Mot "boka"; det er HAN som ikke vil

[Gjest calendulac]

Vi har et (i følge meg) dårlig sex-liv. Dvs sex kanskje 2 ganger i mnd hvis heldig. Han bedyrer å være fornøyd med det. Mine forsøk på å få ham med på leken er fåfengt hvis han ikke er "med" i utgangspunktet, og det er altså sjelden. Hvis han i utgangspunktet er "for sliten, bare ikke har lyst" etc etc er det ingenting i verden jeg kan gjøre for å få ham til å skifte mening.. Det er frustrerende, og jeg som kunne tenke med 1-3 ganger i uka kanskje føler meg unormal og føler stadig at jeg tilbyr ham noe fint som han ikke vil ha. Det er veldig kjipt å bli avvist, og umulig å ikke ta personlig.. Hvordan står til det til i stuene rundt her? Bare vi som er på ulik bølgelengde her?... Hva er lurt å gjøre?..

[Gjest]

Jeg og mannen din hadde nok hatt det trivelig sammen for å si det sånn:p Hehe...

[Gjest calendulac]

Hehe. Ja, hver gang jeg åpner en avis feks eller noen som helst form for litteratur virker det som om alle andre menn vil ofte og ditto kvinner vil sjelden, så da var det vel uflaks for meg at jeg valgte den ene mannen i verden som nesten aldri vil og er av motsatt type sjøl. Heldigvis matcher vi bra på resten.. Kanskje jeg kan knuse noen brett rosenrot i maten hans?

[Gjest]

Østers til middag?! Hehe...

[Gjest]

Vi hadde det problemet, min hadde ikke ork/gadd ikke legge sjel i det. Så sa jeg at så lenge han hadde fått meg til å love at jeg ikke skulle ligge med noen andre enn han for resten av mitt liv (vi er gift) så er det hans plikt å sørge for at han er den beste sexpartneren han kan være. Han begynte å trene (satt bare bak pc'en før) og fikk overskudd til å leve seg skikkelig inn i sex igjen, så nå er vi begge knallfornøyde. )

[Gjest calendulac]

Vi er også gift, og jeg er altså ikke fornøyd.. Men tror det er ekstremt turn-off for ham å tenke på at det er hans ansvar på noen måte. Holdningen er nok heller at "jeg er det jo uansett, sånn at når han en sjelden gang har lyst får han sex, for da vet han at jeg heller ikke "tar meg råd" til å avvise"..

[Gjest]

Det er ikke en holdning som virker veldig forenlig med ett langt og godt samliv. :-/

 

Selvsagt er det en "plikt" å gjøre sitt ytterste. Hvis han virkelig har lav sexdrive etter at han har prøvd alt for å hjelpe på den så er det noe annet, men dersom det er av manglende "effort" fra hans side så er det enormt egoistisk og lite respektvekkende. Hva om han plutselig bestemmer seg for å være noen som ikke liker å snakke om ting mer, eller som ikke liker å spise middag sammen med resten av familien? Du kan ikke gifte deg med noen og så forandre deg totalt og nekte å gjøre noe med det! Det er jo bare oppskriften på skillsmisse!

 

Selvsagt kan du klare deg leeeeenge med lite og dårlig sex, men klarer du det for resten av livet? Uten å få motvilje mot partneren din? Og er det rettferdig av partneren å kreve dette???