Hva gjør man med trassig 1-2åring??

[ma♥med 2 små jenter♥]

Jenta mi på 21 mnd. er stort sett blid og fornøyd, men har begynt med skikkelige trassepisoder hver dag. Er så slitsomt... Hun klikker totalt over ingenting, legger seg ned på gulvet og hyler av all kraft. Ingenting nytter: hverken ignorering, trøsting eller kjefting. Hun holder på lenge også, når hun først setter igang- det er nesten så ikke vi rekker det vi skal. Det skjer også HVER gang jeg skal hente henne i bhg. Jeg får henne nesten ikke oppi bilstolen, fordi hun står i bro og hyler så hun mister stemmen!

 

Trodde ikke trassalderen startet så tidlig? Hva gjør man egentlig? Er hun for liten til å settes på et rom feks, når hun tar helt av? Jeg blir helt frustrert :-o

[Gjest]

Det er individuelt når det starter. Selv om noen sier 2 årstrassen og 6 årstrassen osv betyr nok ikke det er det må sette inn i den alderen.. Jeg vet ikke om jeg tror noe særlig på¨at det hjelper å sette så små unger på eget rom. De kobler antageligvis ikke den dårlige oppførselen til straffen på et år, kanskje to ennå..

Det jeg gjør med min 1,5åring er å hindre at han skader seg selv eller andre, holde på at han ikke får lov til det vi har bestemt at er ulovlig og eller får han bare rase i vei. Etterhvert skjønner ungen forhåpentligvis at det ikke nytter:)

 

 

[Tiddelidu]

Jeg nevte dette for min helsesøster. Gutten min er 17 mnd, og får også skikkelige raserianfall. (arvet mitt temperament visst ) Skjer det hjemme så anbefalte hun bare å være tilstede og la han rase fra seg, og heller trøste han etterpå. Det er en følelse som må ut. Dersom han raser fordi det er noe han ikke får lov å leke med f.eks, så skal jeg passe på å være konsekvent og ikke la han få det uansett hvor høyt han hyler. Kanskje han skjønner etterhvert at det ikke nytter. Selvfølgelig kjempekjedelig når man ikke er hjemme.. :S Jeg tror jeg vil ha mye igjen for å ikke la meg stresse opp når han får raseri, da blir i allefall gutten min enda mer trassen og sint.. Går en spennende tid i møte! Hehe

[ma♥med 2 små jenter♥]

Takk for svar... Ja, vi får se på det som en utfordring (ikke lett å tenke sånn, når hun tar fullstendig av, men....). Det er iallefall ufattelig slitsomt. Hverdagen går liksom ikke på skinner, når man bruker 20 min. for å få med seg ungen hjem fra bhg eller for å kle på. Men , men...

[Kaffemocca]

Det der høres ut som min gutt på 19 mnd. Det eneste som nytter her er og la han rase fra seg også kommer han gjerne og vil kose etter på.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Ja, det er det jeg enker også, men det tar jo så lang tid!! I går holdt hun på i kanskje en halvtime-førti min. med den værste hylskrikingen ever. Hun skriker seg nesten bort! Og i dag varte det vel i en halvtime da og. Da var hu n sint fordi hun ville ha fluortablett, men ikke ville likevel... Skjønn det dem som kan :-O

[74firkløver'n]

Det viktige er at man klarer å bevare roen selv, og ikke straffer selve trassen(reaksjonen), fordi den har de ikke kontroll på. Men ikke la det bli slik at hun lærer å bruke trassen til å få det hun som hun vil. Kanskje dere trenger å ha bedre tid i bhg. før hun blir sint, slik at hun får tid til å avslutte det hun holder på med? Ingen liker å bli avbrutt. Hvis det er slik at nå MÅ dere gå, så finn frem tingene dere skal ha med hjem og gjør alt klart før du går inn på avdelingen, dropp påkledningen hvis du kan, barnet dør ikke av å utsettes for kald luft de få metrene til bilen. Når du henter barnet er du rolig og behersket, og forklarer Nå skal vi hjem, nå må vi gå. Gjenta dette som et mantra. Vil ikke barnet komme,ta det under armen. Ikke diskuter, ikke kjeft, ikke forklar, bare gjenta rolig og behersket nå skal vi hjem. Prøv å fokusere på noe hyggelig som venter hjemme, (middag, pappa, hunden, hva som helst). Vil hun ikke i setet, sier du Når man kjører bil,sitter man i setet. Poenget er at har du bestemt deg for en ting, så firer du ikke en millimeter, men du blir ikke sint, og du straffer ikke barnets reaksjon/følelser, selv om du føler deg som en glødende vulkan innvendig . Men ikke forvent at barnet er enig med deg. Anbefalt lesning: Barneboka av Anna Wahlgren. Har "reddet livet" mitt mange ganger.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Takk for råd

 

Bevare roen, ja... Åh, som jeg prøver... Er helt klart med på den med å være konsekvent, og det er jeg også. Gir ikke etter, selvom det hadde hindret endel raseriutbrudd å sette igang.. Men det å bære ungen under armen, greier jeg nesten ikke, for hun er virkelig helt ustyrlig. Det sier jo litt, når jeg må kjempe med nebb og klør bare for å få plassert henne ned i bilstolen. Og jeg prøver å forklare osv mens hun er sinna, men det nytter ikke, for hun hører jo ikke et ord av hva som blir sagt så lenge hun skriker i 80 desibel!

 

Huff, ja. ja...Alt blir vel bedre med tiden - da kommer nok nye utfordringer en kan rive seg i håret av :-)