Er det flere venner som er slik??

[Anonym bruker]

Jeg ble litt satt ut av ei venninne i dag da jeg konfronterte henne med om det var noe galt da hun har blitt totalt avvisende og aldir svarer på meldinger eller besøker meg,noe hun alltid har gjort. Da fikk jeg beskjed om at hun ikke gadd å henge bare hos meg hele tiden når jeg aldri kunne komme til henne. Jeg KAN jo virkelig ikke komme til henne,da jeg er alene med ungen min. Jeg gjør det jo når jeg har fri. Så mye som hun støttet meg med å gå fra bf,ble jeg litt satt ut. Har jeg grunn til det eller?

[Anonym bruker]

Syns det er helt utrolig- hadde blitt forbanna om noen hadde gjort sånn mot meg. Gudskjelov forstår alle mine venner at jeg ikke kan komme til de sent på kveldene lenger, og da kommer de (som ikke har barn selv) til meg:) Hender jo jeg tar med vesla og møter vennene mine ute, eller drar til de..men det må jo da bli før leggetid. Ikke har jeg bil heller, noe de fleste av mine venner har- og da er det jo best at de kommer til meg. Kanskje hun ikke er så god venn...

[Sabina og gjengen]

Jeg hadde MASSE venninner før jeg fikk gutten min og igjennom hele svangerskapet sa de at de skulle ofte på besøk og at vi kunne ta filmkvelder hos meg og sånn, jeg har tre stk som kommer på besøk to av dem bor en time herfra og er her ca en gang i mnd, hu siste er her ca 2 ganger i mnd og så har jeg huseieren som jeg tar en røyk med ca ver dag og noen ganger sitter hu nede hos meg eller jeg oppe hos henne.

De andre kan jeg telle på EN hånd når de var her..

Hadde også ei venninne som aldri svarte på telefon, hu studerer i trondheim og jeg bor utfor oslo, vi er fra samme sted så i ferier og sånn prøvde jeg å ringe henne. Gleda meg sånn til å vise frem sønnen min til henne (har kjent hverandre sida jeg var 5). Da jeg endelig fikk tak i henne sa hu at hu ikek ville ha noe med meg å gjøre fordi jeg levde "fett" på hennes skattepenger og fordi jeg valgte å få et barn uten å ha noe å tilby barnet. Dvs i hennes øyne pga jeg ikek hadde tatt vgs (var dum og droppet det da jeg skulle gått vgs) og ikke hadde jeg jobb akkurat da og jeg var ikek sammen med barnefar. Sønnen min har alt han trenger av kjærlighet og ting, han har rene og varme klær og er blid og fornøyd. Barnehagen skryter av han og han mangler ingenting, han får MASSE kjærlighet og kos. Men etter denne samtalen med henne så har jeg ikke hørt noe mer.. Grunnen til at jeg levde på hennes skattepenger er at jeg har OS og de andre "godene" som alenemor. Jeg driver med vgs som privatist, og til høsten skal jeg jobbe i tillegg til å ta norsk som privatist. Kjæresten og jeg har forlovet oss og flytter sammen til sommeren. Jeg trenger IKKE den jenta som jeg engang trodde var min venninne. Det er hun som har tapt meg, IKKE jeg som har tapt henne. Velg dine venner med omhu, det er du som skal vinne på vennskapet ikke slite for å være venninne med noen som behandler deg som dritt eller ikke skjønner det at du faktisk har et lite barn å ta deg av. Jeg vet at jeg har alt jeg trenger i sønnen min. De vennene som betyr nor er de som er der når du trenger dem, ikek de som stiller deg mot veggen og stiller krav for at du skal få være deres venninner.

 

Lev ditt liv, med ditt barn og la hu se hva hu taper istedenfor å kjempe for noe du kanskje en dag vil angre på at du bruker krefter på..

Lykke til:)

[Sabina og gjengen]

sønnen min er 17 mnd, og det med antall venninner som stiller opp er etter han ble født, på dagen faktisk:p (glemte det)

[Lunas gutt f:11.06.07]

Vet du mamma+marken - jeg blir forbannet på dine vegne. At det går an å si noe sånt at du lever på hennes skattepenger. Makan!

Jeg er jo heldigvis fortsatt i permisjon og kommer nok til å gå ut i jobb igjen. Men de som sier at alenemødre har så mange priviliegier kan jo gjerne bytte en uke med en alenemor. Fy søren for et utsagn!

 

Når det gjelder HI, så er jeg litt uenig der. Eller bedre sagt:

Jeg drar ut masse, fordi jeg føler at jeg må komme meg ut.

Kan ikke du ta med ungen og dra til henne? Jeg gjør det. På den måten får jeg en variert hverdag.

Eller dere tar det vekslesvis?

[Sabina og gjengen]

Lunas gutt f:11.06.07:

jeg ble også sinna på henne, så sinna at jeg satt å bare å så rett foran meg og tårene flommet (dette var i sommer). Men så tenkte jeg som jeg skrev over her, hun fortjener meg faen ikke som venninne, og jeg VET jeg klarer MYE mer enn henne. Hvor hardt kan det være å bo på studenthybel, studere og ha kjæreste der? jeg mener, i høst så jobbet jeg nesten hver dag som ringevikar i en bhg, jeg har ikek lappen, jeg leverte gutten min i bhg kl halv åtte, tok bussen fem over åtte, jobbet til 4 og rakk akkurat bhg på vei hjem, lagde mat til småen og meg, la han, gjorde det som måtte gjøres hjemme og hadde eksamen i nyere historie og samfunnslære 28+29nov og fikk 4 (!!!!) på begge to. Faen så mye man klarer hvis man vil det nok:) jeg måtte ikke jobbe engang, men jeg var drittlei av å gå hjemme.. dette var ikek for å skryte av meg selv, men jeg mener, den jenta vet INGENTING om hvordan det er å være mamma, være alene som mamma eller alt det andre man må få til både med leilighet, økonomisk og i tillegg gå skole.. så hun taper på dette, jeg kan mye mer om hva livet betyr enn hun. (det har jeg fått høre av felles venner..