Noen her som har vert deprimerte...?

[*Urolig*]

Jeg er trist hele tiden, jeg finner ingen glede i noen ting...jeg føler jeg ikke duger til noe....jeg føler meg alene hele tiden, selv om jeg har folk rundt meg hele tiden...

 

Jeg har det ikke bra,jeg bare svarer det når folk spør. Egentlig har jeg det ganske kjipt. Jeg har ikke lyst å vær den jeg er , jeg har ikke lyst å føle det jeg føler..å ha det sånn som jeg har det inni meg..jeg klarer ikke å skjønne vitsen med livet, jeg finner ingen glede ved det. Jeg kan virke ganske glad og det er sikkert ingen som merker at jeg har det tungt.

Jeg var på besøk hos en venninne her om dagen...vi satt bare å snakket..hun var så lykkelig, hun sa dette var den beste tiden i livet og at alt var så kjekt nå ...jeg bare nikka og smilte...på bussen hjem satt jeg å tenkte...det er ikke sånn som dette jeg skal ha det! Hele tiden vær trist, alt er et ork, jeg vet ikke hva jeg vil og jeg vil heller ikke vite..jeg klarer bare ikke føle glede over livet, jeg kan ikke huske sist gang jeg gikk en hel dag uten å gråte.

Alt er bare trist, tungt og mørkt.

 

Når jeg tenker på livet mitt blir jeg redd og nesten litt kvalm, jeg vil bare vekk.

Jeg kunne sovet hele tiden...av og til når jeg legger meg om kvelen skulle jeg ønske jeg ikke våknet neste morgen..

 

jeg er lei av å ha det sånn...

 

Er jeg deprimert?

[Gjest]

Det høres unektelig ut som du har en depresjon ja. Har du hatt det sånn lenge? Ikke gå sånn og ha det vondt alene. Du kan ta det med legen din og få legen til å gi deg en henvisning til psykolog. Deretter bestemmer dere om du skal ha bare samtaler om det eller kanskje medisiner i tillegg kan hjelpe deg over kneika. Husk at om ting er tungt nå så blir de bedre senere!

[*Urolig*]

mhm....tanken på psykolog skremmer meg...å være depressiv skremmer meg... jeg vil ikke vær det!

[Gjest]

Nei, jeg vet det:) Men det første skrittet mot å ha det bedre med deg selv er å innse at akkurat nå har du det ikke så godt. Du må ikke sette merkelapp på det. Du kan kalle det noe annet ovenfor deg selv til du er mer komfortabel med det:) Melankolsk, tungsinnet eller lei deg for eksempel. Å late som du er glad gjør det bare værre. Ikke gjør det. La følelsene sitte utenpå en stund. Det er litt befriende:)

[Marolla]

Skriv det du føler på et brev og gi det til legen din. Vet hvor vondt de første skrittene er å ta. Få legen din til å henvise til en psykolog.

[Gjest]

Jeg hadde det også sånn.... Jeg bare "var"..... Jeg følte jo glede, over barna mine. Men ikke slik jeg burde følte jeg... For jeg var lei meg hver dag, uten å ha noe å være lei meg for.

Tenkte hele tiden at jeg hadde fødselsdepresjon, og når jeg hadde skikkelig tunge dager tenkte jeg at neste dag... NESTE dag skulle jeg gå til lege.

Neste dag kom og jeg kunne føle meg bedre.. Tenkte at det er slik alle har det.

Men så hadde vi et dødsfall i familien... Følte meg ganske langt nede, men det gikk "greit" nok, for jeg hadde mere vondt av foreldrene til personen vi mistet.

Så var samboer utro, like etter begravelsen til denne personen osv...

 

DA gikk jeg på en smell Og da visste jeg at jeg MÅ ha fødselsdepresjon, for jeg greide ikke tenke klart i det hele tatt. Var ikke sjangs!

Jeg har hatt "smeller" før, men har aldri reagert slik som jeg gjorde denne gangen.

Jeg sov ikke på ørten døgn, spiste ikke og bare gråt.

 

Gikk til lege, fikk sovemedisin og anti depr.

Så gikk vi også til rådgiver.

Sluttet på anti depr etter ca 3-4 mnd'er. Det var for tidlig å slutte egentlig, men jeg er litt motstander av at piller skal fixe problemne her i livet.

 

Uansett, nå har jeg det fint :)

Kombinasjon av rådgiver, anti depr og støtte har gjort at jeg kom meg opp igjen

 

Ta kontakt med legen din, så du kan få snakket med noen i det minste

STOR lykke til klem til deg

[*Urolig*]

jeg vil liksom ikke gå til lege. Jeg er redd ..uten å vite hvorfor jeg er redd for å gå dit. Jeg blir sint på meg selv når jeg tenker på andre som har det tusen ganger verre enn meg! Da får jeg dårlig samvittighet!

 

Men viss det innen kort tid ikke blir bedre må jeg gjør noe med det....

jeg har hatt det sånn siden september...Ikke like trist hele tiden, men stort sett trist.

 

tusen takk for svar. Jeg har nå skrevet et brev... =)

 

God natt