Dere som har flere barn og vil være helt ærlige med meg...

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Jeg elsker lillegutt så mye at jeg noen ganger tenker det vil være umulig å elske noen like høyt, blir da veldig redd for at dette skal skje, altså at jeg er mere glad i lillegutt enn jenta.

Dette hørse sikkert fryktelig dumt ut, men jeg tenker faktsik en del på dette...

Er det slik at hjertet vokser seg større og at man elsker alle barna sine like mye elller er det noe spesielt med førstemann?

 

OM dette skulle skje, hadde jeg selvfølgelig aldri gjort forskjell på mine to små og aldri vist noen av dem dette...

 

Dere som har to barn eller flere vet kanskje hva jeg føler?

 

Er det sånn at man har en favoritt?

 

Huff, ser dette blir dumt men jeg må bare høre hva dere har erfart.

[♡ snart 3barnsmamma]

Jeg tenkte mye på dette da jeg gikk med nr 2, og var redd for ikke å klare å elske nr 2 like høyt som nr 1. Men det hadde jeg ikke trengt å bekymre meg for. Jeg er akkurat like glad i dem begge to. Jeg er kanskje glad i dem på forskjellige måter, for de er jo veldig forskjellige personligheter, men jeg er ikke mer glad i en enn den andre.

 

[Mor til 3:-) 26.02.08]

Hei, vil bare si att jeg hadde akkurat samme følelsene, kunne nesten ikke begripe att jeg skulle kunne føle like mye for nummer to. Men skal si deg det att det kom helt av seg selv!! Jeg likte heller ikke de tankene jeg hadde, snakket en del med mannen min om det, og han sa att det ville komme av seg selv. trodde nesten ikke det var mulig og føle like mye for beggeto, men det gjør jeg de er to helt vidunderlige barn, veldig forskjellige både i sinn og skinn, men du verden for noen sjarmtroll de kan være:-) Bare gled deg, kommer til og gå kjempegreit. Nå venter jeg nummer 3 og har ikke ofret det en tanke, for jeg vet att uansett hvor mange barn vi velger og få så har jeg plenty og gi dem alle sammen!! Bare nyt resten av svangerskapet, dere kommer til og vokse sammen som en kjempefin familie:-) Lykke til

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Tusen tusen takk for svar:-)

Du har sikkert rett, trodde jo heller ikke jeg kom til å bli sååå glad i lillegutt som jeg er nå:-)

 

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Tusen takk:-)

Føler meg mye bedre nå...

Veldig godt å høre at flere har følt det på samme måte som meg!

[2jenterog1guttmennåerdslutt]

Jeg tenkte de samme tingene selv, men tro meg; det vil ikke bli noe problem. Barn kan jo være veldig ulike selv om de er søsken, og man kan elske dem på ulike måter tror jeg nok, men jeg ville ikke bekymret meg over at følelsene for den neste lille skal utebli. Jeg tror man har en utømmelig kilde når det gjelder kjærlighet til barna sine, så det kommer nok helt av seg selv : ) Ettersom de bli eldre har det sikkert noe med kjemi å gjøre, kanskje en er mer lik en selv eller en av dem lettere å snakke med, komme innpå osv, men tror man kan elske barna sine på mange forskjellige måter fordi de er akkurat den de er.

[kropp]

Jeg hadde akkurat samme tanker, om det går ann ble jeg enda mer glad i dem begge to når jeg fikk nr2

[Gjest]

Helt enig, var også veldig bekymret for dette, men helt uten grunn! Jeg elsker begge to akkurat like mye.

Svigermoren min derimot gjør forskjell på ungenen og viser tydelig at det er mer stas med førstemann, så jeg er veldig var på om noen forskjellsbehandler de!

[jaja..]

Eg og hadde samme tanken når eg gjekk med nummer to. Ikkje bekymre deg. Du blir like glad i andre barnet som første barnet.

 

Det er utruleg kor mykje kjærleik ein har å gi når ein vert mamma faktisk

[gullegget]

Melder meg på jeg og:) Jeg var ordentlig deppet til tider når jeg gikk med nummer to, for jeg kunne ikke skjønne hvordan jeg kunne bli like glad i nr 2. Og da var jeg fast bestemt på at vi bare skulle ha to. Men når han ble født ble jeg fylt med så mye kjærlighet. Jeg fikk ikke koset nok på gutta, og det føles som jeg har kjærlighet til 10 stk:) Så jeg maset meg til nummer tre..

 

Det som er vanskelig er å ikke gjøre forskjell, det er 20 mnd mellom de. Yngste er for liten til å gå på kino, mens eldste ikke. Så da syntes jeg det er vanskelig å finne på noe like spennende med yngste. Kan ikke si til han på 4 at han ikke skal fortelle broren hva han har gjort. Sånsett kunne jeg tenkt meg å hatt de tettere..

 

Du har ingenting å bekymre deg for:)

[moden mamma]

Jeg fikk faktisk samme spørsmål fra eldste sønnen min, da jeg fikk nr 2. Det er nemlig 14,5 år mellom nr 1 og 2... spørsmålet hans fikk meg til å tenke... og svaret er faktisk veldig enkelt... det er ikke en begrensning på morskjærlighet... den er utømmelig!

 

Tror det er litt trøst for han å ha nå som vi venter nr 3 og 4... :-))

[Spent28!]

Jeg husker jeg ringte til mamma fra sykehuset når jeg fikk nr 2 og hulket" men jeg hadde jo ikke tenkt å bli såååååå glad i han"...

Like overveldende med begge 2!

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Tusen takk for svar alle sammen:-)

 

Føler meg litt tryggere nå kan jeg si!

 

 

Gleder meg bare mere og mere til nr to kommer:-D

[sydilla]

Det er et ordtak som heter "delt glede er dobbelt glede, delt sorg er halv sorg". Jeg tror en kan tenke det samme om kjærlighet - tror aldri hjertet kan bli forlite til å bli glad i enda flere!

 

Det man imidlertid skal være litt obs på som forelder er at barna i større og mindre grad ligner på en selv mtp. tanke på personlighet og reaksjonsmønster. Dette kan slå ut på ulike måter - noen ganger kan den som ligner deg mest være mest irriterende, andre ganger kan en tåle mer av denne fordi en forstår han/henne best og lettere kan se hva som kommer...

 

Er en ikke bevisst på dette kan en risikere at barna opplever det som om en er mer eller mindre gald i den ene...

[connie79 er 2barnsmor:)]

Godt noen spurte om dette. Jeg er også så utrolig ufattelig glad i jenta mi på 7 år. Og tenker mye på at det kommer en til som jeg skal være like glad i. Skjønner ikke at det går ann jeg!!! En har jo sett foreldre som gjør forskjell på barna. Hvorfor gjør de det tro?