Litt hjelp - eller noe?

[Anonym bruker]

Hvorfor er det sånn at selv om jeg vet at faren til mini og jeg ikke funker sammen i det hele tatt, at jeg ikke vil være sammen med ham, at han har vært en drittsekk mot meg osv osv osv - så synes jeg allikevel at det er så trist at vi ikke er sammen?? Jeg skjønner ikke dette helt...

Synes det er helt jævlig å tenke på at han skal få seg ny dame.

Tror det bunner i at jeg synes det er så nederlag at det gikk sånn med oss, ser liksom for meg at i en perfekt verden så er vi den perfekte, lille familie.

Men jeg vet jo SÅ godt at vi ikke får det til!

Flere som har sånne tanker?

[3 blå]

Igrunnen ikke... Det plager meg ikke en eneste plass at han har funnet seg ei ny, og jeg fremdeles sitter her singel. Grunn: Fordi det var så mye med han som irriterer meg, alt fra små til store ting. Jeg synes mer synd på dama hans, men ok... Mulig det er jeg som er sær, håper jo at de har funnet den store kjærligheten begge to.

 

Men i en perfekt verden ville han vært min drømmemann og vi ville levd som en liten lykkelig familie. Dette klarte vi aldri å gjennomføre, så jeg velger heller å tro at jeg finner en mann som kan gjøre meg veldig lykkelig -noe jeg vet pappaen til lillegutt aldri hadde gjort.

 

Deres brudd er kanskje litt ferskt?

[Anonym bruker]

Tenker ganske likt som deg ja. Vil ikke være sammen med han egentlig, for han har så utrolig mange dårlige sider. Men allikevel så tenker jeg masse på han, og skulle så gjerne ønske at alle hans dårlige sider kunne blitt borte slik at det kunne være han og meg. Faen så irriterende å bruke så mye energi på noe som tydeligvis aldri vil kunne fungere!

Og bare tanken på at han får seg ny dame gjør meg gal!!!!

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg vet at du har helt rett, og egentlig, innerst inne, tenker jeg sånn selv også. Meeeeeen så blir jeg litt sentimental og dum og ja, du vet.

1 år siden bruddet.

Må vel bare bruke litt tid, og håpe på at Mr Perfect dukker opp:-)

[Anonym bruker]

Takk for svar til deg også, det er AKKURAT sånn jeg føler det. Godt å høre at det er flere... Men; what to do???