Skal vi ta en sammenligning? Likestilling vs hjemmeværende?

[-Hengebuksvinet-]

Jeg delte permisjonen med mannen, faktisk tok han en større del av permisjonen enn jeg med minstejenta. Nå er begge i jobb, selv om han jobber mer enn meg. (Jeg jobber litt redusert i år, pga at han har en del reising med jobben i år).

 

Vi er helt likestilte, i hverdagen. Han gjør omtrent like mye i hjemmet som meg (selv om jeg rent subjektivt føler at jeg gjør mer), følger opp barna på en super måte, er som regel først oppe i helgene og ber meg om å slappe av om jeg er sliten en dag.

 

Har et par veninner og bekjente som har vært hjemmeværende til barnet har vært tre år. Der har mennene latt samboer/kone tatt det aller meste av både ansvar og gleder ved barna, og vært litt at den typen som sitter i sofaen og kommanderer. Ser at maktballansen også ofte blir litt feil, når en av partene er avhengig av å "få lommepenger" av den andre.

 

Er jeg helt på jordet her, eller ser andre de samme tendensene? Selv er jeg mer for at en eller begge kan jobbe redusert. Det ideelle hadde vært om både jeg og mannen kunne ha jobbet 60-70%. Noe vi etterhvert vil ha økonomi til ;-)

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

DU er så på jordet som det går ann å bli. Vi hadde ikke hatt råd til at mannen min skulle jobbet redusert da han tjener mye mer en hva jeg ville gjort. Men vi har råd til at jeg går hjemme. Faktisk får vi mindre igjen hvis jeg skulle jobbet.

 

Mannen min er utrolig, han er veldigt flink til å hjelpe til i huset=) Selvfølgelig gjør jeg litt mer enn han, men jeg er jo hjemme på dagene. Men jeg gidder ikke bruke dagene på å gjøre masse husarbeid fremfor å ta hand om barna mine. Han er utrolig flink med barna og de savner han veldig når han er på buisnessreiser.

 

Og han er virkelig ikke en som kommanderer, det er snarere jeg som spør han å gjøre ditt eller datt. For jeg er hjemme å ser at det trengs.

 

Og nei jeg får ikke lommepenger av mannen min, jeg har i hvert fall kontantstøtta. Men nå er det ikke noe som heter dine/mine penger her. Her er det våres penger.

[solstråle69]

Jeg har selv valgt å være hjemmeværende i 2 år, men har absolutt ikke en mann som sitter i sofaen og kommanderer! :-) Vet ikke om du generelt er helt på jordet, men det stemmer ihvertfall ikke hos oss! :-)

[Gjest MyIian]

Jeg forstår ikke hvorfor dette temaet er så interessant hver 30 dag.

Noen går hjemme... (meg bl.a) og føler seg ikke mindre "verdt" om jeg skal si det sånn.. Mens andre er avhengig av å gjøre andre ting enn å gå hjemme..

 

syns folk drar det litt langt når de kaller folk forkastelige fordi de sender barna i bhg. med sitater som "ikke vil oppdra barna sine" etc.. og at folk som sender barna i bhg. mener de som går hjemme blir dumme og lavpanna..

 

herregud sier jeg bare..

[~~DoraDora~~]

Det viktigste er barna...ikke oss foreldre.

 

Barna hadde hatt best av å ha i hvertfall en av foreldrene hjemme hos seg...mest mulig..og lengst mulig frem til skolealder. Så lenge foreldrene er oppegående da.... og ikke har satt hjernen sin i hvilemodus og ungene går på sjølstyr ;-)

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Hehehe, der fanga du hele saken i et nøtteskall.

[Loglady]

Likestilling virker ikke å være et veldig populært, eller gjennomtenkt, ord for enkelte her inne.

Det faktum at det er flest kvinner enn menn som er hjemme, nettopp fordi mannen tjener best, forteller visst heller ingenting om likestillingen her til lands. Pussig.

[Gjest MyIian]

Hvorfor er det best for barna å være hjemme? Mange barn kjeder seg f.eks hjemme. Noen vil bare hjem.

 

Det er vel egentlig opp til hver og en familie.. For noen barn er det nemlig ikke best å være hjemme..

[Hønemor&guttaboys]

Det der stemmer ikke for oss, iallefall.

Jeg er hjemmeværende, på tredje året. Mannen min var student da vi fikk førstemann, nå er han i 100% jobb. Jeg steller hus og heim fra 7 til 4, mens han er på jobb, og har stort sett middagen ferdig til han kommer inn dørene. På ettermiddagene vil jeg kanskje si at han gjør litt mer enn meg, han er super!!

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Hehe, ja den lønnen skulle vi gjort noe med. Men min og mannens forskjell i lønn beror vel mest på at vi har hatt helt forskjellige arbeid med ulik lønnsnivå. Og så drar mannen min in så mye penger til jobben sin, at han har fått forhandlet seg til en helt utrolig lønn=)

 

Men jeg kan jo si at her hadde jeg og ikke mannen vært hjemme uansett om jeg hadde tjent best. Så lenge vi hadde klart oss på hans lønn

[tre små...]

det beste hadde sikkert vært om begge kunne jobbet deltid. men mannen min har ikke mulighet til det. det er 100% eller ingenting.

jeg har mulighet til å jobbe alt fra ingenting til 100%. dessuten tjener mannen ganske mye mer enn det jeg ville gjort om jeg hadde jobbet 100%.

 

men mannen jobber borte så er hjemme mye mer enn han er på jobb og har da mulighet til å være med barna hver dag i en lang periode. da gjør han minst like mye husarbeid som meg feks. og er flink med barna. så slik vi har gjort det var det beste for oss. han kunne ikke jobbet mindre uansett.

[Gjest]

Spørs hvordan man gjør det. Vi er likestilte selv om han jobber og jeg er hjemmeværende nå. Jeg trenger aldri å spørre om penger siden vi har full tilgang til hverandres kontoer og felles økonomi.

Når han er hjemme så deler vi oppgavenem både barnestell og husarbeid og snekring for den del.

 

PÅ sikt skal vi jobbe for oss selv..det er målet vårt :-) Og da styrer vi alt selv :-)

 

Målet her er at begge parter skal få like mye tid hjemme..så der er vi enige..men akkurat i den fasen vi er i nå før vi får bygget oss opp så har hans best mulighet for å tjene mer siden det er mye overtids arbeid og bedre betalt i hans yrke enn for min del :-)

 

 

 

[Loglady]

Du understreker dermet at HI's innlegg er svært relevant.

[Mrs. Bouquet]

Vi er da virkelig likestilte selv om han jobber og jeg er hjemmeværende, vi har bare forskellige oppgaver!