er totalt imot abort, uansett omstendigheter. til alle dem som måtte komme din vei og som er i den leie situasjonen at de vurderer abort, men som du på en eller annen måte klarer å omvende, følger du dem opp etter svangerskapet også? alle klarer å gå gravide, men det er forbausende mange som ikke klarer å følge opp etter sv.skapet. er du der i ettertid? eller er det "drit i konsekvensen, jeg fikk i hvert fall kjørt igjennom meningene mine" mentaliteten som gjelder? nysgjerrig.
Gjest Skrevet 22. januar 2008 #2 Skrevet 22. januar 2008 Har faktisk aldri vært i den situasjonen at jeg har rådet folk angående svangerskap...Jobber ikke i helsevesenet på grunn av det for å si det sånn... Men synes selvfølgelig det er kjempeviktig med oppfølging etter svangerskapet også...
Gjest Skrevet 23. januar 2008 #3 Skrevet 23. januar 2008 Neffi, hva tenker du om de som ikke greier å følge opp barna i ettertid? Skal de kanskje få flere barn om de er så uheldige å bli gravide igjen? Eller er kanskje abort ei løsning?
rødblåoggrønn Skrevet 23. januar 2008 #4 Skrevet 23. januar 2008 Ja, dette har jeg også lurt på lenge!!
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2008 #5 Skrevet 23. januar 2008 Lurer litt på det samme som deg i denne debatten. Jeg syns at når foreldrene har tatt sine forholdsregler ifft prevensjon,og er syke,deprimerte eller annet og innser sin begrensning,at de klarer ikke følge opp flere enn de de har,og det i visse tilfeller kan være mer enn nok;da syns jeg det rett og slett er egoistisk og tankeløst og uansett skulle bære frem barnet . Tror i visse tilfeller at det er til det beste for det ufødte å slippe å komme til verden,der det ikke kan bli tatt vare på på best mulig måte og som foreldrene egentlig hadde ønsket for det. Men når det er sagt,er det nok ikke det er alle valget er like vanskelig for heller,og mange velger det som en lettvint løsning pga slurv av prevensjon o.a.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2008 #7 Skrevet 23. januar 2008 Det er hvertfall det dummeste og mest egoistiske alternativet jeg kan tenke meg!! Hva med barnet som vokser opp og lurer på hvem sine biologiske foreldre er etterhvert? For det vil de garantert ønske å vite!
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2008 #8 Skrevet 23. januar 2008 Da ringer vi Tore på sporet hvis spørsmålet skulle dukke opp:-)
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2008 #9 Skrevet 23. januar 2008 Så du tror at det eneste alle adopterte gjør er å hige etter sitt biologiske opphav? Det er å stakkarsliggjøre de adopterte, og undervurdere adoptivforeldre. Å være foreldre er så uendelig mye mer enn å bidra med en gene-pool. Egoistisk..? Vil nå si at å gå igjennom en graviditet for å gi et barn livet - selv om man ikke makter å selv ta seg av det- er det stikk motsatte av egoisme!!!
Cat.68 Skrevet 23. januar 2008 #10 Skrevet 23. januar 2008 problemet med adopsjon slike ganger er vel at man ikke tenker på følelsene. Det faktum at et menneske velger å avslutte et svangerskap trenger jo ikke å ha med å gjøre at man ikke vil ha barn, men at man lever i begrensninger hvor man ikke vil klare å gi et barn de oppvestkvilkor man bør kunna gi. Hvis de da bærer frem barnet og så ikke greier å gi det ifra seg, så vokser det da uansett opp med foreldre som ikke er egnet å gi dem det dem trenger. Hvor ligger logikken i det??
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2008 #11 Skrevet 24. januar 2008 Om du spør en person som har vokst opp under klandreverdige kår om han/hun er glad for å være født, er sjansen overveiende stor for at personen svarer "ja, selvfølgelig!" Man har uansett ikke noen garanti for lykke og tilfredshet, om barnet er ønsket aldri så mye.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå