Så gråt vi litt alle sammen...

[Attpåklatten :-)™]

For gutten som har vært hos oss i noen døgn nå, forteller at det har vært så sterkt å være her.... For varmen han ble møtt med, maten han fikk servert, samtalene vi har hatt og omsorgen han aldri har følt i livet sitt.

Det åpner også opp sårene hans, for familielivet han aldri har fått oppleve...for sviket fra foreldrene. Og tankene om hvordan livet kunne ha vært om de ikke hadde sviktet ham.....

 

Vi har grått, klemt og pratet....

 

Jeg tror disse dagene og hans historie har satt seg dypt hos alle her i huset.... Til og med fjortisen som er i sin egen lille egoverden har vært tankefull. Håper hun har lært noe om ydmykhet og takknemlighet. Jeg tror det.

 

Selv sitter jeg igjen tankefull og undrende......undrende over at det faktisk er barn som vokser opp på denne måten. Tankefull og ydmyk over å få lov å ta del i denne guttens liv. Han takket så nydelig når han skulle reise, takket for alt vi hadde gitt ham disse dagene. Og vi har ikke gitt noe annet enn åpne ører og åpne sinn. Vi har inkludert ham i familien og alle var enige om at neste jul skal han sitte rundt bordet sammen med oss om han vil:-) Det var det første begge jentene sa når han reiste.....

 

Så ber jeg til englene om at de beskytter ham fremover og hjelper han videre på veien han har valgt. Selv om alternativet er den han kjenner best dessverre.... Jeg tror på ham og skal støtte ham det jeg kan, sammen med familien min.

 

Atter en gang kjenner jeg en dyp dyp takknemlighet for å få lov å være akkurat meg....

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Så godt for han...Og få oppleve en familie som funker, må jo være spesielt for en som har opplevd såpass i løpet et forholdsvis kort liv.

 

Det er jo godt at han fikk føle det, at fjortisen kanskje ser utenfor skylappene og at dere fikk mye tilbake....

 

Livet er selvsagt ikke en dans på roser, og noen får føle det sterkere på kroppen enn oss andre.

Ha en fortsatt god kveld og jeg har forstått at med åpent sinn og åpen dør kommer man langt.....

[frøydis m/ 4]

Det er godt å åpne hjem og hjerter for ungdommene våre. Jeg tror det er fryktelig viktig at det finnes slike hjem. Både for dem som har hatt det så vanskelig som denne gutten dere har hatt besøk av, men også for våre egne barn som vokser opp i relativt ryddige familier. Jeg tror at som foreldre til ungdom har man en stor mulighet i å være noe for barnas venner fordi at det noen ganger kan være mye lettere å snakke med vennenes foreldre enn med egne. Andres foreldre kan nemlig være både kule og kloke, mens egne foreldre i en periode er ganske så teite....

[Gjest]

Så flott at dere tar i mot han slik og han føler seg hjemme hos dere.Dere virker som en kjempe flott familie :0)

Men det er en skremmende tanke vekker å lese om hvor vondt han har hatt det, lest det andre innlegget ditt,men rakk ikke svare deg...Stå på,og lykke til videre :0)

[Karomamma]

Stakkars gutt!! Tenk så mye det betyr at dere tar i mot ham!

Det er dessverre mange flere enn vi tror blant oss som har vokst opp litt annerledes... Det betyr noe enormt å være med noen som bryr seg

[♥Snulder]

Dere er en fin gjeng Attpåklatten!!! Og heldig er gutten som har fått komme inn i den lune varmen hos dere!!!

[Plutseliten :)]

Godt for han å få en helg med varme og mennesker som bryr seg og lytter. Det gir han styrke og selvfølelse fremover det,det å føle at han er verdt noe.

Og disse tenåringene våre trenger å bli minnet på innimellom hvor godt de har det

[Attpåklatten :-)™]

Ja, de gjør virkelig det:-)

 

Hatt en lang samtale med fjortisen her i dag og hun har tenkt mange tanker de siste døgn. Om hvor heldig hun er og hvor fælt det er at ikke alle har det like godt:-) Så det har gjort et dypt inntrykk....

 

Sen ettermiddag ringte telefonen til eldstedatter. Da var det han som ringte og som gjerne ville komme tilbake ikveld! Han er sykmeldt pga en motorsykkelulykke og venter på opptrening av rygg/nakke.

 

Så nå steker jeg store deilige boller og lager kakao. Så henter vi ham på toget om en liten time:-) Da skal han campe i kjellerstuen, med nyoppredd seng:-)

 

Jammen er det godt å kunne være tilstede for en som trenger det:-)

 

Og heldigvis har jeg verdens mest rause samboer, han sa før jeg hadde sagt ferdig setningen: Så klart han skal komme ikveld, om han vil!!!

 

Så her blir det å benke seg rundt kjøkkenbordet i kveld og kose oss med boller og kakao, og skravlings:-)