Nektes kontakt med ex-stedatter

[Anonym bruker]

Etter å ha lest igjennom en del av innlegggene her, tror jeg jeg kan si at jeg har en litt "annerledes" problemstilling enn mange.

Etter at det ble slutt med exen, nektes jeg totalt å ha kontakt med hans datter. Vi var sammen i mange år, helt fra hun var baby, hun er i dag 8 år gammel. Selvfølgelig hadde vi problemer av og til, men jeg var, er og kommer alltid til å være glad i henne.

 

Er i dag i et forhold med en mann som også har et barn fra før, og vi kommer veldig godt overens.

 

Mitt problem er at exen nekter meg all kontakt med datteren hans, får ikke engang lov til å sende henne julegave, og definitivt ikke ringe henne. Både jeg og han har gått videre i livet, og funnet nye samlivspartnere, så jeg skjønner ikke hvorfor dette er et problem for ham? Jeg vet jo selvfølgelig at jeg ikke kan være der for henne på samme måte som tidligere, men er nå en telefon i ny og ne, en bursdagsgave og julegave, så uakseptabelt?

 

Er det jeg som er urimelig fordi jeg faktisk er glad i ungen og gjerne vil ha kontakt med henne?

[mamma til twins]

Jeg synes ikke du er urimelig. Det dere voksne som har skilt dere, ikke barnet.

 

Mine to ekser møter fortsatt datteren min i ny og ne, selv om det blir jo mer sjeldent ettersom tiden går. Hun fikk julegaver av dem begge, og hadde en dag med hver av dem før jul. Det er noe begge parter setter pris på.

 

Dersom datteren min sier at "nå er det lenge siden jeg har sett XXX, kan han ikke komme på besøk en dag", så sender jeg en sms og hører om det er greit. Det fungerer så fint at.

 

Det skal sies at bruddet med den siste var smertefullt, så jeg vil ikke møte ham. Men det går uansett ikke ut over datteren min. Vi bare passer på at han er ferdig med besøket før jeg kommer hjem.

[Lilla Drue]

Nå er det sikkert mange som er uenige med meg, men jeg synes ikke du kan kreve å ha kontakt med barnet til din ekskjæreste... Og far vil jo ikke at du skal fortsette å ha kontakten....? Kanskje han vil at hun og nye stemor skal få finne sine roller i forhold til hverandre og la fortid være fortid.

 

Men det er jo flott at du bryr deg, og du var åpenbart en god stemor for jenta! Jeg ville også savnet min stedatter om det ble slutt mellom meg og sambo.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for dine synspunkter!

Godt å høre fra noen som faktisk er på "motsatt" (i den betydning at du er biomor selv) side av meg i denne saken.

 

Det er vel nettopp din første setning min ex er uenig i... Han mener at da jeg valgte bort ham, valgte jeg også bort datteren hans.

[Anonym bruker]

Heisann!

 

Nei, du har selvfølgelig rett i at jeg ikke kan kreve noe som helst av ham hva gjelder datteren hans, noe jeg heller ikke har gjort. Jeg respekterer hans ønsker, men synes bare det er fryktelig vanskelig å forstå hvordan det skal kunne være bedre for barnet å føle seg forlatt av noen som har vært der så lenge hun kan huske. Vil ikke barnet da sitte igjen med en følelse av at jeg overhodet ikke har brydd meg om henne? Er det jeg frykter mest, at hun skal bli usikker på seg selv og sitt egenverd. Min ex mener det er egoistisk av meg å ønske å holde kontakten med henne, men min oppriktige mening, er at det ville være til det beste både for henne og meg å få holde kontakten og heller la kontakten bli mer sporadisk etterhvert dersom dette faller seg naturlig.

 

Slik at det er sagt synes jeg det er kjempefint at hun nå har en ny stemor som bryr seg om henne, og jeg er ikke i tvil om at dette er ei kjempebra dame. Jeg har forøvrig ingen intensjoner om å forsøke å komme imellom dem og ødelegge kontakten dem i mellom. Alt jeg vil er at veslejenta skal ha det bra. Hvis det er sånn at hun har det bedre uten å ha kontakt med meg, må jeg jo bare godta det.

[mamma til twins]

Jeg synes jo dette er en trist situasjon for deg, men det er jo ikke så mye du kan gjøre uten at eksen din er enig.

 

Det er vel ikke et ukjent fenomen at man bruker barna mot hverandre i forbindelse med samlivsbrudd. Finnes jo nok av mødre som nekter far å se barna, eller fedre som nekter å se barna... At og steforeldre opplever dette er vel ikke noen stor bombe, men trist er det.

 

Bare det at din eks sier at du valgte bort henne da du skilte lag med ham sier jo sitt. Jeg ville aldri straffet mine ekser ved å nekte dem kontakt med datteren min. Min datter er snart 9 år og skjønner meget godt forskjellen på å være kjærester og ikke. Hun hadde ikke noe problem med å skille mellom nåværende kjæreste og eksen min i en alder av 6 år. Barn skjønner mer enn vi tror, ikke mist er de veldig omstillingsdyktige.

 

Alt i alt så er dette noe som skal og bør skje på barnas premisser. Savner barnet stemor/stefar, hvorfor skal man da ikke la dem få pleie kontakten. Et barn lider også under samlivsbrudd, og tenke seg til noe så vondt som å bli nektet tilgang til en av de personene som har betydd mest for ham/henne. Det er rett og slemt slemt. Jeg har som sagt valgt å legge mine egne følelser til side for at datteren min skal få ha det bra. Hun er et lite menneske, et eget individ, som selv må få lov til å bestemme hvem hun vil være venner med.

 

Mange ord dette. Litt for engasjert på en sen mandags kveld. :-)

[Anonym bruker]

Ja, det er klart det er trist, en ganske håpløs situasjon egentlig.

 

Tenkte i begynnelsen at det sikkert ville gå seg til etterhvert, men har igrunn nå innsett at det ikke kommer til å skje. Synes igrunn det er rart om han skulle straffe meg med vilje også, hadde et veldig "rent" brudd hvis det kan kalles det. Greit nok at det var jeg som gikk, men han har da faktisk takket meg i ettertid for at jeg gjorde det. Vi hadde rett og slett vokst fra hverandre. Derfor skjønner ikke jeg hvilken interesse han skulle ha av å straffe meg for å gå fra ham, når han også mener det var til det beste at vi flyttet fra hverandre.

 

Får vel bare slå meg til ro med at ting er som de er. Får heller prøve å kontakte henne når hun blir eldre (barn får jo ofte mobiltelefon i relativt ung alder nå...) og kan bestemme mer selv.

 

Tusen takk for all støtte lubine, setter stor pris på det

[*-*]

Jeg skjønner at du syns det er trist. men som du sier, det er ikke noen grunn til at eksen din skulle ville straffe deg heller. Så det kan jo faktisk hende at han gjør dette fordi han føler at det er best for barnet? Det må jo han som far få vurdere og gjøre det han tror er best. Jenta har vel også kontakt med sin egen mor, så det er mulig at det rett og slett kan bli litt mye for henne?

 

Jeg syns det virker rart at du ikke skal ha noe kontakt med henne når du har kjent henne så lenge, men kan jo være en grunn. En litt annen ting, men noe av de samme mekanismene - vi sa klart fra til mor til mine stebarn på et tidspunkt at hun ikke skulle ringe eller ta kontakt med barna i de periodene de var hos oss, fordi vi så at barna ble så urolige av det. Hvis de spurte om å få ringe mor fikk de selvfølgelig det, men vi merket at de etterhvert syntes det var deilig å få lov til å være i ro på et sted og ikke bruke tid på å tenke på at de kanskje skulle/burde vært på et annet sted sammen med mor også. Den eldste hos oss sa det helt tydelig selv etter et par år, hun ønsket ikke se eller høre fra mor når hun var hos oss, hun ble bare urolig hvis mor 'stakk innom' stadig vekk.

 

Kan jo være noe av det samme? At far ser at jenta har for mange elementer, at hun trenger ro - og framfor alt at hun ikke har så godt av å bli minnet på det som ikke er lenger? Skjønner du syns det er synd at du ikke kan sende jule- og bursdagsgaver en gang, virker jo veldig rart. Men blir det mye for henne med mor og far i to hjem og gamle og nye steforeldre så skjønner jeg at de velger å kutte deg som eksstemor og ikke minne jenta på deg, ialllfall hvis hun ikke spør spesielt etter deg selv. Du er jo ikke i familien lenger.

 

Siden du ikke vet hva som er grunnen så syns jeg ikke du skal begynne å ringe henne på mobil når hun får det uten tillatelse fra far eller mor. Du sier jo selv at de får mobiler i ung alder. Ville tenkt at det var helt feil hvis du som eksstemor begynner å ringe en ni-tiåring på mobilen hennes mot foreldrenes vilje.

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror nok at han mener dette er til hennes beste. Jeg har også full forståelse av at jeg ikke er "stemoren" hennes lenger. Hadde jeg vært mindre involvert med henne enn det jeg har vært (hadde henne ca. 40% av tiden, faren hennes jobbet mye, og jeg hadde ofte ansvaret for henne alene), ville det ikke føltes så unaturlig å ikke holde kontakten med henne heller.

 

I følge eksen spurte hun masse etter meg i begynnelsen, men fikk ikke lov til å ringe el. Etterhvert nevner hun meg sjeldnere, og da i følge faren "kun når hun er sint på ham/samboeren hans, og ønsker å ramme dem". Jenta har også (igjen - i følge faren) fått problemer på skolen (noe hun ikke har hatt før), og i samspill med andre barn. Hun har til og med til tider vært voldelig mot barna i klassen. Det er altså tydelig at bruddet har gått hardt inn på henne, og alt jeg sier er at en mykere overgang (altså at hun fikk holde kontakten med meg, hvertfall så lenge hun selv ønsker det), kanskje ville vært lettere for henne? Faren hennes mener det beste for henne er å bare glemme meg. Vet ikke om det engang er mulig når jeg har vært en del av livet hennes så lenge, men hvis det er det som blir resultatet er det jo greit. Synes bare det er synd at overgangen for henne skal bli så brå.

 

Og nei, har selvfølgelig ikke planer om å ringe henne på mobilen i en alder av 9-10 år. Kan for det første ikke forestille meg at hun får mobil før hun blir hvertfall 13-14, og ville jo uansett ikke ringe henne helt plutselig uten å avklare det med foreldrene på forhånd.

[mamma til twins]

Nei uff... Dette hørtes ikke bra ut. Han straffer jo både deg og datteren sin ved å oppføre seg slik. Jeg ville aldri nektet min datter å ringe noen av sine venner/kjære.

 

Jeg har da uansett sagt mitt i denne saken. Du har all min sympati i denne saken, og jeg føler med deg.

[*-*]

Uff, det hørtes kjipt ut. Og jeg er enig med deg i at det ville være naturlig å holde kontakt etter så mange år. Synd hvis jenta tror at du ikke vil se henne for eksempel. Høres ikke ut som om jenta har det så greit.

Hvis du kjenner moren hennes så kan du evt spørre henne hva hun syns?

[Anonym bruker]

Har vært inne på tanken å kontakte biomor, sendte faktisk i fortvilelsen en (høflig) melding til henne før jul, hvor jeg spurte om det var greit for henne om jeg sendte jentas julegave til henne. Fikk aldri noe svar fra henne. Regner vel med at eksen har "snakket henne rundt", så er vel ikke mye å hente der heller virker det som. Vet også at eksen ville lagd et helvete dersom jeg prøvde å ringe biomor, så vil ikke gjøre det, da det muligens kan gjøre ting mye verre for lillejenta.

 

Er nettopp det jeg er redd for; at hun tror jeg ikke vil ha noe med henne å gjøre. I følge eksen hadde han funnet tegninger hun hadde laget av meg (noen måneder etter bruddet), hvor jeg og min søster (som hun også hadde et veldig godt forhold til) er fremstilt som monstre. Den eneste måten jeg kan greie å tyde dette på er at hun synes jeg er ond som bare har forlatt henne på den måten.

 

Nei, tror dessverre ikke hun har det så greit. Men er jo mulig at det går seg til hvis jeg bare holder meg unna som eksen ønsker. Kanskje greier hun faktisk bare å glemme meg og gå videre med sitt liv.

[Anonym bruker]

*HI* her...

 

Uff, at jeg aldri lærer...

I håp om å få lov til å sende ei lite bursdagsgave til frøkna, gikk jeg til innkjøp av en presang.

 

Sendte så en mail til ex, da jeg vet at de har flyttet, og spurte pent om jeg kunne få den nye adressa deres, slik at jeg fikk sende en liten bursdagsgave til frøkna. Hadde ikke tenkt å skrive navnet mitt på kortet (noe jeg også opplyste ham om), så om han hadde sagt det var fra noen andre, hadde det ikke gjort meg noe. Det viktigste for meg er at jeg vet med meg selv at jeg har gitt en liten ting til henne, som et slags "bevis" på at jeg ikke glemmer henne, og fortsatt er glad i henne. Tenkte jo at hun kanskje senere selv vil komme på å ta kontakt (vet jo at det ikke vil skje med det første, men hun blir jo eldre engang..). Svaret jeg får er at han ikke kan begripe hva det er jeg prøver å bevise, og ber meg vennligst la ungen være i fred.

 

Er så lei hele opplegget. Tror jeg gir opp. Er tydeligvis ingenting jeg får gjort med det uansett.

[Festis]

 

 

En ting jeg lurer på, hva er poengen med at gi barnet en gave hvis hun ikke får vite hvem den er fra?

 

Jeg er akkurat blitt singel men her vil far, heldigvis, la oss møtes videre. (Hvis det ikke blir rart for barnet, da trekker jeg meg)

Men hvis ikke jeg fikk lov at gi en gave med navnet mitt på så ville jeg nok ha droppet gaven.

Jeg kan ikke se hvordan det skal gjøre ting enklere for deg, gjennom at få gi den gaven?

 

Det virker som om far er veldig bestemt på dette og hvis jeg var deg så ville jeg kanske ha trekkt meg ut, for at så prøve om en stund igjen då ting har roet seg litt?

 

Håper det ordner seg for deg!

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har 5 stemødre. 4 av disse har bodd med min far over mange år. Jeg er i dag 28 år, og hadde aldri orket å måtte holde kontroll på alle disse sine bursdager, kjøpt julegaver til de, blitt kjent med nye stebarn o.s.v.

Jeg har holdt kontakten med henne som var stemor da datteren min blei født. Hun ble liksom litt "bestemor". Noe som gjorde at den nye kjæresten til pappa blir omtalt med navn. Mitt barn sin far har netopp gjort det slutt med sin flamme. Han har fått seg en ny igjen, og jeg tror det bare forvirrer min 7 åring at begge disse damene ønsker kontakt med henne.