Bruden 07!! Spørsmål til deg

[*Lykkelita*2barnsmor]

Så i en tråd her at du hadde KS første gang (Haste ks??) men fødte vaginalt med nr to. Hva var årsaken til KS første gang, og hvor for ble det IKKE ks andre gang?

 

Hvis du skjønner hva jeg spør om.. sukk, litt klønete til å formulere. Men jeg hadde altså haste KS første gang, og er livredd for å måtte ta KS igjen. Blir så glad når jeg ser historier der andre fødsel likevel har vært vaginal.

 

Du kan evt svare ved å sende meg en PM...

[*Super*Mamman*]

Jeg hadde også haste ks første gang... Var flere grunner til det egentlig.. Jeg var bla på overtid, og barnet lå helt tørrt inni livmoren ( vannet hadde ikke gått, hadde bare slutett å produseres), morkaken fungerte dårlig, og de mente at bebien var under to kg.

Jeg ble satt i gang, for ungen måtte ut nå, men etter neste 40 timer med intense veer ( uten pause) uten noe fremgang, kom kun til 2 cm, ble det bestemt haste ks fordi barnet reagerte sånn, og var stresser osv.. Truende fosterdød leste jeg senere i journalen min...

keisersnittet var veldig traumatisk også, da spinalbedøvelsen gikk helt opp i hodet på meg, fikk ikke puste, fikk ikke til å blunke en gang.. Var sikker på at jeg skulle død da.. Så ble det narkose da....

Hadde mange komplikasjoner etter snittet.. Hadde indre blødninger, såret sprakk opp, måtte på sykehuset flere ganger i uke å brenne/ etse opp arrvev som kom ut av sprekkene i spret, og det tok over 2 mnd før jeg klarte å gå ordentlig.. Hele den første tiden med bebien min ble så gått som ødelagt... Gutten var forresten 3200g ved fødselen...

 

Derfor var jeg veldig redd for at det kunne ende i ks 2 gang også... Legen ville helst ha meg til planlagt ks, men jeg nektet.. Skulle prøve vaginalt først... Denne gangen gikk det for så vidt fint.. Hadde problemer med de første 3 cm, ville ikke åpne meg, og fikk drypp og akupunktur... Og det gikk etter hvert, og jeg fikk føde vaginalt..

Var så utrolig "deilig", og jeg følte meg faktisk "frisk" etterpå lissom..

 

Hva var grunnen til din ks??

[*Lykkelita*2barnsmor]

Åh... min histore ligner veldig på din på mange måter, dog var det nok enda mer dramatisk hos deg...

 

Hadde et risikosvangerskap grunnet trombocyttopeni, (for "tynt" blod, veldig enkelt sagt.... ) 12 dager over termin ble jeg satt i gang. Fikk tilsammen seks modningstabletter over halvannet døgn. Hadde ifølge ctg rier, også kraftige i følge jordmødrene, og uten pause. Men hadde ikke vondt (min mor hadde heller aldri smerter under åpningsrier, og jeg har en høy smerteterskel i tillegg)

 

Etter 36 timer hadde jeg nesten 1 cm åpning i følge jordmor, og så fikk jeg høy feber. De fant ut at vannet måtte ha gått en gang jeg var på do eller noe, uten at noen har merket det. Dermed hadde jeg allerede en infeksjon. (får lett dette pga trombocyttopenien som gir et svakt immunforsvar.) Babyen ble stresset, med alt for høy hjertefrekvens, og jordmor som fant ut at vannet var gått, mente det luktet som at babyen hadde bæsjet i det, altså ikke bra. Ble besluttet KS, og jeg måtte i narkose, selv om de kunne hatt tid til å sette epidural, men det kan jeg da visstnok ikke få. Så jeg opplevde det supertraumatisk å ikke få være med på fødselen.

Mistet to liter blod, får lite smertestillende pga sykdommen min. mye jeg ikke tåler. I tillegg fikk jeg også mye infeksjoner (4 mnd) i ettertid, grunnet KS, dog ikke i såret. Jeg husker dermed kun smerter fra de første mnd av min gutts liv, og husker ikke engang barnedåpen hans.

 

Gutten min var 4360, så han var en plugg. (54 lang...)

 

Jeg tror jeg kan forstå hvordan du hadde det, selv om komlikasjonene etterpå var noe ulike.

Jeg er gravid igjen nå, og håper så inderlig at jeg kan føde vaginalt nå...

[*Lykkelita*2barnsmor]

Glemte å si at livmoren min var så slapp og utslitt da de hentet ut gutten, at de måtte gi den flere elektrosjokk før den begynte å trekke seg sammen.... så den brukte lang tid på å få "riktig" form igjen. Men ikke så rart etter 36 timer med konstant jobbing kanskje...

[*Super*Mamman*]

Huff, litt av en opplevelse hos deg også...Ikke noe morro når det ender slik ..

Hva sier de ang fødsel denne gangen da?

[*Lykkelita*2barnsmor]

Så langt har vi ikke kommet ennå.. skal til lege onsdag neste uke. Skal da be om mulighetene for å få prate med noen på sykehuset jeg skal føde. Og da tenker jeg på samtaler fra nå tidlig i svangerskapet, slik at jeg kan få bearbeidet opplevelsen litt, for fikk ikke noe tilbud om det etterpå... mulig jeg burde ha psykolog-oppfølging nå i svangerskapet. Dette går fryktelig inn på meg.... Selv snart to år etter...