Sønnen min vil ikke i barnehagen mer...

[ZamZam]

*huff*

 

Blir så oppgitt, hver morgen når han våkner er det akkurat det samme.

"Nei, jeg vil ikke i barnehagen!" Så vil han ikke kle på seg, ikke gå i bilen osv..

I dag var det helt grusomt, han hylte å skrek helt til vi kom frem, men da var det greit.

 

Har prøvd å snakke med barnehagen om dette og sagt at jeg vil ha en mer åpen dialog for å finne ut hva som faktisk skjer. De sier på sin side at han har blitt uvenn med kjæresten sin og har begynnt å leke mer brutalt med guttene. ( de sloss og krangler for så å få en time-out)

Jeg tror at det kan være at han reagerer på hjemmeforholdene som ikke er topp, men samtidlig er det et eller annet i barnehagen som skjer siden han plutselig ikke vil dra. (har vært sånn siden vi begynte igjen etter nyttår)

Er det noen måte jeg kan hjelpe han? er det bare tull siden han er ok fra vi går inn i barnehagen og til vi kommer i bilen på vei hjem?

 

grurer meg til å hente han i dag fordi han er trøtt sliten, kommer til å være helt umulig, itillegg skal pappa på jobb i kveld også og kommer ikke igjen før i morgen noe han kommer til å protostere høylytt på.

 

[Bring_it_on!!:))]

Vet desverre ikke svarene på spm dine.. Men er barnehagene oppe i dag ?!?!

[Nit@™]

Tenker litt på at alle unger har jo perioder der de ikke vil i bhg, og perioder der de ikke vil hjem fra bhg. Kanskje det bare er ett slikt "nykk"?

Har det skjedd ting i bhg kan sikkert det utløse noe av det.

Hvor gammel er han? Har du prøvd å snakke med han om hvorfor han ikke vil?

Det at han ga seg når dere kom i bhg tyder vel litt på at det ikke stikker så dypt, tenker jeg. Ellers hadde han nok protestert mer.

Ikke lahan stresse deg om han setter i gang, prøv å være rolig selv om han setter seg på "bakbeina". Da skjønner han kanskje at det ikke biter på mamma så kanskje det går over?

[ZamZam]

Sist gang vi hadde en sånn periode var det virkelig et stort problem i barnehagen, han trivdes slett ikke med at andre skulle fortelle han hva han skulle og ikke skulle gjøre og i tilegg kom han ikke godt overens med de andre barna. ( jada, han var supermann, men da var visst gutta på fem år også mens min var 2,5 år... )

Da fikk ejg samme beskje ifra barnehagen ( det var en annen) at det var ikke noe problemmer med min sønn.. Han så ut til å trives, ikke noe de ikke kunne takle.. Fikk jo vite mye mer to-tre uker etterpå og satt igjen som det nautet... Jeg tvang han i barnehagen og det var det samme, fulle protester hjemme og ingenting i barnehagen, alt helt ok til vi kom i bilen så et helvete i noen timer etterpå, så samme leksa dagen etter..

Vil ikke i samme situasjon nå igjen.

 

Han blir fire år i februar og hver gang vi snakker om dette så sier han at han og han er slem, eller så har x en slått han, så er barnhagetanten slem og slik går det på..

Får jo vite senere at han evt har sloss med x eller at han har fått en time-out av læreren...

 

 

Begynner å gå tom for løsninger her for vi har hatt mange problemer med at han har mistet alt det stabile rundt seg da vi flyttet, han har mistet så å si alt han kjente og takler overgangen heller dårlig selv om vi flyttet i september..

 

Og til blekkspruten, jeg bor ikke i norge, men i et muslimsk land. Sønnen min går i barnehage hver dag unntatt mandag, fredag uke en og mandag,fredag og lørdag uke to..

 

 

[Fire småtroll]

Tror veldig mange barn har sånne perioder, og det kan være mange grunner til det... En grunn tror jeg kan være at de rett og slett går lei og kjeder seg der, særlig hvis de går i samme barnehage år etter år. Det er en grunn til at jeg er veldig for avdelingsbarnehage, da bytter de ihvertfall avd når de er tre år og kommer til nye voksne, ny barnegruppe og nye lokaler...

 

Sønnen min hadde en sånn periode i høst, synes ikke det var noe greit der, og sa han ikke ville leke med noen, bare leke alene osv.. Pratet endel med pesonalet og de sa han var litt rotløs om dagen, og gjerne søkte til de guttene som var litt eldre og ikke alltid like snille med han. De prøvde å jobbe litt med det, lagde litt gruppearbeider osv for å koble sammen barn som ikke hadde lekt så mye sammen før. Resultatet er at nå er det helt topp i barnehagen igjen, han har fått en ny bestekompis på sin egen alder og de har det helt topp sammen, de trengte bare litt starthjelp for å bli skikkelig kjent med hverandre..

[Bring_it_on!!:))]

Ahh.. Da skjønner jeg.. =)

 

Lykke til med den lille i barnehagen da.. =)

[Nit@™]

Hørtes ikke helt enkelt ut det der.

Tenkte på det med stabilitet.. Kan det være at han savner tid med deg eller pappa`n, har ikke du en "liten" også?

Bare tenkte at av og til får man ikke direkte melding i fra barna, men difuse ting som man ikke alltid forstår.

Kan det være at det har blitt mye stress for han med flytting osv?

 

Kanskje dere kan ta en time hver dag bare dere to? Ha hemligheter med pappa? Slik at han føler seg spesiel den stunde.

Mulig dere allerede gjør det.. Dette blir jo bare råd litt "ut i det blå".. Men om du tenker etter når det startet, skjedde det noe spesielt da? Du må jo kanskje ta det opp med bhg, at han kanskje ikke har det så bra selv om det ser slik ut på utsiden. Ikke alle uttrykker ting der og da, men det kan vise seg som sinne og frustrasjon f.eks etter bhg.

[ZamZam]

Det har blitt veldig mye for han ifjor sommer. Han fikk en ny bror i mars, pappa flyttet før oss i mai og jeg jobbet fra 6-22 hele sommeren for å bli ferdig med alt til vi skulle flytte. Han mistet alle vennene sine, hundene sine, huset sitt, pappaen sin, mammaen sin.

Selv om vi kom i september så har han ikke vært lett å ha med å gjøre til tider her.

 

Vi leker leker, spiller spill, leser bøker og prøver å gjøre noe hver dag, men jeg ser jo på han at det er noe som skurrer.. Vurderer å ta kontakt med psykolog for å hjelpe oss, hun har hjulpet et annet barn i klassen til sønnen min så kanskje hun kan hjelpe oss også, men der vil ikke mannen min.. Kanskje problemmer ligger hjemme, ( *hmmm kanskje vi ikke er feilfrie..) eller så kan det være en kombinasjon...

 

Huff det er tungt noen dager...

Kan ikke noen bare skrive hvordan oppdra en perfekt gentelmann så kan vi bare lese av den hvordan det gjøres.. HATER prøve og evt feile metoden...

 

 

 

 

[Nit@™]

Noen ganger er problemet at man henger seg opp i problemene. Har selv tatt meg i det. Jeg analyserer ut i fra ditt og datt, men hvis jeg derimot tenker som så at ja slik er det nå akkurat nå. Slakker på kravene og tar en dag av gangen så går ting bedre.

Forstår at det jo ble en stor omstilling for han, men unger er som regel ganske flinke til å tilpasse seg, som regel bedre en voksne i mange situasjoner.

Det med psykolog er kanskje ikke så dumt. Kanskje han åpner seg mere da?

Ja, man skulle hatt en bruksanvisning på disse små av og til. Slik en der problemløsninger sto på siste ark i heftet ;o)

"Hvis barnet ikke vil i bhg, slå opp på s 12 og følg anvisningen" ;o)

 

Håper du finner en løsning på dette. Slitsomt å ha det slik og grue seg til hver morgen.