Min drømmefødsel! (LANGT! :))

[Gjest]

Tenkte jeg endelig skulle fortelle fødselshistorien min. Litt rart å skrive dette etter alle fødselshistoriene jeg har lest de siste månedene. Skal prøve å få med alt, hehe.

 

Mandag 14. januar våknet jeg tidlig på morgenen med noen tak i ryggen, de gjorde ikke vondt, men var noe nytt som jeg ikke hadde kjent før. De kom også ganske regelmessig, omtrent hvert sjette-åttende minutt, men ga seg igjen etter en halvtimes tid. Utover dagen begynte de derimot på nytt, men var ikke sånn at jeg kunne ta tiden på dem. De ble ekstra ille når jeg beveget meg, men var ganske konstante. De satt også for det meste i ryggen. Jeg regnet med at det bare var maserier, ettersom jeg hadde hatt så mye vondter her og der de siste ukene. Slet med mye nedpress, stikninger og kynnere, så tenkte at dette var i samme gate… Ettersom kvelden kom begynte det å bli vondere. Sambo var på IKEA for å handle skap til den lille og jeg sendte en melding om ikke han kom hjem snart, for begynte jo å lure litt på om dette kunne være noe. Han kom hjem like etterpå, og hadde meg seg svigermor. Vi satte oss for å spise litt, og nå var takene sånn at jeg måtte stoppe å snakke hver gang de kom. Nå hadde de blitt regelmessige igjen og kom hver femte minutt. Jeg hadde fremdeles ikke helt troen på at dette var ekte saker, men svigermor klarte til slutt å overtale meg til å ringe føden. De sa jeg kunne komme inn på en sjekk, eller bli hjemme litt lenger hvis jeg ønsket det. Jeg ville gjerne ha en kontroll, men spiste ferdig og tok meg god tid. Begynte derfor å stresse litt da takene tok seg ytterligere litt opp, og fant ut at det kanskje var best å pakke bagen ferdig i en fei. I bilen ned til sykehuset begynte de nå å komme med tre minutters mellomrom. Vi ankom føden i 23.30tiden, og jordmor sjekket åpningen. Hadde bare to cm og livmormunnen var hard. Riene var også litt for korte (mellom 20 og 40 sekunder), og vi ble derfor anbefalt å dra hjem og se om riene tok seg opp utover natten. Jordmor tøyde litt før vi dro. På vei ut til heisen kjente jeg virkningen med en gang. Nå var takene blitt veldig kraftige og jeg måtte virkelig puste meg gjennom dem. Vi tok en taxi hjem, og jeg hoppet rett i dusjen. Det lindret mye, men ble slitsomt i lengden, så jeg la meg i sengen i stedet. Klarte å slappe ganske godt av mellom riene som nå kom med 3 minutters mellomrom og varte i 50 sekunder. Sambo varmet en havrepose til meg som jeg hadde i korsryggen og noterte riene, samt disket opp med ritz og saft.  Etter en times tid fikk jeg plutselig en rie på 1,5 minutt, og slik fortsatte det. Etter en halvtime med rier over minuttet ringte sambo til føden igjen og da var det bare å komme sa de! Kan tro det var vanskelig å få noe gjort, måtte ta en sokk av gangen for nå kom riene tett! Enda verre var det at vi måtte ta taxi ned igjen, noe jeg ikke hadde særlig lyst til. Men må man så må man, og det gikk faktisk veldig greit. Det første taximannen spurte om var om det hasta, og etter at vi hadde svart ”ja, litt” i kor, tråkket han på gassen så det holdt! Tror ikke han var så keen på en fødsel i bilen. Klokken hadde blitt tre da vi ankom føden på nytt, vi ringte på og når vi kom opp kom jordmoren leende mot oss, for det eneste de hadde hørt over høyttaleren var: ”Åå, guuuri” i det jeg fikk en rie. Hehe. Vi gikk rett inn på en fødestue, og jordmor sjekket åpningen på nytt. Nå var vi skikkelig spente, hadde gjettet litt på vei ned og jeg håpet på 5 cm. Jeg hadde allerede fortalt at moren min har hatt korte fødsler, så jeg ble temmelig lettet da hun kikket på meg og sa: ”Jeg tror jammen du ligner moren din, jeg!” 5 cm og helt myk! Hun lurte på om jeg ville sette meg i badekar, og det ville jeg gjerne. Synes det lindret veldig, det var hvertfall veldig deilig mellom riene. Fikk servert iskald saft med is, og siden jeg svettet som en gris tullet jeg med at det var som å være i syden med basseng og paraplydrink. Hehe, den hadde jordmoren aldri hørt før visst. Nå var riene skikkelig vonde, så jeg plaska som en gud hver gang de kom og knuste hånda til sambo. Utbrøt etter hvert at jeg ikke ville mer, og da kom jordmor inn og sa at hun trodde jeg hadde 8 cm ettersom det visstnok var en velkjent kommentar. Rett etter begynte jeg å kjenne pressetrang og fortalte sambo at det kjentes ut som jeg måtte på do. Da var det visst på tide med en ny kontroll, og jeg skulle flytte meg inn i senga. Det var ikke så lett. Nå haglet riene på og de var så intense at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.. Kom meg dit etter hvert, og nå hadde jeg 9 cm, den siste forsvant for hver rie. Hadde altså gått fra 5 cm til full åpning på en time, og her var det bare å begynne å presse. Jordmor ville at jeg skulle sitte på huk, men det synes jeg bare var slitsomt, så fikk til slutt sette meg tilbake i senga. Det sprengte skikkelig, og jordmor stakk hull på vannblæren for å lette litt på trykket. Var en merkelig følelse å presse og kjenne at hodet kommer lenger og lenger ned. På et eller annet tidspunkt trengte jeg visst oksygen, men hadde mest lyst til å bare slenge maska i gulvet, for den var bare til bry. Hehe. Til slutt fikk jeg vite at de kunne se hodet, sambo fulgte nysgjerrig med og jeg ville så gjerne vite hvilken hårfarge lillegutt hadde. Ble helt fortvila når ingen svarte, så jeg spurte om og om igjen! Hehe. Fikk også lov å kjenne selv, det ga meg skikkelig motivasjon den siste biten! Nå ba jordmor meg om å presse veldig forsiktig, og det var en utrolig lettelse å kjenne at trykket ga seg. Og SPLOSJ kom lillegutt flyvende ut og havnet på senga etterfulgt av en foss med vann. Så helt komisk ut! Han var litt dårlig til å begynne med så de klappet litt på han og ga han oksygen, helt til han skrek som bare det!

 

Lillegutt kom til verden 05.03 den 15. januar, 2 dager før termin, knappe 2 timer etter vi ankom føden. Pressetiden var på 20 minutter. Han veide 3570 gram, var 50 cm lang og 35 cm rundt hodet. Jeg revnet ingenting i mellomkjøttet, noe jordmor sa var utrolig bra ettersom han kom med hånden ved siden av hodet (dermed skjønte jeg hvorfor jeg hadde hatt så mye vondt i bekkenet den siste tida.) Har tro på at det var smøring med olje som hindret meg i å revne! Måtte bare sy noen få pyntesting foran. Noe form for smertestillende var det ikke en gang tid til å tenke på, og var også noe jeg hadde drømt om å klare meg uten. All ros til sambo som var helt fantastisk og gjorde alt riktig! Han fikk ikke litt kjeft en gang! Hihi. Hadde også en helt fantastisk jordmor, og ser på fødselen min som en drømmefødsel! Det første jeg sa når jeg var ferdig var: ”denne gutten blir ikke enebarn!” Er ikke i tvil om at det er det vondeste jeg noensinne har opplevd, men for en opplevelse! Gjør det gjerne igjen! Både en og to ganger!

 

Nå koser vi oss hjemme, lillegutt er utrolig snill og selvfølgelig verdens nydeligste.  Skal ikke se bort ifra at det kommer et bilde på profilen snart!

 

[Gjest]

De rare tallene var smiley'er. Hehe.

[juhuuuu]

Å, så deilig å lese en så flott fødselshistorie, tusen takk! Nesten så jeg gleder meg til jeg selv skal i ilden, og håper det går like bra :-) Gratulerer så mye med gutten deres!

[♥Tullerusk♥]

Gratulerer så mye med gutten...=o)

 

 

[Gjest]

fantastisk!!!!! gratulerer gratulerer gratulerer!!!!!!

[trebarnsmamma?]

Det var en kjempeflott fødselshistorie!!! Synes dere var tøffe som var så lenge hjemme med såpass rieaktivitet :-o :-D

[Anonym bruker]

gratulerer med gutten,kos dere masse.

[Gjest]

Masse gratulerer til dere alle!!! Nå gleder jeg meg enda mer til det blir min tur!!

[Ninemi]

Ååå, gratulerer så mye. Hørtes ut som en fin fødsel. :-)