Verdens værste mamma!

[Anonym bruker]

I dag har vært den værste dagen i mitt liv, men det har gåt bra så nå sittter jeg her å føler meg som verdens verste mamma. Gutten på 10mnd var godt pakket inn i ulltøyet klar til å legges ut i vogna for en morgen lur. Det var gulv kalt så jeg tok på meg ullsokker selv, på vei ned trappa sklir jeg om mister gullet i den jeg lander. Han sklir de siste trinnene ned med hodet først...

 

Griner bare ved å tenke på det, men vi har vært hos legen, kom inn med en gang. Han har det fint og leker og virker til å ha glemt hele episoden. Jeg sitter her med tankene. Jeg glapp gutten min! Har alltid trodd at ved slike episoder trodd at morsinstinktet slo inn og man holdt det lille vidunderet. Nei, sånn var det ikke, han bare seilet ut av armene mine, og det var ingen ting jeg kunne gjøre med det. Forferdelig følelse og se han skli nedover trappen. Bare glad jeg ikke lendet oppå han!

 

Det er nok ulltøyet som har reddet han fra de værte kulene og skadene, tykt stikket ulllue og genser tok av for fallet.

 

Dette er så vondt at jeg ikke engang orker gå ut med nick...

 

Tenk hvis han får sen skader?

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du har det vondt! Men sånn kan skje, uansett hvor forsiktig en prøver å være. Sikkert lurt å bruke sko i trapp, det er så lett å gli. Du tok han til lege med en gang, og er nok en ansvarlig mamma. En kan bare gjøre så godt en klarer, uhell kan en ikke gardere seg mot. Går sikkert fint med han. Føler med deg!

[Anonym bruker]

Uff ja dette er vel noe alle med trapp frykter skal skje...Føler virkelig med deg! Er utrolig hva disse små tåler,og du var vel ekstra heldig med at gutten din var godt påkledt! Vi har selv en bratt trapp opp til bad og soverom,og jeg tenker vel på det hver gang jeg går ned trappa m lillejenta på 3 mnd...enn om jeg detter!! Vi har heldigvis teppe i hvert trinn så det hjelper. Størstejenta falt ned trappa da hun var to år. Lykken da var at hun også var fullt påkledt,vi var på tur til bhg da jeg skulle på do. Hun var på gangen og jeg hadde satt på grinda,men hun fikk den opp,og dermed så falt hun ned hele trappa...med hodet først.Hun ble mer skremt enn hun fikk vondt,fikk bare en liten kul i panna. Du skal se det går fint med gutten din,han får nok ingen senskader,da hadde vel legen sagt noe hvis han trodde det?

[Anonym bruker]

Takk for trøstende ord. Dette er vel kanskje bare første av mange sånne dager i en foreldres liv.

[Anonym bruker]

Uhell skjer, det går nok bra, legene vet hva de driver med.

 

Lykke til!

[camillah 2 små]

Når du faller selv, vil farta gjøre at babyen blir "tyngre" i armene, så du ikke klarer å holde på den. Så ikke ha dårlig samvittighet. Det samme hadde skjedd hvem som helst av oss. Det gjelder visst å trå forsiktig...

[Anonym bruker]

Takk camillah

 

 

[livetimammasmage]

Opplevde noe av det samme i jula! Vi var sååå sikre på at grinda til trappa hjemme hos mine foreldre var igjen, men det fant vår datter på nå 10 mnd ut på egen hånd at den ikke var!!! De har ikke gelender på siste delen av trappa ned mot gangen, så tuppa vår har på en måte krøpet ned halve trappa, så falt hun rett utfor 1 meter ned ihvertfall! og landet på magen på gulvet, jett om jeg skrek ned trappa da!! Jeg var på kjøkkenet og skulle lage middag til henne. Off, da bars det rett til legevakta, men hu hadde englevakt delux! Ikke en blåmerke på henne en gang! Men hun skrek en del den kvelden og morgenen etter, mor skrek mer . Men enn om hun hadde landet på ryggen, eller hodet først? Da hadde hun ikke vært her idag iallfall Klarer ikke å tenke på det en gang, blir kvalm rett og slett.. Så tro du meg, du er ikke alene

[Little Miss Poopsie + en til!]

Hei, foeler med deg men proev aa ta det med ro, dette her gikk bra. Jeg falt ned trappa da Maya var 4 uker, var paa vei til jobb-intervju (maatte soeke nesten 1 aar i forveien)... Hadde Maya i bilstolen, og falt med hodet foerst ned trappa, stolen glapp ut av handa paa meg og landa heldigvis rett vei opp nedafor trappa... Jeg landa paa skuldra og har fortsatt problemer naa snart 5 mnd etter. Maya sa ingen verdens ting og var like blid men jeg var saa oppskaka og fortvila over at jeg hadde mista henne ogsaa... For ikke aa snakke om at jeg saa lett kunne ha skada babyen min for aa dra paa et jobbintervju i barseltida naar alt man skal gjoere er aa ta vare paa babyen sin... Svigermor maatte kjoere meg til intervjuet, og fikk ikke jobbtilbud for aa si det saann!!

 

Men det faar en til aa foele seg som verdens vaerste mamma men heldigvis gaar det som regel bra.. Jeg tviholder i rekkverket hver gang jeg gaar ned trappa naa men faar ofte flashbacks.. Gaar heller 3 turer enn aa baere mange ting paa en gang! Proev aa senk skuldrene og kos deg litt med gullet ditt naa! Klem!