Dere med mann som jobber på båt/supply......

[☆Monkey Business☆]

F.eks 4 uker borte og 4 hjemme. Hvordan går det i forhold til barna?

Mannen min vurderer dette. Vi har to jenter på 4 år og 8 mnd..... Lurer på om hun yngste kommer til å glemme pappaen sin hver gang han er borte. Det blir uansett ikke før om et par mnd da...men...

Så er det jo at han har 4 uker hjemme til å være sammen med oss, helt fri liksom + at det er veldig gode penger......

 

er så usikker........

[☆Monkey Business☆]

dytt

[manonym]

Slik reiser min og har gjort det i mangen år. Går helt fint ang ungen vår, er 1 år nå. Kanskje han må se litt ekstra på han før han er som han alltid er.=)

 

Er deilig når han er hjemme, men kan være veldig slitsomt når han er borte. Feks om barna er syk og du blir syk i tillegg (ja har nettopp vert gjennom en sånn uke). Men om du har noen rundt deg til å hjelpe, familie osv, så går det nok fint!

 

Kommer nok mye ann på hvilken innstilling du har også=) Jeg hadde helst sett at han hadde jobb i land, men går ikke pga at han tjener så bra i den jobben han har nå. Så jeg har nok ikke helt rette innstillingen og ting blir derfor ganske slitsomt til tider.

[nr.3:)]

Hei:)

 

samboeren min har jobba på båt , 4 veke på og 4 veke av sida eg traff han. Vi fekk ein son for 1 år sida og han har alltid kjent igjen pappaen sin:) so det har ikkje vert problem i heile tatt!

[Stjernedryss m/2 skatter]

Anbefaler det IKKE ! Sambo jobbet suply når vi ble sammen, han fikk jobb på land før 1 barnet ble født. Hatt et par turer etterpå, da var bla annet eldste rundt året, det var kjempetungt for barnet vårt, ville ikke spise / sove skikkelig første uken pga pappan var vekke. Voldsom reaksjon hos ungen. Etter det bestemte sambo for å vente til barnet / barna ble ble større med å reise. Mister mye verdifull tid sammen, får den aldri tilbake..

[TurboPrinsessen:-)]

Slik har sambo jobbet siden vi traff hverandre. Det er nok hardere for han enn for vesla. Hun husket han nok ikke med en gang han kom hjem i begynnelsen - var ikke redd eller noe - var jo ikke helt ukjent for henne, nå når hun er 17mnd smiler hun stort når han kommer hjem, om enn litt usikker mht å gå til han. (Det er helst hvis hun akkurat har våknet, men slik er hun ellers også. Vil helst være hos mamma med det samme.) Er ikke snakk om lange stunden altså.

Han snakker litt med henne før han tar henne opp, og da går det supert:-)

 

Vesla vår kjenner ikke til noe annet. Sambo har lyst å begynne på land snart, men akkurat nå står det litt på pengene. Er i gang med å bygge hus. Dessuten har han aldri jobbet på land før, så er der det største problemet ligger. Han er lei av å reise, samtidig vet han ikke helt hva annet han kan/vil gjøre på land.

 

Har hørt om flere som har lyst å reise ut, men de jeg har hørt om har ikke vært bekymret for at mannen er vekke så mye, men at han er hjemme så mye.. Ikke alle som takler det heller.

Men som sagt over her, det handler mye om innstilling. Det hadde ikke gått hos oss hvis jeg var negativ til ordningen...

Har sagt det tidligere her på dib, og sier det igjen:

Savner han når han er på jobb, og synes alltid det er kjekt når han kommer hjem - men det er jammen godt når han reiser også.. hehe..

(selvfølgelig aldri sagt det til han.. )

 

Jeg vil no si det er verdt et forsøk, men lurt å tenke gjennom det hvis ingen av dere har jobbet slik før. Har selv jobbet til sjøs, og vet f.eks hvor trøtt man er de første dagene hjemme. Maser ikke på han første uken for å si det slik...

 

Lykke til:-)

[tvilling73, 05/07]

Min mann er på plattform. Ute 2 uker og hjemme 3 og 4 annenhver gang. Jeg hadde ikke holdt ut en dag til!! Nå har vi fått nr to. Jentene er nå 2 år og 3 mnd.

Hun på 2 år har vært med å kjørt han til båten hver gang. Men etter at nr 2 kom, så har han ordna med skyss selv for det er midt i leggetiden at han reiser.

Nå sist ble det sånn at vi allikevel kjørte han, han gjekk på westamaranen og inn forsvant han. Satte seg ved vinduet og vinka til henne.. hu hylte heile veien hjem.. 15 min. Pappa pappa båt pappa båt. Hun forstår mye nå, men maste ikke særlig om han dagen etter.

Men ikke særlig artig å se at hun griner og griner. UFF, siste gang hun skal få se han ta båten på en stund ja.. så går det seg til, nå sist hadde hun både hals- ørebetennelse og urinveisinfeksj. Da trådde mormor og morfar til så det gikk bra. Du må ha familie rundt deg til å hjelpe deg helst.

Vi vil påstå at han ser ungene mye mer enn om han skulle ha jobbet 7-15/16.

Kan dere ikke prøve det og ombestemme dere om det ikke går? Det fine her var at han var hjemme 9 uker når vi fikk barna. Han er jo hjemme 3+2+4 da :-)

Hun yngste glemmer han,men han finner fort tonene med henne. Verre kan det bli for hun på 4 år til å begynne med, men hun vil jo syns det er fantastisk når han så skal være hjemme 4 uker.

Når han var ute og det bare var meg og eldstejenta så var vi på bilturer til slekt, og på hytta og rundt forbi. Da gjør vi helt som vi vil. Jeg har jobbet når han er hjemme og hatt fri når han er ute. Ble ca 60 % stilling.

[ano`num *17.03.10*]

Her jobbet mannen slik de første 6årene av førstemanns liv.

 

En tid var han borte i 3uker og hjemme i 3.

Så dro han ut med fiskebåt og var borte i nesten 4mnd. Han var hjemme et par dager midt i den perioden ca.

Hun var 1,5år da, og savnet pappa`en sin enormt.

fikk ei skjorte med bilde av båten, som hun absolutt skulle ha med i sengen.

 

Etterpå var han borte et par dager, for å være hjemme et par dager.

Vi hadde det slik i et års tid. Det er det verste jeg har vært med på!

Ante sjelden hvor han var i landet mot slutten av uka. Vanskelig å planlegge. Følte vi aldri fikk skikkelig tid sammen.

 

Så ble det to uker borte, og ei hjemme. Også helt ok!

 

Pia vår kjente han alltid igjen. Har aldri hatt problem med å forholde seg til han på noe måte.

Først når hun bikket en ca 4år, savnet hun han.

 

Jeg har ikke hatt noe problem med at han har vært så mye borte. De første dagene etter avreise er harde. Men så blir det bare godt å være alene på kveldene Det å fikse alt selv har gått greit.

 

Jeg har jobbet mens han har vært borte, og tatt meg mest mulig fri når han har vært hjemme. Jobbet som vikar, tatt vakter "som det passet".

Når han har hatt fri, har vi hatt fritt frem til å gjøre som vi ville. En sommer var vi borte omtrent hele tiden. Det er deilig det!!

 

Nå som han jobber hjemme er det også godt

Godt å slippe å være alene mer. Men det kan også være travelt. Er jo som om vi må tilpasse oss hverandre på fulltid igjen....

Det med lønnen merker vi også!