Syns det er vanskelig med denne trassen!!

[Crazy mama]

Puuuhhh, må bare få det ut. Jeg syns det er kjempevanskelig å takle dennne 2-3 årstrassen. Når frøkna legger seg ned og hyyyyyler ut sin vrede over feks å ikke få gå inn døren først, eller for den del sist. Det er frustrerende når hun slår og klorer lillesøsteren eller meg. Fortvilende denne "lillesøster får ikke låne noen av lekene". En vet liksom ikke når neste utbrudd kommer, og hva som vil utløse det... Vanligvis er hun jo en drøm av en liten blidjente, men de to-tre siste ukene har hun virkelig vist oss en annen liten frøken. Spesielt på ettermiddag og kveldstid.

Jeg trodde liksom at jeg skulle håndtere denne trassen, avledning og prating osv. Men jeg kjenner jeg blir sliten, og faktisk ganske provosert til tider. Derfor hender det at det hele kjører seg fast med tårer og tenners gnissel.

 

Gode råd for måter å takle denne trassen på mottas med takk!

[FrøkenSprøken]

Gjør ditt beste for å beholde roen hele tiden. Her i huset bruker vi mye tid på å lære mini å snakke om følelsene sine, og å forklare oss hvorfor han blir sint, slik at vi sammen kan komme til et forslag til hva vi kan gjøre for å løse situasjonen.

Her kommer et eksempel på en slik samtale i vårt hus. Erlend er nå 22 mnd gammel.

 

"WI IKK!!!" (vil ikke) "ÅÅÅÅÅÅÅ!" *hyl og grin*

 

"Men, Erlend da? Hva er det? Er du sint/ lei deg?"

 

"JAAAAAA!!!!"

 

"Hvorfor da? Hva var det som skjedde?"

 

*mini forklarer* (Vil ikke ha på votter/ nabogutten tok bilen min/ ville ha melk, og ikke juice e.l.)

 

Jeg sier "og så ble du lei deg?"

 

"ja..." *snufs*

 

(Når vi har kommet så langt er han som regel blid igjen, fordi han har fått forklart seg, og ikke lenger føler seg misforstått. Er det et lite problem har vi som regel ordnet opp i det, og er det noe vi ikke blir enige om, som f.eks. at han ikke vil ha på sko når vi skal ut, sier jeg bare "nå skal du i barnehagen, og da må du ha på sko. Ellers blir du kald på beina. Kom nå, så tar vi på sko." Hvis han framdeles nekter, sier jeg "sånn blir det nå. Kom igjen." og gjennomfører det uten åpning for diskusjon.)

 

Noen krangler får vi jo selvfølgelig selv om vi gjør det på denne måten, for vi blir ikke enige om alt, men vi slipper unna minst halvparten av det som ellers kunne ha utviklet seg til snørr og tårer.

 

 

Andre gode tips er: la barna se minst mulig TV, og la TV`en være avslått mens barna er våkne. De blir oppgira av all lyden og inntrykkene, om de ser på den eller ikke. Dersom de en sjelden gang skal se barneTV, så bør du styre unna Cartoon Network o.l. da disse kanalene er ekstra slitsomme, og masete.

 

Gi barna sunn mat, minst mulig sukker, tydelige grenser og klare rutiner.

 

Rydd unna mye av lekene, og la bare det de leker mest med, og som oppmuntrer til deling og rolig lek være igjen. Leker som f.eks. sjørøverskip eller gåbil bør ryddes bort, da disse bare kan lekes med av et barn om gangen, og derfor lett skaper konflikter, og ikke oppmuntrer til felleslek.

 

Legg lista litt lavere på dager hvor du ser at barnet er trøtt og klar. Ikke begynn på oppgaver du ikke vet at du klarer å gjennomføre. På de verste dagene kan det gå an å droppe tannpussen, hvis du vet at dette er et problemområde som kan gjøre at legginga kan ta dobbelt så lang tid etterpå. Men dette må da selvfølgelig "glemmes" uten at barnet legger merke til det, for da kan det bli krangling om å slippe neste kveld også.

 

På slike dager vil jeg også anbefale å gjøre noe du vet barnet liker, slik at dere får ferrest mulige konflikter. Dra på lekeplassen, trill dere en tur for å se på politibiler eller båtene ved kaia. Les bøker og syng sanger, og andre ting du vet barnet ditt blir rolig av.

 

 

Dette var mine beste tips:)

Lykke til!

 

 

(Håper noen flere deler tips med oss, for jeg vil gjerne ha flere)