Jeg trenger flere synspunkt:

[Anonym bruker]

Jeg trenger et utenforstående syn på denne saken. Det er ikke alltid så lett å se det fra et større perspektiv når man står midt i det.

 

Vesla blir tre i august og vi bor 60 mil unna pappaen hennes desverre.

Jeg har reist med henne veldig mye til han og har vært der å passet henne når han har vært på jobb, slik at han kan se henne lenger enn bare en helg av gangen. Noen ganger har vi vært der en hel mnd, som oftest en uke eller to. Han har vært noen få ganger til oss.

 

Nå foreslo han at vi skal ha henne en mnd hver, at han skal søke deltid barnehage for henne der.

 

Jeg vet ikke jeg, men jeg føler at for henne å være borte så lenge fra meg blir litt mye. Greit at han er pappaen hennes og hun har det bra der, men hun er ikke vokst opp med han. Hun er ikke vant til at han er der for henne hver dag. Jeg har vært hjemme med henne hele tiden, så jeg er hennes primær omsorgsperson og dermed hennes trygghet.

 

Dette er mitt syn, jeg er åpen for at andre har et annet syn.

 

Hva tror dere, er det bra for et barn å begynne å bo slik?

Og hva når hun skal begynne på skole, da blir det jo igjen tilbake til et fast bosted og det blir igjen en tøff overgang for henne.

 

Han vil ikke høre på meg og han mener han har snakket med familievernkontoret. Han mener at det er bra for henne å bo 50% med han. Jeg sa at han måtte tenke på henne, ikke hva han ville..

 

Jeg forsøker å tenke på henne, ikke på meg. Derfor vil jeg ha flere synspunkt fra utenforstående.

[Anonym bruker]

Det skrives dessverre!! altså med 2 "s" er:-)

[Gjest ->>-]

Helt vanvittig. Nei, jeg tror ikke det er bra for ungen å bo slik.

 

For at 50/50 skal fungere må dere bo nær hverandre, evt være de som forflytter seg.

[Anonym bruker]

faaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaen yppert!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! gidder du??????????????????????

 

 

HI for hælvette!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!1

[Anonym bruker]

Nei, det er for langt, hva slags hverdag skulle det blitt for et barn? En mnd her og en mnd der liksom, det hadde jeg ikke gått med på.

[miriam007]

Jeg hadde aldri gått med på det...

[Anonym bruker]

Barneombudet er særdeles opptatt av disse tingene her og mener vel å ha lest at en slik ordning er vel akkurat det de fraråder aller mest.

 

Synes virkelig ikke en slik løsning bør diskuteres en gang. Dette er en løsning som er laget til det beste for mor og far, ikke en løsning som er laget til det beste for barnet.

 

Barneombudet innprenter oss omtrent daglig for tiden med diverse avisoppslag der vi foreldre må skjerpe oss og sørge for at løsningene vi legger opp til er TIL DET BESTE FOR BARNET, ikke for oss sjæl.

 

Det du skisserer er noe av det mest egoistiske jeg har sett på lenge.

 

Finn en løsning som er til det beste for barnet dere.... Da må jeg rådere dere til å tenke HELT ANNERLEDES enn dere gjør nå.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Nå er et jo ikke HI, men barnefar som ønsker denne ordningen da... bare sånn for å ha poengtert det... virker jo som om hun ikke er så gira på dette selv.

[Anonym bruker]

Nei , hadde aldri gått med på å ha henne en mnd hver!

Hverken for min egen del eller for barnet .. kan ikke være det beste for henne dette her nei

[Gjest]

Jeg har selv delt eldstemann 50/50 med pappa'en.

MEN, for at det skal fungere bra for barnet (tror jeg) så er det viktig med godt samarbeid og bo nærme hverandre.

Vi bodde 200 m fra hverandre før og hadde særdeles bra samarbeid.

Denne ordningen hadde vi fra han var ca 2,5 år til han var 5 år.

Da ble det slutt mellom stemor og far til eldstemann og ordningen fungerte ikke mer da det viste seg klart og tydlig at det var stemor som hadde tatt seg av eldstemann hele tiden.

 

Så nå har vi bare annhver helg ordningen.

 

Jeg ville aldri prøvd på en slik ordning som det barnefar her prøver seg på.

Annen hver mnd og 60 mil unna?? Tror jeg vil bli svært forrvirende for barnet.

Jeg ville heller gjort det slik dere gjør nå.

[Anonym bruker]

Hi her igjen.

 

Jeg forsøkte å være nøytral som jeg kunne i innlegget mitt, fordi jeg ikke ville farge dere med mitt synspunkt.

 

Jeg sa tvert nei, når han foreslo det også sier han at jeg er så vanskelig å snakke med. (kan skjønne han synes det når han kommer med slike vanvittige forslag) Han sier han har vært på familievernkontoret og snakket med dem. Jeg sa at jeg ville veldig gjerne at han måtte komme med forslag, men da må han nesten komme med reelle forslag, som er til det beste for barnet, ikke han. Da mente han at hun har jo det så bra hos han. Han skjønner ikke helt helheten, at det er faktisk mer i livet hennes som er viktig for hennes trygghet enn bare han. Hun har faktisk vært med meg omtrent hver dag siden hun ble født.

 

For meg er det helt uaktuelt å lage en slik løsning for barnet mitt, da alt i meg forteller meg at det er helt vanvittig.

 

Jeg ville bare høre litt hva andre mener om det, for andre behøver ikke å ha samme synspunkt som meg.

 

Nei, det blir vel til at vi flytter på oss, for barnefar er hvertfall ikke villig til å gjøre det. Jeg orker ikke utsette henne for all denne pendlingen. :-(

 

Men inntill jeg tar den beslutningen, må han ha samvær. Og han vet ingenting om at jeg tenker på å flytte nedover, vil ikke fortelle det før jeg har bestemt meg 100%.

[Anonym bruker]

Jeg hadde hvertfall aldri gjort det. 1 mnd uten mamma er uhorvelig lenge. Jeg hadde kanskje latt min tenåring gjøre det om han absolutt ville det, men aldri en treåring.

 

Dessuten er jeg slik at om noen kommer med urimelige krav så setter jeg ned foten og dømmer personen nord og ned. (feks min eks)

 

Pga stort oppstyr rundt mitt nick signerer jeg anonymt denne gangen.

[Anonym bruker]

Jeg tviler på at han får familievernkontoret med på at dette er en god løsning.

 

Hva har han tenkt skal skje når hun begynner på skolen?

 

Jeg synes du HI er den modne som pendler med henne, og som vurderer å flytte nærmere ham.

[-Hengebuksvinet-]

Om han er en engasjert og oppegående pappa, er jo dette et supert alternativ. Men dersom han egentlig er ganske slapp, og bare hyler om at han ønsker 50/50 pga økonomi eller av andre dumme grunner, kan det jo bli veldig kjedelig å bo nærmere han.

 

Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å ta valg utfra dårlig samvittighet, man skal tross alt leve med valgene. Eksen min er dessverre ikke noen stor ressursperson, og til tider har det derfor vært nesten deilig at han bor et stykke unna. Men dette må jo nesten du finne utav, utfra din egen situasjon.

 

Lykke til. Og ikke forhast deg. (Mulig jeg overtolker litt her, men når han kommer med sånne argumenter som at han har snakket med FV, hørtes han bare ut til å være veldig lik min eks. Som for en tid tilbake hadde fått seg en støttespiller på sosialkontoret, som mente at han hadde blitt behandlet så dårlig. Og som oppfordret han til å gå til sak, mm. Men da jeg bare svarte kjekt tilbake, og spurte om jeg burde finne meg en advokat, ble han veldig stille.

[Anonym bruker]

Ja, han er ikke så veldig moden på noen områder. Så jeg er usikker om jeg vil ha han nærmere...

 

Uff, det er ikke lett.

 

Men det blir en fin løsning tilslutt.

 

 

Takk for alle svar.