Hvor går grensen for alkoholmissbruk?

[Anonym bruker]

Har den som tar 1-2 glass vin stort sett hver kveld, ett problem?

 

2-4 glass, 3-6 glass?

 

Hmm, hva mener dere Kjenner så mange som har helt forskjellige alkoholvaner. Selv drikker jeg gjerne 1- 3 glass vin, tja kanskje 4 ganger i uka. Blir aldri full og drikker skjeldent mer enn 3 glass på fest også, kanskje opp til 4 hvis det er en lang middagsfest.

 

Har venner som drikker mye mindre, og venner som drikker endel mer enn meg. Tenkte litt i går kveld på hvor man bør sette grensen? Er det ett sted grensen går for "offentlig" opplest og vedtatt grense for hva som er "greit" eller er dette helt individuellt?

 

Hvordan er deres drikkemønster og hva er deres mening?

[Tally]

Jeg synes at man har et alkoholproblem hvis man:

-MÅ drikke og blir sur ol. hvis noe kommer i veien for drikkingen

-Hvis man drikker seg (overstadig/synlig) beruset hver gang man drikker

-Hvis alkoholforbruket går ut over økonomien

-Hvis man vanligvis får black-out eller fyllenerver

-hvis drikkingen går ut over helsen eller familien

 

Personlig synes jeg ikke det er noe rart med folk som drikker 1-2 glass vin omså daglig, men noe mer enn det tror jeg ikke kroppen (leveren) har godt av. Mulig at den ikke har godt av 1-2 glass heller, men det kan jeg heller lese meg opp på hvis det skulle bli aktuellt.

 

 

[M by M]

Grensen går når vedkommende blir sint og aggersiv fordi han/hun ikke får alkohol.

[Frk. frustrert med alle de små]

Signerer Tally....

Og hvis du MÅ bli beruset hver gang så har du også et problem...i tillegg til alt det andre som Tally nevnte.

Franskmenn (mange i alle fall) drikker vin til maten hver dag, de er ikke alkoholikere, det er deres kultur.

Kan gjerne ta meg ett glass feks. mandagskveld, kan ta to-tre på fredagen og ett-to på lørdagen. Er svært sjelden ute, så dette er mine alkoholvaner:)Og jeg mååå ikke ha vin, kan godt ta en stor kopp te el. i steden for.

[Gjest]

Personlig synes jeg det er misbruk hvis man drikker alkohol hver dag...samme hvor mye det er...de vil til slutt utvikle en toleranse og vil etterhvert ha behov for større enheter alkohol or å få samme opplevelsen av det ene glasset eller de to glassa de vanligvis pelide og drikke...

 

mener også at barn og aolkohol ikke hører sammen i det hele tatt. Et barn merker med en gang når en voksen har tatt seg et glass...dessuten lukter det enten vin, øl, eller sprit...

[Dailis]

Jeg vet ikke hvor grensen går, men synes det står mye fornuftig over her. Tror vel det er problemer når man MÅ ha det. Om det så er at man må drikke hver helg.

Jeg tar gjerne et glass vin eller øl på lørdagskvelden og er redd det er for mye...Så ikke noe å høre på mao;)

[Dailis]

Enig i mye du skriver. Men bare et spørsmål, om en voksen tar et lite glass vin, og barnet står opp på kvelden, den voksne er ikke beruset, men det kan lukte vin av vedkommende. Hva er galt i om et barn kjenner lukten av vin hvis det ikke har noen negative erfaringer med det?

Jeg blir ikke påvirket av et lite glass vin til mat i alle fall.

 

Men er selvsagt ikke å anbefale å drikke alkohol med barn tilstedet, ikke det jeg mener. Men hva er galt med lukten dersom de ikke får noen negative assosiasjoner til den?

[Gjest]

Mor eller far blir jo litt annerdledes enn hva de ervant med, altså de lukter annerledes og vil da reagere på det. Noen mennesker blir jo faktisk litt brisne av et glass vin også og tror at barna oppfatter mer enn hva vi gjerne vil tro...

[Gerd-Johan]

Jeg synes grensen går når man MÅ ha alkohol. Når går rundt og tenker på det hele tiden, og det går utover familie og økonomi. Når man drikker seg synlig full, ofte.

 

Jeg kan ta en fest i ny og ned. Men det har blitt sjeldnere og sjeldnere merker jeg. Liker derimot å ta meg et glass eller to hjemme. Lørdag tok jeg et glass vin, og igår tok jeg 2. Jeg kjenner ingenting av 2 glass vin. Jeg kan drikke et-2 glass vin ca 3-4 ganger i uka, men jeg kan også, som hun over, ta en stor kopp te istedet. Drikker vin for SMAKENs skyld, og smaken og kosen alene. Og jeg drikker aldri mer enn et glass, hvis jeg er alene med gutten min.

 

Dette synes jeg er helt greie og sunne alkoholvaner. Har veninner som drikker seg snydens hver eneste helg, så jeg er fornøyd med mine egne vaner.

[Dailis]

Ikke alle som forandrer seg etter et lite glass vin, i alle fall ikke til mat. Og hva skiller lukten av vin fra feks lukten av eksotisk kryddret mat? For barnet mener jeg. Det vil jo ikke kunne skille på hva som er tabu og ikke. Så fremt de selv ikke har noen negative erfaringer med det, feks at foreldrene forandrer seg, blir fulle.

[Gjest]

Dette er bare min mening og oppfatning...det skal sies at jeg er oppvokst med foreldre som er alkoholikere..så jeg er nok ikke særlig nøytral...men jeg kunne lukte bare jeg kom innenfor døra hjemme om de hadde drukket eller ikke...

[Dailis]

Uff, nei da er det ikke rart du reagerer.

Jeg har vokst opp med totalavholdsforeldre. Eller de var det mens jeg var barn.

Jeg hadde ikke snøring på alkohol og var kjempeskremt bare jeg hørte om noen som drakk noe. Hehe, det var ikke nødvendigvis mye bedre enn et fornuftig og moderat forbruk.

 

Jeg fremlegger bare også min mening. Jeg tror kanskje ikke at barn vet at mor eller far kan ta et glass er skummelt. Men å være i en beruset tilstand sammen med barn er helt uaktuellt.

[Miramor]

Jeg jobber som alkoholterapeut, så jeg kan si litt om dette:

Alkoholmisbruk kan man snakke om hvis en drikker alkohol ofte, og periodevis mye - en får toleranseøkning dvs. at en trenger mer alkohol for å oppnå samme virkning. Samtidig så kan en ha drukket ganske mye uten at det nødvendigvis synes så godt.

Det er vanskelig å få tanken på alkohol ut av hodet, og en får tenningsreasjon når en starter dvs. at en ikke kan stoppe selv om en har planlagt eller lovet å drikke mindre.

Det med blackouts dukker opp, og en husker lite fra kvelden før.

En begynner å reparere - drikker alkohol dagen etter alkoholinntak for å lindre fyllenerver og andre abstinenssymptomer.

Personen får også skyldfølelse, drikker i smug og på tider andre ikke drikker alkohol. Det med løgn og selvbedrag kommer mer og mer inn i hverdagen.

Det kan også komme inn andre konsekvenser som at en selv eller andre er blitt skadet (psykisk eller fysisk) i forbindelse med alkoholinntak.

Andre rundt kan kommentere/engste seg over personens alkoholforbruk og personen svarer med bagatellisering, benektning m.m.

Grensene er jo veldig flytende, men når de negative konsekvensene av et alkoholforbruk blir for store da kan man snakke om et misbruk.

[KaMa]

Når du kombinerer alkohol med bulimi.

[Anonym bruker]

Jeg bor i første etasje hos venninne av meg som nylig har blitt alenemor, jeg har vært alene med gutten min hele veien. Vi kan gjerne ta to øl eller to glass vin sammen, i ukedagene eller helgene, men vi drikker oss ikke fulle eller brisne (det har kanskje skjedd et fåtall ganger, men da har vi ikke hatt barna hjemme at vi har vært litt pårvirket). Jeg har ingen problemer med å drikke en øl selv om det er ukedag, dette er selvsagt etter at barna sover. Og det er absolutt ikke noe vi må gjøre, kan også fint ta en kopp te eller kaffe. Vi tar kanskje en øl oftere enn enkelte andre, men så lenge det ikke er slik at man må bli fulle eller at man MÅ ha en øl istedenfor en kopp te så er det ikke alkoholmisbruk i mine øyne. Jeg har en far som drikker ganske mye og han og kona er fulle nesten hver helg. Slik som de lever mener jeg er alkoholmisbruk. De blir kranglete i fylla og er ufyselige med de fleste rundt seg. Jeg mistrives med å være sammen med de når de har drukket og vet veldig godt hvordan jeg ikke vil at sønnen min skal ha det. Jeg kan faktisk telle på en hånd det antallet ganger jeg har vært skikkelig full fra jeg begynte å drikke alkohol som 16åring til den dag idag som straks 22åring. Jeg kan ikke fordra følelsen av å være full, miste kontrollen over tunga som stokker seg og gangen som blir gyngende. Da vil jeg heller ha omgangssjuken i 14 dager i strekk:p

 

Jeg tror det er veldig individuelt dette med alkoholmisbruk og hvordan man tolker det. Noen er lett gjennomskuelige.. Andre er kanskje bare periodedrankere. I og med at faren min drikker mye og flere menn i hans familie har vært alkoholmisbrukere så er sønnen min mer utsatt en andre, slikt er faktisk arvelig. Jeg har heldigvis blitt ganske fort voksen og vet hvor landet ligger i forhold til alkoholmisbruk i vår familie og derfor hater jeg kanskje følelsen av det å være full og det å ikke ha kontroll. Men å være helt avholdsmenneske tror jeg også er ganske skadelig for barn som vokser opp. Jeg mener at det er greit å la barna se at man tar et glass vin til maten (og lar det bli med det glasset) slik at de får et naturlig forhold til alkohol når de selv skal prøve det. Hadde jeg aldri sett min mor ta et glass vin (hun har jeg ikke sett full) hadde jeg kanskje vært livredd for at hun skulle se jeg drakk alkohol og gjemt meg bort, isteden kom jeg hjem når jeg hadde vært på min første fest, fordi jeg visste at det var ikke unormalt det jeg hadde gjort, selv om jeg ikke var gammel nok. Jeg fikk jo selvsagt ikke lov av mamma til å drikke og hun kjøpte aldri noe til meg, men jeg var forsiktig og drakk sjelden mye.