han bare kommer med en ny utsettelse

[barbie]

Trodde aldri eg ville måtte komme in i dette forumet, men her er eg nå.

 

Har litt problemer med min samboer som eg har vært sammen med i 2 år og bodd samen med i 1,5. i mars i fjord var eg gjennom en abort fordi min samboer ikke var klar for å bli far.

Den gangen lovet han meg at vi skulle prøve hvis eg ko inn på skole i august(dette kom eg inn på), så ble det til at vi måtte bli ferdig med en retssak e skulle i i november(noe som også er ferdig for lengst), så kom han på at eg måtte bli ferdig med dette skoleåret(eg er ferdig til våren)(går allmennne påbygg). Og nå er det ikke lenge til skoleåret er ferdig og da kom han på at han ville se hva eg kom inn på til neste år.(universitetet).

 

Eg blir så utrolig frustrert av det, og han vil nesten ike snakke om barn. Og når vi først gjør det så får eg aldri vite når han vil ha barn, det er liksom bare sånn tom snakk om navn og hvordan vi vil oppdra barnet osv.....

 

Eg blir så lei meg for eg kan aldri ta opp temaet barn for da virker det som han blir sur, og eg tørr faktisk ikke å spørre han komkret om når han vil ha barn.....

 

Uff ble langt dette her....Måtte bare få ut litt frustrasjon her....Holder på å bli gal. Har vært babysyk så mange år nå.(forresten er han 23 og eg 20)

 

 

[Shauri]

Kjenner følelsen!

Jeg har (som mange andre) innsett at jeg bare må vente til min sambo blir klar. For det er i mitt hode ikke noe som ville vært mer deilig enn å planlegge barn sammen med min kjære og at begge to er klar.

 

Gi ham tiden han trenger, forhåpentligvis vil både du og jeg og alle andre jenter her snart høre de magiske ordene!

 

Nå har jeg og min sambo i boks de to tingene han har poengtert er viktigst for han å ha i orden før vi tenker på barn.. så jeg frykter at han skal komme på en ny "unnskyldning"... men det vil bare tiden vise..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg utrulig godt.

Her går sambo å sier to år. Å det er et halvt år siden han sa at om to år, så kanskje vi kunne prøve å få barn.. Men etter et halvt år, sier han forsatt to år, å ikke et og et halvt. Er redd for at han aldri kommer til å bli klar.. Han er jo tross alt 31 år nå....

[Chezka]

Du er 20 år og har vært babysyk i "mange år"?? Du er nettopp ferdig med videregående og har ikke begynt utdanningen ennå. Du bør absolutt gjøre deg ferdig med utdanning og få jobb før du tenker på barn.

 

Jeg skjønner veldig godt kjæresten din, han er bare 23, men må si at han her oppfører seg modent med å utsette å få barn. Dere er forferdelig unge, og han er tydeligvis ikke klar for barn på sikkert lang tid. Du er nå veldig fokusert på dette, og det å få baby har blitt en slags fiks idé for deg kanskje? Du må forsøke å vri tankene inn i andre baner, konsentrere deg om noe annet, og slutte å være inne på BIM og slike nettsteder :-)

 

Du må finne ut hva du vil bli og skaffe deg utdanning. Dere bør bruke ungdomstida på å reise litt. Være frie og unge, være kjærester. Vil forholdet deres holde? Dere kan jo ikke ha vært sammen så fryktelig lenge alderen tatt i betraktning. Hvordan er økonomien? Du har ingen utdanning, hvordan vil du klare deg økonomisk om du skulle bli enslig forsørger?

 

Og så kan du jo kose deg med tanken på at en gang om noen år kan du få barn - når både du og barnefar er klare for det!

[mammalade4]

Er helt enig med Chezka over her. Det er altfor ungt. Jeg var 17 og et halvt da jeg ble mamma første gangen. Var alenemamma i 6 år, og det var knalltøft. Prøvde å sette meg på skolebnken flere ganger,men ble ødelagt og gitt opp fordi jeg var i turbulente forhold.

Jeg var 25 da jeg fikk mitt andre barn og det var en helt ny opplevelse. En drøm å bli mamma denne gangen.

 

Men her sitter jeg med 4 barn snart og inga utdannelse. Skal begynne på skole til neste høst,men vil være over 35 før jeg er ferdig utdannet.

Det er litt kjipt..., men jeg skal klare det!

[Ella-83]

Jeg kjenner godt til dette med utsettelser. Det er ikke moro nei.

 

Jeg sier må si meg enig med de som sier at dere faktisk er veldig unge. Jeg ble brått veldig klar for barn da jeg var ca. 20 år. Helt intens behovsfølelse. Da gjorde jeg som mange andre i dette forumet gjør; gikk i babybutikker, kjøpte litt babyting osv. Sambo ville hele tiden utsette det. Jeg måtte bli ferdig med utdannelsen først, så få jobb, jobbe en stund, kjøpe bolig osv. Det har vært ganske frustrende for meg. Behovet har vært der hele tiden. Nå er jeg om få dager 25 år og jeg er faktisk glad for at jeg har ventet. Ikke det at det ikke ville gått bra om jeg hadde fått barn for 5 år siden, men jeg tror nok at det ville vært vanskeligere. Jeg har modnet mye disse årene, selv om jeg selv følte meg veldig voksen også da jeg var 20 år. Det er faktisk veldig vanskelig å forklare, men jeg tror de fleste på min alder eller eldre skjønner hva jeg mener. Folk sa dette til meg også for 5 år siden og jeg trodde at det var annerledes for meg. Jeg var jo voksen. Hadde jo vært sammen med sambo i et par år, var stemor for hans sønn som han da hadde 50%, vi leide en stor enebolig, jeg holdt på med en relativt heavy utdannelse++ Men de hadde rett altså..

 

Sambo og jeg har også et mye mer stabilt forhold nå enn før, vi krangler lite og alt er stort sett bra. Jeg tror mye av årsaken til det er (bortsett fra at vi har blitt mer vokse) at vi har solide, trygge omgivelser (jobb, bolig, økonomi generelt). Om vi hadde fått barn for noen år siden er det ikke sikkert at jeg hadde blitt ferdig med utdannelse i tide, det hadde vært mye vanskeligere å få boliglån, økonomien kunne ført til frustrasjoner osv. Det hadde kanskje gått, men som sagt det hadde blitt en del vanskeligere.

 

Alle forhold og situasjoner er forskjellige, men jeg synes vel også at samboeren din høres fornuftig ut i forhold til at han vil vente med å få barn...

 

 

[Miss Misantrop]

Jeg har sett at mange her stiller sporsmaalstegn om du er moden nok til aa faa barn, om du er gammel nok til aa onske deg barn. Dette er det selvfolgelig bare du som kan vite. Ingen her inne kjenner deg. Jeg hadde blitt en daarligere mor da jeg var 20 enn naa, men jeg har ei venninne som fikk forste barn som 19 er I dag I full jobb som lege og venter nr. 2 som hun selv sier har hun mye mindere tid til denne babyen enn den forste. Mitt poeng er, bare du vet hvor lenge du vil vente paa denne mannen. Stadig utsettelse av frister ser jeg at kan slite paa tilliten etterhvert. Haaper du faar ordnet livet ditt slik du vil. Heier paa deg, jeg!