gjerrige menn???

[Anonym bruker]

min synes jeg er det. han på sin side mener han har økonomisk sans. eksempler:

sjekker nesten aldri beskjeder på mobil for det koster penger. ringer kun fra jobben (mobil er for andre å nå han..)

går på jobb intervju med tingne sine i plastpose for har ikke lyst å bruke penger på veske (så kjøper jeg det til han så han ikke ser helt molbo ut...)

klager ekstremt over priser på restauranter, hvis han skal ut blir det en eller annen billig stygg asiatisk kafe "mest mat for pengene"

nye klær anskaffes aldri men mottas som gaver

kjøper kun taolettpapir som er hardt (billigste type) firstprice produkter og bruker shampo som såpe også.

går med 40i feber for å kjøpe månedskort til bussen for å unngå og måtte betale normalpris en dag.

slukker lys som en gal hjemme, bare liten lampe på der han sitter.

 

blir gaaaaal!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

flere med gjerrige menn??? får ikke forandra han heller. og SNAKKER konstant om hva ting koster arrhhh

[Anonym bruker]

å-glemte en ting- tjener 600 000 i året-derfor syknes jeg han er ekstremt gjerrig eller sparete..

[Anonym bruker]

Uff da, for en kjiping. Nei, min mann er ikke gjerrig, her er det jeg som må bremse for han vil ha "alt" hele tiden, vil gi meg dyre gaver når vi egentlig har andre ting å bruke pengene på...

 

Du må forandre han! Jobb med det:)

[Anonym bruker]

hvordan forandre han når det er holdningen hans til det meste som koster .....?????

[Anonym bruker]

få litt tilbakemeldinger da!!!!!!!!!!!!!

er han ekstremt gjerrig????????????hvordan forandre en gjerrig person --seriøst. han får "vondt" hvis han ser at jeg bruker (ikke sløser) penger f.eks jkøper meg noe, biter det i seg, men lider. vil ikke ha det så kjiipt...

[Anonym bruker]

Min mor sa til meg som advarsel: Finn deg aldri en gjerrig mann, for det er verre enn en alkoholiker. Hun har erfaring med begge deler, fra sin far og bestefar. Alkoholisme kan kureres, ikke gjerrighet. Vet ektepar som lider voldsomt under at den ene parten er gjerrig. Den andra parten blir akkurat som den rake motsetning, og overraus, det blir helt feil.

Etter mange års ekteskap, har ofte den ene ektefellen (ofte kvinnen) gitt etter for ektemannens ønske om å spare på alt for å holde freden. De sitter med de samme møblene, kjøkkenet, gardinene, bilen+++ etter 30 år, og har aldri vært på ordentlig ferie.

Triste greier, og jeg ville ikke ha valgt å leve med en mann som vil ha pengene med seg i grava.

[Anonym bruker]

han er helt tydelig mer opptatt av penger, aller faktisk sykelig opptatt av penger, enn å faktisk leve et all right liv....

 

Tenk på all den tiden han bruker på å være gjerrig, sjekke mobilen, finne billigste produkt i butikken osv. Tid er penger det også - det burde han ha visst!

 

 

Høres forøvrig litt ut som samboeren min - lite kuult å gå ut med ham - teller alltid over kronene - jeg bare sitter der og pines, og er redd for å velge for dyr rett - og han klager alltid over maten også...

 

 

 

[Anonym bruker]

Men hvorfor er han så gjerrig da? Sparer han til noe bestemt, eller hva er målsettingen hans? Han må jo ha et mål med dette her? Hvis ikke er det bare sykelig trang til å spare penger - ikke sunt i det hele tatt, verken for ham, eller deg, eller forholdet deres...

 

Spør ham hva han egentlig verdsetter ved livet. Er han i det hele tatt opptatt av å nyte ting - å unne seg noe i ny og ne? Tenk på alt han går glipp av i løpet av et helt liv. Når han er 80 og sitter på gamlehjem med millioner på konto, og ser tilbake på livet sitt - vil han synes det egentlig var så verdifult? Hva opplevde han egentlig? Nøt han noen gang livet, eller var alt bare stress og pes fordi han hele tiden måtte spare penger på alt?

[Anonym bruker]

Min er tydeligvis din manns rake motsetning!

Og det er jeg utrolig glad for.

 

Det er deilig med en mann som vet å nyte de tingene her i livet man kan ta seg råd til en gang i mellom.

Han kan gå ut og spise hummer og drikke champagne og avslutte kvelden med en god sigar.

Og at han nyter det og nyter livet er deilig.

 

Han kjøper også gaver, flotte gaver, til både meg og resterende familie på begge sider, han er raus og gavmild, osv.

 

Jeg er veldig glad jeg ikke har det som deg!

[Anonym bruker]

Hahahaha han høres ut som xen min jo! Og JAAAAAAAAAAAAAA han er ekstremt gjerrig! Stakkars deg da! Mannen min er omvendt, jeg må stoppe han, fordi han bruker opp det liille vi har på unødvendige ting. Fks alt for mange leker til eldstemann (ikke til babyen som trenger utstyr, irriterer meg grønn), alt for mannge klær og dvder og alt mulig. Og så er han litt for snill med meg også da:)

[Gjest]

hehe...min er i hvertfall ikke gjerrig, selv om han er flink økonomisk :-) Han kjøper gaver til meg og ungene i hytt og pine, ser ikke på priser når det handles til daglig.

Hvis det er så ille som du beskriver det så høres det nesten litt ekstremt ut..hehe...ser for meg DEN kjipe gnieren.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er HELT GREIT å spare inn på noe, eller spare inn til tider, men å spare hele tiden er så absolutt ikke greit uansett om man har god eller dårlig råd. Alle har vi et behov for å skeie litt ut, unne oss noe ekstra en gang i blant. Den lille forskjellen som sørger for at ikke alle dager i hele livet er helt like...

 

Når det er sagt er det også et annet aspekt. Noen ting er viktigere enn andre ting!!! Det er viktig å prioritere litt hva som er viktig og hva som er mindre viktig, slik at man sparer inn der man er mer indifferent for så å heller ha råd til det man finner mer viktig - for å øke livskvaliteten.

 

Hele poenget med å leve er å forsøke å være lykkelig, forsøke å finne lykke i hverdagen og i livet. Jeg kan ikke forstå hva som gjør en lykkelig med å være en manisk gnier.... Gleden for ham ved å å gå ut på restaurant er å gå ut derifra å føle at han ikke brukte så mange penger. Mens hos en livsnyter var gleden å nyte den gode maten.... den gode stemningen... den positive og hyggelige opplevelsen. En gnier kan aldri nyte verken maten eller situasjonen...

 

Nei, ærlig talt - denne fyren vet tydeligvis ingen ting om lykke, livsnytelse eller hva som faktisk er viktig....