Vi er så KJEDLIGE!!! ARGHH!

[Gjest]

Kjedelige jobber (som vi liker veldig godt, men de er veldig uinteressante å snakke om/i den store sammenhengen), med vanlige/ikke megalave men definitivt ikke høye lønninger.

 

Kjedelig plass å bo i den forstand at det er en regnete forstad i Norge, og ikke en storby i Amerika eller en landsby i Portugal.

 

Vi har kjedelige, alminnelige hobbyer, vi er ikke enormt opptatt av en spennede "hjertesak" eller lignende, vi er bare ikke slike mennesker.

 

Kjedelig husdyr (katt). Selv om ikke katten kan noe for at han er en katt, og selv om vi er glade i ham så tok jeg meg selv i å ønske at jeg var et pappegøye/slange/ildermenneske i dag.

 

Kjedelig leilighet som på pusses opp i det uendelige (kjedelig).

 

Vi er blodig alminnelige. Mannfolket er en sånn som hatet skole og han har gjort sitt beste til å slette alle spor av skolegang fra hukommelsen, noe som resulterer i diverse morsomme misforståelser og rare samtaler generellt. Så han er litt spesiell der, ganske festlig av og til.

 

Jeg var ganske skoleflink i Norge, noe som i realiteten betyr at jeg har et veldig alminnelig kunnskapsnivå, såvidt over normalen = kjedelig.

 

Jeg kommer aldri til å bli noe skikkelig spennende jobbmessig. Med det mener jeg at jeg kanskje kommer til å ta mer høyere utdanning, men jeg tviler på at jeg kommer til å finne opp noe, skrive en givende bok eller kommen med noe revolusjonerende på noen andre måter.

 

Det er ikke det at jeg ikke liker livet mitt, jeg liker det egentlig veldig godt, men jeg er bare forbauset over hvor kjedelig det er å være "tilfreds"! Jeg som var typen til å feste vilt, reise langt helt alene og generellt være litt "sprø"! Jeg er så KJEDELIG! Tror jeg på en sær måte er litt skuffet over meg selv. Hadde trodd mye om meg og hvordan jeg kom til å leve livet mitt, men jeg hadde ikke trodd jeg ville bli så utrolig borgerlig! ;o)

[Gjest]

Oi, det ble langt! Er visst mest frustrert enn jeg skjønte i første omgang. ;o)

[Gjest]

He he, har det på AKKURAT samme måte ;-)

For ti år siden bodde jeg i kollektiv og planla en reise. Hele høsten -98 reiste jeg rundt i Europa ++

 

Nå bor jeg i utkanten av Bergen med mann, to barn, hus, bil etc etc. Er tilfreds, men syns tidvis jeg selv er kjedelig.

 

[Gjest]

Hm, et kjedelig innlegg!

 

Hvorfor ikke gjøre noe med alt dette kjedelige? Skaff deg en interessant jobb! Kjøp deg en slange! (de kan være ganske artige). Bytt ut leiligheten med et gammelt hus dere kan gjøre spesielt! Dra på ferie til ett eller annet sted utenfor all standard tursime!

Lær å male, spille gitar eller kanskje spille piano?

 

Hilsen ei som er ganske så A4, men ser at det er muligheter her i livet!

[Loglady]

Da kan jeg trøste deg med at du i hvert fall er er ganske morsom.

Et ev de bedre innleggene jeg har lest her på dib.

[Odine!]

Katt er da ikke et kjedelig husdyr!

 

 

Om dere er kjedelige, eller ikke, kommer vel ikke an på hva dere presterer på jobb, men om dere er hyggelige mennesker å være sammen med.

 

Hvis dere er slike mennesker som bare ser nyhetene på tv, ikke ler når noen forteller vitser, helst kler dere i gråtoner - selv om dere ikke kler dem, så på fjorårets navnestatestikk og av latskap ga barna det mest populære navnet derfra, har tre retter dere serverer til middag: fiskeboller, grøt og pizza, aldri spiser dessert, tar vitaminer så slipper dere å spise frukt, aldri leser noe annet enn dødsannonsene i avisen, legger dere kl 9 hver kveld, ok, da er dere litt kjedelige.

 

Du kan ikke måle deg opp mot forventningene du hadde til livet da du var 14 år. Fjortenåringer er ikke kjent for å være særlig realistiske.

[Gjest]

Katten vår gjør lite annet enn å sove, spise og være ute så jeg må insistere på det at han er ganske kjedelig. ;o)

 

Ellers så har du jo et poeng, men selv om ikke fjortisser er realistiske så har det slått meg hardt og tungt hvor lite "spesiell" jeg er. Vi, min mann og jeg, var alltid de rare. De som flyttet til Norge, de som hadde merkelige foreldre og rare barndommer. De som giftet seg rart og som bodde på rare steder. Etter at vi sluttet å være lutfattige og fikk barn (og dermed gikk raskt nedover pengemessig igjen ;o) så har vi bare vanlige ønsker og mål. Vi er blitt fryktelig voksne på alle måter. Det er ingen andre måter å si det på, vi er KJEDELIGE!