Syk eller raserianfall -eller begge deler

[Anonym bruker]

Gutt på 2,5 år har vært mye syk de siste månedene. Det ene har avløst det andre av virus. Han er sliten om dagen og sutrete. I dag hadde han en voldsomt raserianfall. Ville ikke skifte bleie og var så rasende at han ikke klarte å snakke. Bare hikstet. Jeg forholdt meg helt rolig og snakket rolig til han. Det var som han var sin egen verden av fortvilelse. Jeg gjennomførte bleieskiftet med noe maktbruk og han roet seg etterhvert. Han er generelt en rolig og grei gutt. Kan det være at han er syk eller var dette er helt vanlig raserianfall?

[pinpina]

Hei

 

Svarer deg ut fra egen erfaring. Har en gutt på samme alder som din, og han har vært plaget med ørebetennelser. Første gang skjønte vi ikke hva det var. Han hadde vært mye forkjølet, og ble sutrete og sint og kunne rase mot andre barn.

Vi hadde han til lege for å få han sjekket, og han hadde ørebetennelse på begge ørene. Etter penicillin og paracet noen dager fikk vi gutten vår "tilbake".

Dette har gjentatt seg et par ganger, men nå kjenner vi tegnene og får tatt det med en gang.

 

Klart at han bare kan være i trass også, men sjekk ut at det ikke er noe som plager han. De fleste på den alderen er for små til å si fra at de har vondt, eller å kunne stadfeste hvor det ev. gjør vondt.

Tenker at siden han har hatt flere virusinfeksjoner kan det jo være mulig.

 

[alvis]

Jeg hadde tenkt skrive et innlegg om dette selv nå jeg....

 

Jeg har en gutt på 2,5år som blir som forvandlet etter han vært syk. Mens han er syk er han grei nok men da han er ferdig med feber da blir han helt rar. Han får raserianfall, han blir sutrete og kan finne på å sparke å slå.

I høst var han mye syk. Han hadde feber 3 dager så var han frisk 2 uker og så var det feber igjen. Han var så sur og sint i et par uker etterpå at t.o.m barnehagen reagerte på ham og lurte på om det var noe gale hjemme.

 

Nå var han syk i romjulen og syk igjen sist uke. Igår og idag har han vært utrolig vanskelig. Vi vet at han blir sånn etter han vært syk men det er utrolig frustrerende. Jeg har vært inne på tanken om at han kanskje blir mer rasende de ganger han har ørebetennelse.

 

Så svaret mitt er at gutten din sikkert er sliten og trett etter all sykdom og reagerer som gutten min. Det går noen dager så er han seg selv igjen.

[may-mom-05]

Jenta vår, på litt over 2 1/2 år, har egentlig hatt ett stort temperament siden hun ble født, men merker at det er blitt litt mer trass nå. Hun har stort sett sine runder med sinne og hyl fordi hun ikke får viljen sin, hver dag, men hun pleier å roe seg etter litt tid. Noen ganger kan hun fare ut på nytt etter kort tid, kanskje også pga en "bagatell".

 

Da vi hadde besøk om lørdagen slo hun seg totalt vrang, av noe som egentlig var en bagatell. Jeg hadde en IKEA-katalog liggende fremme fordi jeg skulle vise besøket noe i den. Men så ble vesla litt for nysgjerrig, så hun tok katalogen og brukte den litt som noe å sparke etter på gulvet. Så sa jeg at det får hun ikke lov til, noe hun syntes var helt greit, og da ville hun gjerne legge den på plass i skuffen sin (hun har en egen skuff i stua med leker og bøker). Men da sa jeg nei, den katalogen skal ligge på stuebordet. Isteden kastet hun den i gulvet. Så sa jeg rolig at den skal du legge på plass, men det nyttet lite. Hun var veldig oppsatt på at den skulle ikke hun legge på plass nei! Så da hadde vi det i gang.

Etter rolige beskjeder og advarsler, endte hun i gangen hvor vi sa at der får du sitte i 2 minutter. Veldig ofte pleier hun da og roe seg raskt, men det gjorde hun ikke nå. Så etter de 2 minuttene sa vi at du skal få komme ut til oss når du har roet deg ned. Gangen er såpass åpen og nærme stua, så hun kan se oss osv. Vi gikk jevnlig ut i gangen for å prøve å prate med henne, men det var nyttesløst, hun hadde slått seg totalt vrang; hylte og gråt av sinne. Så det mest nyttige var å la henne roe seg ned på egen hånd. Da hun omsider roet seg ned, etter en hel time, kom hun litt småhikstende ut og sa "unnskyld meg" (når hun har gjordt noe galt, som da i forkant var å ikke høre på mamma ang. katalogen, så skal hun be om unnskyldning). Så tok jeg henne i fanget mitt, koste litt med henne og fortalte enkelt hva som hadde skjedd - at det kanskje ikke var så mye hun hadde trengt å bli sint for eller at når hun blir sint kan hun heller prøve å fortelle det enn å hyle, for ellers får ikke mamma eller pappa gjordt noe med det. Vi er veldig opptatte av at vi skal prate om ting, forklare og løse opp. Mye av det er fordi jeg selv er vokst opp i ett hjem hvor kommunikasjon ikke ble så høyt prioritert, noe som i dag har gjordt meg til ett menneske som blir lett usikker på ting. Jeg er derfor veldig opptatt av at vi som familie skal kunne prate med hverandre, om alt som måtte ønskes.

Så tilbake til hovedinnlegget, når barna er trassige og sinte, fortsett med å være rolig, prøve å forklare eller vente til barnet har roet seg ned. Jeg tror veldig på og forklare barna hvorfor dem ikke bestandig kan få viljen/ønsket sitt:-)

 

Ble litt langt innlegg dette, tihi! ;-)

[Meg og bøllegutta!!]

Alvis!!!!

 

det var som å lese om celdstegutten vå rpå 3.

Han ersnill som et lam når han er syk,men 2.feberfrie dagen så begynner helvetet.

Han får raserianfall for alt og inegting, slår og sparker og oppfører seg helt grusomt!!!

 

I barnehagen er han grei,men alle andre steder er han som sagt helt grusom.....

 

Godt å høre det er flere.Men det er rart det der egentlig

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 2 år med temperament, som har hatt lignende raserianfall ved sykdom. Særlig en gang hun fikk en virussykdom med mange sår i munnhulen, som gjorde at hun ikke fikk spist ordentlig på en uke. Makan til utbrudd hun kunne få - hun raste vilt for alt og ingenting, slo seg til blods, kakket hodet i gulvet, reiv ut håret sitt og klorte seg selv opp i ansiktet. Forferdelige greier.. jeg var helt vrak etterpå. Dette var da hun var 1,5 år.