Er det noe som heter 10-års trass?

[Sara Rompompei]

Åh gud, jeg blir sprø!

 

Jenta på 10 har samla opp all slags trass i åresvis virker det som.

Plutselig som lyn fra klar himmer er alt bare sååå pyton.

Vil ikke- gidder ikke- hakke du noe med- ikke glo...

Som regel så ender det med at hun har tirra på seg begge foreldrene og alt er bare hyl, skrik, kjefting og slettes ikke hyggelig!

Guttungen på 7 blir så snill at det rett og slett gjør vondt og se ham, og minsten står og ser på med stooore øyne.

Og etterpå, når vi alle har fått kjeftet og smelt, trampet og ropt, så roer det seg heldigvis, og da kommer hun krypende. Med tårer så store så en krokodille ville vært misunnerlig. Men man blir litt immun tilslutt da, når man har det samme gående sikkert 2-3 ganger om dagen innimellom.

 

Åh som jeg skulle ønske jeg klarte å beherske meg...

Skammer meg over at jeg ikke klarer å bevare roen. Men noen ganger blir det rett og slett for mye....

Så blir man sittende der da, med vondt langt innover i sjelen, og oppe ligger ei ulykkelig jente :S

 

Kan ikke akkurat si jeg gleder meg til tenårene kommer krypende...

[Gjest]

Det er jeg sikker på at det gjør.....Har en som blir ti år neste mnd og han sliter vi med nå...Så sur og trassig,krangler med søskena og bare lager krøll....Etter en stund kommer han tassende og angrer så inderlig..Som oftest etter å ha blitt sendt på rommet...

Kan ikke si jeg gleder meg til ten åra jeg heller...

Føler virkelig at nummer 1 er ei prøve kanin...

[-Lin]

Ja, det må det være... Store jenta her begynte da hun var 10.

Da hatet hun plutselig alt og alle og alt hva vi sto for. Det var knalltøft for det kom som lyn fra klar himmel.

Jeg trodde faktisk ikke det var normalt, men da er det kanskje det likevel?

[frøydis m/ 4]

Jeg vet ikke hva det heter, men vår nr. 2 begynte også med dette i 10-årsalderen. Hun kjeftet og smelte og var ikke fornøyd. Mistrivdes i klassen og syns alt var dumt og vi var ikke noe greie for vi brydde oss ingenting om henne, bare om storesøster og lillebror. Og hun fikk ikke lov til noen ting av oss, - og i det hele tatt var det fryktelig for både mor og far. Nå er jenta fire år eldre og alt har roet seg mye. Fortsatt kan hun bli sinna og sår, men det er ikke på samme viset, så her har tenåringsovergang blitt bedre enn forventet. - Ihvertfall så langt...

[Gjest]

Åhh, der var du. Du, som har det som jeg... Med en hormonell, grisesur, irritabel, kontrollerende, hissig 10 årig jente. Herregud, skulle tro det var mi jente du skrev om. DU ER IKKE ALENE!!!! Jeg klarer heller ikke å beherske meg... Må rett og slett gå ut av huset mens hun hyler av raseri.. Til tider er hu så ulykkelig at hun nesten drukner i tårer og selvbebreidelse, for i neste øyeblikk være blid som ei sol, til å dælje til 7 åringen..

 

SUKK.... God klem til deg fra meg... Jeg vet hvordan du har det:)

[tebekaa]

Smiler gjenkjennende her, ja!

Har 2 jenter her hjemme som stadig gir oss "smaksprøver" på hva vi har i vente;-) 10 og 12 år gamle og tydelig i puberteten begge to. Mye høy dørlukking og trappetramping her i huset!

 

Vi har heldigvis pratet masse om puberteten og alt det som er bra og ikke minst dårlig med den. Jeg har fortalt dem at jeg skal gjøre så godt jeg kan å takle det når de kjefter og smeller siden jeg vet at de egentlig ikke mener det. Jeg har fortalt dem at jeg elsker dem like høyt uansett, at jeg vet at det å være i puberteten kan kjennes helt forferdelig. Tårer som kommer helt plutselig, tanker som blir helt svarte, for lange armer, for små pupper, for store mellomrom mellom tenna, for tykke lår, ondskapsfulle venninner. ALT er feil på dumme dager og sånn er det bare. Da kan det være ekstra godt med en mamma som klarer å lage smoothies isteden for å kjefte (he, he - kjempelett - NOT).

 

Heldigvis går det over. En gang. Og heldigvis er jeg supertålmodig. Som regel. Det eneste problemet er at jeg er en tanke hormonell og sliten selv innimellom og da kan de jo bare prøve seg å ikke rydde etter seg, se på TV før leksene, lage støy når babyen akkurat har sovnet...

 

Stakkars far i huset som har 3 hormonelle damer i hus på en gang! Jeg som tidligere gravid, nå fulltidsammende - og 2 pubertale tweens... Huffameg, enda godt vi har hannhunden;-)

 

Lille frøken snupp på snart 3 måneder har heldigvis en beroligende effekt på oss alle der hun pludrer eller sover seg gjennom alle stormene. Takk og lov for at vi har henne!

 

Jeg har heldigvis også en tendens til å glede meg mer over de gode stundene vi har, enn å irritere meg over de dårlige, og så kan man jo innimellom godt le litt selv om det stormer. Kanskje til og med stikke fingrene i ørene, lukke øynene og demonstrativt synge tra-la-la-la-la-la.

 

Gleder meg til tenårene jeg, for jeg er sikker på at jeg får verdens beste tenåringsdøtre;-) Og i mellomtiden øve på teflon-metoden: la det prelle av - ikke la alt være mitt problem. Og selvfølgelig øve på å si unnskyld i tilfelle teflon-metoden ikke virker!

 

Lykke til videre med store og små:-)

 

Klem til alle som vil ha!

[♥Snulder]

Huff, huff og dobbelt huff:=/ Hvor blir det av de søte små babyklumpene våre som vi aaaaaaaaaldri noensinne tror at vi kommer til å måtte bli sinte og sure på??????