Fanken altså...Panikken grep meg nå....

[Pærefrø]

fikk plutselg et anfall av panikk!!!!!! Jeg må bo alene!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Sitter her å griner for meg selv... jeg må flytte for meg selv!!!!!!!!!!! jeg og ungene....tror det plutselig gikk opp for meg nå....

Hvordan kommer jeg meg gjennom dette?

[M@mm@ til mine barn]

Hvorfor har du panikk ?

Er du redd du ikke klarer deg alene ?

Det gjør du jo.

Og det mye bedre enn med mannen din.

[Gjest]

Du kommer deg gjennom det, fordi du ikke har et alternativ! En dag om gangen. Vet det er en skikkelig klisjê, men det gjør det ikke mindre sant. Så du har et valg nå: Du kan sitte å lage deg en masse bekymringer og dommedagssteming rundt det hele, eller innse at du kommer igjennom dette fordi du må! Bekymringene er bortkastet tid- da går det bare lengre tid til du har det bra.

Klem

[Pærefrø]

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg fikk panikk.... Den bare kom plutselig. Gikk vel kanskje opp for meg nå når jeg så eskene jeg har pakka....

Jeg vet jeg klarer det, men panikken kom likevel... aner ikke hvorfor.....

[M@mm@ til mine barn]

Fokuser på det positive.

Deg og ungene. Kos deg med dem og vis dem hvordan det skal være i en familie.

Du har det mye bedre alene, selv om du ikke er alene. Du har jo resten av familien din.

Og det går over litt etter litt.

 

[M@mm@ til mine barn]

Ja, her er og esker i haugevis.

Ikke lett, men det blir mye bedre etterpå.

Jeg blir alene med 3 unger etter fødselen.

Det blir travelt men alt går.

[Pærefrø]

Håper på det...

Hadde en heftig diskusjon med min stefar også i helga da, så jeg har verken snakka med mamma eller han siden lørdag.... tar på det også....

kan ikke snakke med mamma når han er der, for da er ho ikke enig med meg, men med en gang jeg har ho alene, så støtter ho meg....

Fatter ikke hva som foregår nå jeg....

[Mamma´n til A og F]

Skjønner dette er tøft for deg. Men du må for din egen del og ikke minst barna fokusere annerledes. Har lest mye av det du har skrevet tidligere, og vet det har vært mye for deg i det siste.

 

Men prøv å tenk at alternativet ikke var bra heller. Dette er jo ikke en mann du vil ha eller fortjener. Han har behandlet deg og barna respektløst.

 

Du må bare bite tennene sammen og holde hodet over vannet. Selvfølgelig klarer du deg uten han. Og du er vel ikke alene. Du har barn, venner og familie. Benytt deg av aller rundt deg nå.

 

Og lov meg en ting, ikke bruk fokus og energi på eksen din. Elsk deg selv, og en dag dukker det opp en som fortjener din kjærlighet.

 

Lykke til, klem

[M@mm@ til mine barn]

Mannfolk.

 

Kan ikke blande dem opp i noe som helst.

[♥2 små gull♥]

Min mor har et fint uttrykk:

 

Bekymringer tar ikke livet av deg, de bare hindrer deg å leve...

 

[Gjest]

For et utrolig bra uttrykk! Kunne ikke vært mer enig:-)

[snurkle]

Hm, det er visst lettere å gi råd enn å etterleve de selv..

[selfangerkjerringa]

*klem*

 

Du er sterk, masræva - dette greier du deg gjennom, og kommer ut sterkere på den andre siden

[Solitude]

Kjempe *KLEM*

 

Selvfølgelig klarer du dette ! Kast den tvilen ut av vinduet, du må ikke gå rundt med destruktive tanker da gjør du dette så mye vanskeligere en det trenger å være.

 

Opp med hodet "jenta mi" Jeg spørr heller... hvorfor kommer du det ikke igjennom dette ?

 

Du kan velge å gå igjennom fasen: SHIITTT,,, det er krise.. bare meg og barna. jeg klarer ikke, vil ikke.. alt går til helvete ...

 

Eller bare hoppe rett over den og gå rett til fasen: Dette klarer jeg fint, ny og fredeligere fremtid for meg og mine små. Ingen å frustrere seg over, ingen å bli sint på, ingen å krangle med... Ahhh.. puste dypt og kjenne at den følelsen er kansje litt deilig. Å slippe å passe på tredje barnet ...

 

Men du kommer deg igjennom dette med å ta små steg inn i den nye tilværelsen.

 

Syns forresten det er utrolig egoistiskt og vinglete av han mannen å la deg gå og vente på at han skal ta en avgjørelse. Hvis han ikke vet nå hva han vil, nå som familien er i krise fasen så tviler jeg på at følelsene for deg er så sterke som du ønsker. Vil du ha han ... er noe du bør spørre deg om.. Er han en god innflytelse på DITT liv ? Får han deg til å føle deg bra ? Hvis ikke.. ja.. da er det kansje lurt at du tar en egen avgjørelse ...Leste bare over et innlegg du hadde skrevet som jeg ikke rakk å svare på

[Pærefrø]

Har prata mye med han nå i det siste....og jeg tror han er begynnt å tenke.....

Jeg vet jeg skal klare å komme meg gjennom dette, men hvorfor får jeg panikk?

 

Det kan være for at det virkelig har gått opp for meg at jeg skal flytte, men jeg vet ikke

 

Panikken kom bare sånn helt plutselig

Fikk pusteproblemer, hyperventilerte og så kom tårene.....

og så sitter jeg her og vet ikke hvorfor....

[høstbarn:)]

uff da, sender deg en klem jeg! Du vet, tiden leger alle sår, men det hjelper ikke når man er midt oppi det...