Synes dette er så trist.

[Anonym bruker]

Ser at så mange skriver at det bare er dem selv eller pappan som kan trøste ungen sin, og at ungene blir lei seg når dem ikke får trøst av mamma eller pappa.

 

Sånn er det ikke her i det hele tatt, han er like fornøyd hos andre som hos oss. Og jeg føler sjeldent at han vil ha kos for å ha kos for at jeg er mamman og spesiell i hans sine øyne.

 

Kjenner jeg blir skikkelig misunnelig når jeg er sammen med de på barselgruppa mi som har barn som bare storgliser og koser seg med masse kos hos mamman sin.

 

Misforstå meg rett, han smiler og str i til meg også, og snakker og står i. Men jeg vil føle at jeg er spesiell for han, og ikke en hvilken som helst en.

 

Synes jo det er kjempe fint at han ikke synes det er skummelt med nye mennesker og slikt, det er jo kjempe positivt. Skulle bare så inderlig ønske at han favoriserte meg og pappsen, bare sånn bittelitt, en gang i mellom.

 

Til tider virker det ikke som at trøsten min hjelper heller.

 

Er det bare jeg som har det slik ? Han er foressten 4 mnd`er.. er det normalt at dem er slik da ? Og når skjer evt denne seperasjonsangsten ? Fælt å si det, men jeg gleder meg egentlig litt til det, a han bare vil klamre seg til mamman og pappan sin for en liten periode.

 

Bare et lite hjertesukk fra en som vil være spesiell for sønnen sin og ikke en hvilken som hels en

[*2 LyKkEtRoLL*]

Du ER helt spesiell for sønnen din, du må ikke tro noe annet:-)))))))

 

Separasjonsangsten kom i 6-7 mnds alderen her.. Hun favoriserer meg veldig hele tiden. Pappaen kan ikke roe henne på samme måte som meg, og for å være HELT ærlig, så syns jeg det er slitsomt til tider... Men det er jeg som er med henne hele tiden, så det er jo naturlig..

 

Det kommer helt sikkert til sønnen din også, før eller siden. Nå er jenta vår 9 mnd, og hun har blitt litt "bedre"

[Anonym bruker]

Aw, tusen takk for svar - det hjalp :-)

 

Synes fortsatt det er veldig vanskelig, men klarer samtidig ikke å snakke om det! Får håpe at han etterhvert viser litt mere at mamman hans er spesiell for han :-)

[Anonym bruker]

Er det bare meg i denne stoore verden som har denne ekle følelsen av å ikke strekke til å være god nok for babyen min ? :-(

[Anonym bruker]

Det ser nesten sånn ut gitt.

[camillah 2 små]

Det tar litt tid før babyer viser forskjell, separasjonsangsten kommer ikke før han er åtte måneder, men det er jo klart du er den viktigste i verden hans! Og pappaen da, så klart.

 

Gi deg selv en sjanse, stol litt mer på deg selv. Vi kan alle være usikre innimellom, bare ikke la usikkerheten ta overhånd.