Jeg bare gråter og gråter .. Jeg klarer ikke mer !

[M&K+Påsan <3]

Joda, må få luftet litt ! Hm .. Har hvert mye opp og ned med meg og

kjæresten på grunn av avstanden. Jeg bestemte meg for å flytte til

byen hans, får å redde forholde. Sa opp leiligheten, å begynte å se

etter ny. Dagen etter sa han det var slutt. Han ville ikke være sammen

med meg, han hadde ikke følelser for meg, og han var ikke glad i meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg. Jeg var så klar for å vise at

det var oss, når vi enedelig kunne få flyttet sammen. Jeg var så klar

får å bli lykkelig ! Så nå sitter jeg her da ...... Prøver å smile mens

lille gutt er våken, ellers sitter jeg bare å gråter .. Klarer ikke si det

til mamma og di, så lillegutt er hos meg. X`n sier bare han må jobbe.

Jeg er så sliten, Jeg mistet alt av venner når jeg var med han, så jeg

sitter liksom her aleine .. Jeg vil bare grave meg ned i jorden .......

 

Jeg orker det bare ikke

[heisand?]

lillegutt og jeg har det veldig fint sammen. han betyr alt for meg. kos deg masse med sønnen din, er sikker på at han får deg glad!! ) håper det ordner seg etterhvert. håper det var greit dette jeg skrev. klem til deg og din baby fra meg og min baby

[M&MH]

Kan jeg bare spørre hvorfor du mistet alt av venner når du var med han??

 

Du er nok nederst i kjelleren nå, men livet ditt er absolutt ikke over. Du må være sterk. Du klarer dette her. Lille gutten din trenger deg, og det er alt som betyr noe. Det er når det er som verst, du må prøve å se framover, for det er faktisk ikke jordas undergang selv om det kanskje føles sånn nå. Du er jo ikke alene! du har sønnen din, og han trenger deg.

 

Du har tydeligvis ofret mye for han der typen, så det kan kanskje føles som et ekstra ille tap pga det. Men han er ikke verdt det. Du fortjener no bedre.

 

Det er kjipt nå, men det vil bli bedre. selvfølgelig skal du tillate deg selv å gråte, være lei deg osv. men her er det noen andre inni bildet som trenger mamma`n sin.

 

Og jo, du orker.. det er når det er som verst hvor vi finner styrke, og den har alle. Det blir bedre, men du må gi det tid.

 

Lykke til:-)

[MikroMidas]

Oi, jeg skjønner at du har det vanskelig. Du trenger faktisk å få en liten omgangskrets med mennesker som har barn på din alder, slik at du kan komme deg litt ut. Hvor gammel er barnet ditt? Er du fortsatt i permisjon? Kanskje en åpen barnehage på dagtid hadde vært noe? Da kan du komme i kontakt med andre voksne samtidig som barnet ditt får sosial omgang med andre barn.

Eller kanskje du kan finne et BiM-treff i nærheten av hjemstedet ditt?

Du må i hvert fall fortelle om situasjonen din til dine nærmeste (foreldre, søsken osv), for de er jo der for å hjelpe deg når du har det vanskelig! Har du mulighet til å bruke dem som barnevakt en dag i uka, så du kan komme deg litt ut på noe du har lyst til? Kino? Hobby? Trening?

Man må nok ta tak i situasjonen selv og oppsøke steder hvor det er folk, for de banker ikke på døra di uten videre.

Jeg ser ikke noe galt i å ringe gamle venner som var der tidligere. Jge vet jo ikke hvorfor du mistet dem da, men det kan da ikke være noe som ikke kan ordnes opp i? Eller?

 

Ikke la deg synke ned i selvmedlidenhet! Stå opp for deg selv og for barnet ditt. Det går an å skape et nytt nettverk, bare man går inn for det!

 

Lykke til...